I renhetens tjeneste: Kjøkkenkluter i Norge 1860 og 1940

ingridha på 22. november 2021

Ingun Grimstad Klepp

Disktrasan på svensk, eller kjøkkenkluten på norsk, er en hardtarbeidende, mistrodd, misbrukt og oversett tjener i de tusen hjem. Å gjøre rent er, som vi har lært av Mary Douglas, å fjerne det som ikke hører
hjemme.1 Det vi bruker for å fjerne det som er på feil sted blir tilgriset. Ikke uten grunn at tørkerullen og engangskluter er populære. I dette kapittelet skal kluten løftes opp i forskningens lys. Jeg spør: Hvordan
har kjøkkenkluten bidratt til hevingen av standarder og praksis for renslighet i Norge? For å svare på det må jeg trekke inn hva vi vet om kjøkkenkluten og dens kulturhistorie.

Klikk her for å lese resten av kapittelet og se boka (kriterium.se).

Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask

lisbethl på 23. april 2020

Sammendrag

Rapporten diskuterer klesanskaffelser og vedlikehold i dagens Norge basert på en spørreundersøkelse om bærekraftig forbruk. Respondentene rapporterte at de hadde anskaffet i gjennomsnitt 23,5 plagg i løpet av det siste året. De yngste mennene 18-19 år og alle kvinner frem til 59 år anskaffer like mye klær. Menn anskaffer færre ettersom de ble eldre og de eldste over 60 år anskaffer minst. Kvinner derimot holder samme nivået, 28-29 plagg uavhengig av alder frem til den eldste aldersgruppen. Kvinnene over 60 år anskaffer noe mindre (totalt 20 plagg). De aller fleste (20,2 av 23,5) plagg kjøpes nye. Dette tilsvarer 86% av klærne. Det nest vanligste måten å skaffe klær er å få de som gaver med 2 plagg per person.

I gjennomsnitt er det mindre enn ett plagg per person som er kjøpt brukt (0,6), og tilsvarende mindre enn ett plagg som er arvet (0,7). Totalt utgjør dette 1,3 gjenbrukte plagg per respondent per år. De unge kvinnene mellom 18 og 29 år anskaffet størst andel av gjenbrukte klærne med 12%. Klesvask har stor påvirkning på miljøbelastning og utgjør en vesentlig faktor for klesforbrukets miljøbelastning totalt sett. Ikke overaskende og helt i tråd med tidligere undersøkelser vaskes det kroppsnære plagget trøye, oftere enn gensere, og ullgensere og ulltrøyer sjeldnere enn tilsvarende plagg i bomull. Forbrukere som er opptatt av miljø vasker sitt ulltøy sjeldnere enn andre. En tilsvarende sammenheng finnes ikke for bomull.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report discusses clothing acquisition and maintenance in Norway based on a survey on sustainable consumption. Respondents reported that they had acquired an average of 23.5 garments during the past year. The youngest men (18-29 years) and all women up to age 59 purchase the same amount of clothing. Men acquire fewer as they grow older and the oldest age group over 60 years acquire the least. Women, on the other hand, hold the same level, 28-29 garments regardless of age up to the oldest age group. The women over the age of 60 purchase somewhat less (a total of 20 garments). The vast majority (20.2 out of 23.5) garments are purchased new. This corresponds to 86% of the clothes. The next most common way to get clothes is to receive them as gifts, with 2 garments per person. On average, less than one garment per person is purchased used (0.6), and correspondingly less than one garment that is received as hand-me-down (0.7). In total, this represents 1.3 second-hand garments per respondent per year. The young women between the ages of 18 and 29 acquired the largest share of reused clothing by 12%. Laundry has a major influence on environmental impact and is a significant factor for overall environmental impact of clothing consumption. Not surprisingly and completely in line with previous research, the next-to-skin garments are washed more often than sweaters, and woolen undershirts and sweaters are washed less often than similar cotton garments. Consumers concerned about the environment wash their woolen clothes less frequently than others. A similar connection does not exist for laundering frequency of cotton.

The full report is only available in Norwegian.

Jul – pynt, gaver, klær og mat

lisbethl på 6. desember 2019

Annechen Bahr Bugge, Ingun Grimstad Klepp, Anita Borch, Alexander Schjøll, Kirsi Laitala og Vilde Anine Rydal Haugrønning

Sammendrag

I denne rapporten er det sett nærmere på hvilken betydning og rolle pynt, gaver, klær og mat har i juleritualet. Resultatene av spørreundersøkelsen viser at hvordan vi feirer jul er preget av stabilitet og relativt små endringer. De aller fleste deltar i julefeiringen. Syv av ti ga uttrykk for at julen hadde stor betydning for dem. Det respondentene satt mest pris på ved ritualet var det sosiale samværet, maten og måltidene og tradisjonene. Langt færre beskrev det kristne julebudskapet eller gavene som betydningsfulle. Samlet viser rapporten at den stemningen og det sosiale samværet som mange sier de setter pris på ved julen, nettopp skapes gjennom forbrukspraksiser som å kjøpe og lage gaver, vaske, rulle og stryke, bake, koke og steke, pynte og dekke bord, kle seg til høytiden, sette god mat på bordet og dele den med kjente og kjære. Rapporten viser dessuten at vi ikke bare er sammen, men også er sammen på en annen måte, en bestemt måte nokså annerledes enn i hverdagen.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report looks at the meaning and role of decorations, gifts, clothing and food in the Christmas ritual. The results show that the way we celebrate Christmas in Norway is characterized by stability and small changes. The vast majority of people attend the Christmas celebration. Seven out of ten stated that Christmas was important to them. Social gatherings, food and meals, as well as traditions, were the most appreciated by the respondents. Far fewer described the Christian Christmas message or gifts as important. Overall, the report shows that the atmosphere and sociality that many say they appreciate at Christmas is precisely created through consumer practices, such as buying and making gifts, washing, rolling and ironing, baking, cooking and roasting, decorating, dressing up for the holidays and sharing meals with known and loved ones. The report also shows that we are not only together, but also together in a different way at Christmas, a certain way quite different from everyday life.

