Av: Emily Grothen & Christoffer V. Smedaas

I kapittelet Voksnes læring og kompetanse av Christin Tønseth og Sigvart Tøsse leser vi at ideen om demokrati økte utover 18-1900-tallet og det motiverte tiltak for voksnes opplæring. For å kunne ta del i demokratiet, måtte man være en opplyst borger (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 18). Gjennom kompetansebygging skulle man ta del i samfunnet, som arbeidskraft og som del av demokratiet. Voksnes opplæring har derfor blitt sett på som noe annet enn det ordinære skole og utdanningssystemet (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 19). En opplæring som har foregått på andre arenaer.  I dag ser vi på læring som noe som foregår hele livet igjennom. Vi skiller mellom ordene undervisning og læring. Undervisning foregår i en spesiell situasjon som et klasserom, mens læring er noe som foregår over alt og hele tiden (Tønseth & Tøsse,  2011, s. 24).

Wittek skriver i Sosiokulturelle tilnærminger til læring at hva vi ser på som viktig og produktiv kunnskap, har endret seg og vil fortsette å endre seg i takt med samfunnets utvikling (Wittek, 2014, s.134). Læring er mediert, det betyr at vi lærer og utvikler oss gjennom sosial og kulturell deltakelse og ved å benytte de mulighetene som knytter seg til de kulturelle verktøyene (Wittek, 2014, s 135, ). Det betyr at vi både tar i bruk kunnskap som er skapt før oss av tidligere generasjoner og at vi bruker for eksempel språk for å formidle kunnskap. Læring er ikke noe som kun skjer på skolebenken, men også i det sosiale liv. 

I dag ser vi at skillene mellom jobb og fritid er visket ut. Det påvirker også vårt syn på læring og kompetanse. Utdanning og opplæring har blitt en vare som konsumeres, skriver Tønseth og Tøsse (2011). Opplæring og utdanning har blitt noe vi investerer i og som vi utvikler livet gjennom. Kunnskap brukes ikke kun i arbeidslivet, men har også blitt en stor del av vårt sosiale liv. Siden skillene mellom jobb og fritid er flyktige, kan vi se på utdanning som en fritidssyssel. Vi kan for eksempel fordype oss i en bok om seiling og øke vår kompetanse. Denne “utdanningen” kan igjen bli lagt til under CV’en som en interessant og annerledes ferdighet som vi innehar og som kan gjøre oss interessante for arbeidslivet. Synet på voksnes utdanning har gått fra konkrete ferdigheter til mer fokus på personlig utvikling. 

Litteraturliste 

Tønseth, C & Tøsse, S. 2011. Voksnes læring og kompetanse. Tøsse, Sigvart (red.), Kapittel 1, (S 17 – 33). Oslo. Gyldendal Akademisk. 

Wittek, L. 2014. Pedagogikk: En grunnbok. Wittek, Line (red.), Sosiokulturelle tilnærminger til læring, (s 133-148). Oslo, Cappelen Damm Akademisk.