Jente ligger på ryggen og ser opp i taket. Svart-hvitt-foto.Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hvordan påvirker en oppvekst med strenge normer egen seksualitet senere i livet?

Nancy Lystad Herz’ masteroppgave undersøker hvordan sterke begrensninger og ærbarhetsnormer i ungdomstiden påvirker unge minoritetskvinners forhold til seksualitet senere i livet.  

Hvordan påvirker utforskningen av seksualitet i en krysskulturell kontekst kvinnenes opplevelse når de møter friere rammer senere i livet?  

Krysskulturell påvirkning

I sin masteroppgave så Herz på hvordan kvinnenes forhold til seksualitet utvikles i den krysskulturelle konteksten de lever i. Normer og regler fra både den kulturen kvinnene kommer fra, og den de lever i nå, påvirker hvordan de ser på og håndterer seksualitet og intimitet. Individet får et veldig bevisst forhold til seksualitet – lite er overlatt til tilfeldighetene. 

Intervjuet åtte kvinner

I forbindelse med oppgaven intervjuet Herz åtte minoritetskvinner i alderen 19-26 år. Felles for disse kvinnene var at de hadde vokst opp med tydelige og til dels strenge normer for seksualitet og intimitet. Intervjuene viste at deres følelse av frihet og eierskap til egne valg og historie var viktigere enn selve de seksuelle handlingene eller å ha en partner. 

Strenge normer kan får stor betydning senere i livet

I oppgaven identifiserer Herz fire dominerende seksuelle skript som reflekterer hvordan disse kvinnene forholder seg til normer og begrensninger de vokste opp med. I denne sammenhengen betyr «skript» de tankemønstrene eller sosiale reglene folk følger når de utforsker og viser sin seksualitet.

Disse inkluderer: 

  • «Skamfullhetsskriptet» der seksualitet oppleves som skamfullt og ikke angår individet. 
  • «Skjønnhetsidealskriptet» som påvirker deres følelse av tiltrekning og eierskap over egen seksualitet. 
  • «Grenseløshetsskriptet» som kan oppstå når de får friere rammer, men sliter med å sette grenser. 
  • «Selvstendighetsskriptet» der individene søker større eierskap over sin egen seksualitet og kropp.

Herz understreker at det er et mangfold når det gjelder ønsker, begjær, muligheter og begrensninger, og ikke minst handlinger blant kvinner med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn.

Grovt sett kan det likevel sies at begrensninger tidlig i livsløpet kan bidra til å plassere individets forhold til seksualitet i ytterpunktene. Enten opplever de at seksualitet ikke gjelder dem i det hele tatt, eller så prøver de «alt» for å eie sin egen kropp.

Nancy lystad herz

Veien mot økt selvstendighet

Herz påpeker at veien mot økt selvstendighet er utfordrende og innebærer forhandlinger og kamper. Dette er spesielt tydelig når det gjelder å balansere ulike kulturelle normer og forventninger. Hun fremhever samtidig betydningen av å forstå at individets forhold til seksualitet er komplekst og ikke bare avhenger av normer i oppveksten og valg i voksenlivet.

Betydningen av krysskulturelle erfaringer

Funnene gir likevel innsikt i hvordan krysskulturelle erfaringer former individets forståelse av seksualitet og intimitet. De understreker også behovet for å anerkjenne mangfoldet av opplevelser og strategier som unge minoritetskvinner bruker for å håndtere kompleksiteten i sine liv. 

Selv mener Herz at det krever noe mer av individet å handle ut fra sine egne ønsker og begjær, og kreve eierskap over egen seksualitet i en krysskulturell kontekst, blant annet fordi det ikke finnes en «mal» å gå ut fra.

Felles er likevel at strenge normer i oppveksten fører til at individet får et veldig bevisst forhold til seksualitet – lite er overlatt til tilfeldighetene.

nancy lystad herz

Fakta om masteroppgaven

Nancy Lystad Herz var tilknyttet Voldsprogrammet ved NOVA, OsloMet, i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven sin «Alt handler ikke om sex, men om å gjøre det man vil». Hun leverte sin masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo høsten 2023. 

Les hele masteroppgaven på duo.uio.no 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *