Av Noah Jensen & Bianca Emilia A. Fjellstad.
Undervisningsplanlegging handler om hva, hvorfor og hvordan man skal lære, enten det er i en barnehage, eller på et datakurs i det lokale biblioteket. Mennesker lærer på forskjellige måter, det som fungerer for noen, fungerer ikke for andre. Det er her undervisningsplanleggingen kan bidra.
Vi har flere modeller som kan hjelpe oss, men vi ser nå kort på Den didaktiske relasjonsmodellen. Modellen tar for seg en rekke punkter man bør tenke på i undervisningsplanlegging (Sandvoll & Allers, 2014). Disse punktene er elev, mål, rammer, arbeidsmåter, innhold og vurdering. I tillegg mente Hansen (2017) at medievalg var et viktig punkt å tilføye modellen for å ta hensyn til dagens teknologiske utvikling.
Ved å ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen med planlegging, kan man øke sjansene for at elever får mer ut av undervisningen, ved å ta hensyn til forutsetninger og tenke over arbeidsmåter og innhold.
Men hva med i biblioteket? Bibliotekarer har mange hatter, og en av disse hattene er formidler av kunnskap, slik som en lærer. Den bibliotekdidaktiske trekanten er en undervisningsmodell med tre hovedpunkter som bygger på folkebibliotekets pedagogiske arbeid i samfunnet; å formidle, veilede og fasilitere for innbyggerne. (Hansen, 2017).
Det første punktet er formidling av kulturinnhold som kurs og foredrag, litteratur, og andre arrangement, for å gi innbyggerne et grunnlag i kulturen slik at de kan ta stilling til det som foregår rundt en i samfunnet.
Det andre punktet er veiledning, hvor biblioteket skal kunne veilede brukere innenfor en rekke områder, som f.eks. IT-hjelp eller å finne spesifikke bøker.
Det tredje punktet er fasilitering. Her skal biblioteket være behjelpelig med å finne eller disponere møtesteder til brukere, som for eksempel rom, fellesskap, eller til og med serendipitet (Hansen, 2017).
Det kan være nyttig for alle i undervisningsroller å ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen, og for bibliotekarer spesielt den bibliotekdidaktiske trekanten. Vi tilegner seg kunnskap på forskjellige måter, og dette må tas hensyn til i undervisningsplanlegging.
Litteraturliste
Hansen, J. J. (2017). En teoretisk tilgang til bibliotekdidaktik. I C. Laskie (Red.), Biblioteksdidaktik (s. 49-79). København: Hans Reitzel.
Sandvoll, R. & Allers, M. (2014). Undervisningsplanlegging. I J. H. Stray & L. Wittek (Red.), Pedagogikk: en grunnbok (s. 307-320). Oslo: Cappelen Damm AS.
2 kommentarer om “Hvordan legge til rette for læring? En introduksjon til undervisningsplanlegging i biblioteket”
Hei dere! Fint blogginnlegg dere har skrevet, og med en treffende overskrift.
Dere har en god innledning som forklarer hva undervisningsplanlegging er. Dere kommer med gode eksempler til den didaktiske trekanten, men dere kunne gjerne slått sammen de fire avsnittene som handlet om dette, for de ble litt usammenhengende og oppdelt. De faglige referansene deres gjengis godt i teksten deres.
Svanhild Sønsteby Lund og Aina Louise Bøhle
Det er en veldig lettlest og fin tekst, men noen steder er det litt knotete formulert. I tredje avsnitt ville det nok hjulpet å dele opp setningen, og endret så det ikke sto “Ved å ta” to ganger i samme setning. Og i siste setning er det for eksempel brukt seg i stedet for oss.
Kildehenvisningen var ikke helt på plass. Sidetall skal stå i teksten, ikke referanselisten, og tittelen skal stå i kursiv.
Tema er inndelt på en god måte, så vi som lesere enkelt kan få god oversikt.