Av Birna Gudmundsdóttir og Jonas Bae Nesset  

En bibliotekar skal ikke bare ha informasjonskompetanse, han skal også kunne lære bort disse ferdighetene (Johannessen, 2017, s. 89). Men hva er egentlig informasjonskompetanse? Generelt sett kan man si at «begrepet peker til kunnskaper, ferdigheter eller forståelser folk behøver for å finne frem til, evaluere eller ta i bruk informasjon» (Bøyum et al., 2017, s. 124). UNESCO sin definisjon er noe mer omfattende da den tar for seg at man skal kunne definere og beskrive informasjonsbehovet sitt, ha evnen til å formidle det man finner, samt ha nødvendige IKT-ferdigheter til informasjonssøkeprosessen (Carlsson, 2018, s. 33).  

Begrepet informasjonskompetanse kan forstås på ulike måter. På den ene siden framstår det som et sett med generelle ferdigheter som er nyttige i enhver sammenheng. Andre argumenterer for at det å inneha informasjonskompetanse alltid er situasjonsbestemt, og må relateres til spesifikke forhold og omstendigheter (Pilerot, 2018, s. 82).  

Disse forståelsene av begrepet informasjonskompetanse kan gi ganske ulik tilnærming til hvordan undervisningen bør foregå, og hvilken grad av deltakelse som kreves av bibliotekaren. I den ene enden legges det vekt på allmenne generiske kunnskaper som presenteres uten kontekst, mens i den andre enden deltar bibliotekaren mer aktivt med å identifisere studentenes informasjonsbehov og hjelper dem med å identifisere relevant, fagspesifikt innhold (Bøyum et al., 2017, s. 129). Ifølge Pilerot (2018, s. 82) har en generell undervisning av informasjonskompetanse vist seg å være problematisk da «… generellt hållen undervisning för IK kan vara svår för studenterna att relatera till och den riskerar därmed att te sig irrelevant.» 

Hvordan skal man så lykkes med undervisningen av informasjonskompetanse? Basert på studentevalueringene av et slikt kurs er følgende viktig for suksess: At kurset er godt integrert i øvrig undervisning, eksemplene er relevante, at kurset inneholder både teori og praksis hvor studentene får øve på det de har lært og, sist, men ikke minst, at man slenger på litt humor som virkemiddel (Løkse, 2010, s. 1)  

Referanser

Bøyum, I., Gullbekk, E. & Byström, K. (2017). «Et helt nytt ‘mindset’?»: Informasjonskompetanse og tverrfaglighet i bibliotekenes undervisningsoppdrag. A. Anderson, C. Fagerlid, H. Larsen & I. S. Straume (Red.), Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring (s. 121–146). Cappelen Damm Akademisk. 

Carlsson, U. (2018). Medie- och informationskunnighet (MIK) i den digitala tidsåldern: En demokratifråga -Kartläggning, analys, reflektioner. U. Carlsson (Red.) Vad är medie- ochinformationskunnighet (MIK)? Praktik, kunskapsområde, policy (s. 29–35). Nordicom. 

Johannessen, H. (2017). Media and Information Literacy in Higher Education. S. Ingvaldsen, D. Oberg (Red.) Teaching Source Criticism to Students in HigherEducation: A PracticalApproach (s. 89–105). Elsevier Science & Technology. https://doi.org/10.1016/B978-0-08-100630-6.00006-0 

Løkse, M. (2010). Undervisning i informasjonskompetanse: Hva gjør vi og hva synes studentene?. Nordic Journal of Information Literacy in HigherEducation, 2(1). https://doi.org/10.15845/noril.v2i1.48 (Lenker til en ekstern side.) 

Pilerot, O. (2018). Vad vi talar om när vi talar om MIK och informationskompetens. U. Carlsson (Red.) Medie- OchInformationskunnighet I Den DigitalaTidsåldern – En Demokratifråga. (s. 81–83). Nordicom.