Bibliotekaren som veileder – det etiske ansvaret

Av Vivi Renate Petersen og Shafia Jabeen Iqbal

Bibliotekarens status i samfunnet har lenge vært solid. Publikum anser oss som svært pålitelige, sannsynligvis fordi vi ikke har noe å vinne på å manipulere brukerne av biblioteket. Som bibliotekarer må vi forholde oss til mange brukergrupper og personligheter. Så hvilke etiske problemstillinger kan oppstå når vi skal veilede brukerne? 

Ifølge Sidsel Tveiten så innehar veiledere en kompetanse, og en maktposisjon, som kan få personen de skal veilede til å komme med privat og personlig informasjon som de i utgangspunktet ikke ønsket å dele (Tveiten, 2019, s. 19). Det er tross alt lett å la seg rive med når veilederen er både dyktig og engasjerende. Tveiten sier videre: «Det er derfor viktig for veilederen å være bevisst sitt etiske ansvar» (s. 19). Kanskje vi bibliotekarer bør ta dette til oss, og unngå å ha en for personlig tone når vi skal veilede. Vi kan, i verste fall, risikere at brukeren ikke tør å komme tilbake til biblioteket. Det er heller ikke alle som er komfortable med å oppsøke hjelp, og det kan gjøre veiledningen utfordrende for begge parter. Fagkompetanse er derfor ikke alltid nok for å bevare tilliten til bibliotekarene. Vi bør være så gode menneskekjennere som mulig, og tilpasse oss hver enkelt bruker.

Vi kan ta utgangspunkt i å vise empati og forståelse, når vi skal tilpasse oss brukerne (Bodaghi et al., 2016, s. 87). Da kan vi møte dem fra deres ståsted, og skape en trygghet i å spørre etter hjelp. Det vil minske usikkerheten i møtet med oss. Med gjensidig respekt kan vi unngå å gjøre etiske feil når vi veileder. Universitetet i Malaysia har kartlagt hvordan dette kan forekomme. Her har de gjennomført en undersøkelse basert på brukere med synshemninger (s. 89-90). Studiene legger vekt på hvordan bibliotekaren fremstår for denne brukergruppen, og bruken av tonefall er derfor viktig for å fremstå imøtekommende. På grunn av synshemningene, bør bibliotekaren tilnærme seg de og ikke motsatt. For disse brukerne vil det vise empati for deres situasjon, og en forståelse for deres behov (s. 90-91). Bibliotekaren vil da være bevisst sitt etiske ansvar.

Referanser:

Bodaghi, N., Cheong, L.S., Zainab, A.N. (2016). Librarians Empathy: Visually Impaired Students’ Experiences Towards Inclusion and Sense of Belonging in an Academic Library. Journal Of Academic Librarianship, 42(1), 87-96. https://doi-org.ezproxy.oslomet.no/10.1016/j.acalib.2015.11.003 (Lenker til en ekstern side.) 

Tveiten, S. (2019). Veiledning – mer enn ord (5. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

En kommentar om “Bibliotekaren som veileder – det etiske ansvaret

  1. Fint blogginnlegg. Dere kommer med eksempler fra pensum som dere utdyper med egne kommentarer og eksempler, og det er veldig fint. I tillegg er det flere avsnitt som gjør at det er behagelig og enkelt å lese teksten. I innledningen skriver dere en grunn til at publikum anser bibliotekarer som pålitelige, men dere begrunner ikke dette og skriver heller ikke noe mer om det. Vi hadde også likt å se flere eksempler på brukergrupper og hvordan man skal forholde seg til dem, men vi vet også at man måtte holde seg kort i dette blogginnlegget.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *