Skrevet av Tristan Jørgensmoen Åsvestad og Kamilla Wesenberg
I dagens internettsamfunn er vi omgitt av mer informasjon enn noen gang i historien, og i en slik overflod er det også lettere enn noen gang å spre falske nyheter og misvisende påstander. Det kan være lett å bli kritisk om en kommer over informasjon en ikke er enig i, men samtidig kan det være like lett å bli lurt om informasjonen samsvarer med ens eksisterende syn. Både feilinformasjon og desinformasjon kan være skadelige om en ikke kan skille dem fra fakta.
Vi ser stadig at det å være i stand til å se på en kilde med et kritisk blikk er viktigere enn noen gang, men at kunnskapen om dette mangler. I PISA-undersøkelsen fra 2018 kom det frem at elever har hatt varierende undervisning i kritisk nettlesing (Jensen et al, 2018, s. 17). Så hva kan en egentlig gjøre?
Gjennom skoletiden ble mange av oss fortalt at Wikipedia ikke dugde som kilde, men sjelden hvorfor, eller at selv wikipedia-artikler har egne kildelister. Går man videre og ser på disse kildene kan de være en glimrende ressurs, om man vet å utøve kildekritikk. En god fremgangsmåte er ‘The Five Ws’: “Who; What; When; Where; Why.” (Johannesen, 2017).
Hvem er avsenderen, og kan vi stole på dem? Har de skrevet om emnet tidligere? Er de tilknyttet en institusjon? Er de sitert av andre forskere, og hvordan er de omtalt?
Hva er det faktisk snakk om? Er det en akademisk artikkel eller en tweet? Er artikkelen fagfellevurdert, eller er den full av grunnløse påstander uten en kilde i sikte?
Når er informasjonen fra? Er den fremdeles relevant? Er kilden kanskje utdatert, eller er den det nyeste som er skrevet?
Hvor er informasjonen publisert? Hvem som helst kan lage en blogg eller et røvertidsskrift, mens utgivere av pålitelig opphav er langt sjeldnere.
Og til sist, Hvorfor er teksten skrevet? Er basen et genuint ønske om å opplyse, eller forsøker utgiveren å selge en idé eller agenda? (Johannesen, 2017).
Og, som de sier, “when in doubt, follow the money”. Hvem har noe å tjene på informasjonen i kilden? Er en artikkel om ‘hvorfor olje ikke egentlig er så farlig for miljøet som det påstås’ like pålitelig om forfatteren har tilknytning til et oljeselskap?
Slik konstant årvåkenhet kan kanskje ta litt ekstra energi, og kan ved første øyekast se ut som det gjør søkeprosessen unødvendig lang, men alternativet kan ha langt større konsekvenser.
Kilder
- Jensen, F., Pettersen, A. Frønes, T. S., Kjærnsli, M., Rohatgi, A., Eriksen, A. & Narvhus, E.K. (2019). PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.
- Johannessen, H. (2017). Teaching Source Criticism to Students in Higher Education: A Practical Approach. Agder University Library, Bergen. Hentet 21.10.2020 fra https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B9780081006306000060 (Lenker til en ekstern side.) DOI: 10.1016/B978-0-08-100630-6.00006-0
2 kommentarer om “Å spre eller ikke spre falsk informasjon; Kildekritikk i 2020”
Dere har et svært aktuelt tema, med en god innledning, og det er tydelig at dere har satt dere inn i problemstillingen. I tillegg kommer dere med gode eksempler på hvordan problemstillingen kan løses. Bra fokus på «The Five Ws», som er etterfulgt av relevante spørsmål, som kan hjelpe søkeren å tenke mer kritisk.
Takk for et interessant blogginnlegg! Dere spør hva en kan gjøre for at elever skal få en bedre opplæring i kildekritikk, og gir god oversikt over de fem kontrollspørsmålene som det er viktig å veilede elever i. Det kunne vært interessant å reflektere rundt om det er noen av disse punktene som er mer relevante i en undervisningssammenheng enn andre, og drøfte hvorfor vi mener det er viktig at elever forstår verdien av å stille slike spørsmål til tekster de leser.