The full report is only available in Norwegian.

Use phase of apparel: A Literature review for Life Cycle Assessment with focus on wool.

ingridha på 24. februar 2018

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp & Beverley Henry

Summary

This report presents a literature review of clothing use phase. The purpose is to support improved methodological development for accounting for the use phase in Life Cycle Assessment (LCA) of apparel. All relevant textile fibres are included in the review. However, the main focus is on wool. We ask whether the use of wool has different environmental impacts than clothes in other fibres. The report builds on a review of literature from the past 20 years. The review showed that clothing made from different materials are used, and reused in different ways. Wool is washed differently as it has about ten degrees lower washing temperature than the average laundry in Europe. Wool is also more likely to be either dry-cleaned or washed by hand than other textiles. Moreover, when dried, it is less likely to be tumble-dried.

When comparing the number of days between the washes of different types of clothes, we found that respondents were likely to use their woollen products about twice as long between washes compared to their equivalent cotton products. We also found that woollen products had a longer average lifespan and were more likely to be reused or recycled. There is a lot of research-based information available concerning the use and re-use of clothing, and we believe there are sufficient results available on which to base LCA studies. Furthermore, we believe that environmental tools that compare different fibres but exclude use phase provide misleading results. Including the use phase in fibre ranking benchmark tools will improve the rigour and accuracy of these tools for all fibres, compared to reporting results for fibre production only. However, we have also shown that there are several methodological, conceptual and empirical knowledge gaps in existing literature.

Click here to read the full report (researchgate.net)

Klesforbruk i Norge

lisbethl på 20. april 2016

Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala

Sammendrag

Denne rapporten gir en samlet gjennomgang av sentrale temaer omkring klesforbruket i Norge. Rapporten er skrevet for å danne grunnlag for en oppdatering av SIFOs Referansebudsjett innen klær og sko og samtidig gjøre kunnskapen om klesforbruk lettere tilgjengelig for alle interesserte. De enkelte kapitlene tar opp ulike sider ved forbruk av klær som har relevans for SIFOs Referansebudsjett. Vi diskuterer den totale mengden klær og klærs levetid, og går gjennom alle forbruksfasene fra anskaffelse, bruk i ulike anledninger, vedlikehold, gjenbruk og til avhending.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report compiles and summarizes the recent clothing and textiles research of SIFOand provides a comprehensive review of the key issues concerning clothing consumption in Norway. The report is written to form the basis for an update of SIFO Reference Budget of clothes and shoes and to make the knowledge of clothing consumption more accessible to all interested parties. The individual chapters address different aspects of clothing consumption which are relevant to SIFOs Reference Budget. We discuss the total amount of clothes and clothing life, and go through all consumption stages including the procurement, use indifferent occasions, maintenance, recycling and disposal.

The full report is only available in Norwegian.

Klippe, klipp, klippe: Kjønnsarbeidsdeling på frammarsj

lisbethl på 15. juni 2005

Ingun Grimstad Klepp

Innledning

I Norge er det stor enighet om at en endring mot et mer likestilt samfunn er ønskelig. I forskningen kan et slikt ønske om endringer være et problem, fordi det som burde ha skjedd, kan stå i veien for å se hva som har skjedd. Denne artikkelen skal handle om hvordan dette ønsket og forestillingen om endring kan være til hinder for å få frem materiale som viser noe annet.

Klikk her for å lese hele artikkelen (ojs.novus.no).

English abstract

It is a widespread conception that we are heading towards a society in which men and women share work and responsibilities more equally. Such notions of change that point in one direction, can obstruct seeing what is really happening. This article is based on questionnaire material. Studies were carried out to answer the question: Are there areas within household work where gender work sharing is increasing? The answer to this is yes. In this material, men have been more active in purchasing and manufacturing clothes and textiles, and in different kinds of household work in areas defined as ”outside” in the period before 1950. The discourse in the article concerns why this can be difficult to see, and why the material offers a less comprehensive answer to the question than desirable.

The full article is only available in Norwegian.

Fra rent til nyvasket: Skittent og rent tøy

lisbethl på 5. juni 2003

Ingun Grimstad Klepp

Summary

This report is an enquiry into why we wash clothes. What is it we expect when we place clothes in the washing machine? The most immediate reply must be that we want to have clean clothes. This is certainly part of the answer. But this alone does not explain either why we wash more than ever, or the manner in which we wash – and neither does it explain what is implied in the concept of ‘clean’. So what is ‘clean’ when “There is no such thing as absolute dirt” (Douglas 1997).

The material used to answer this question is drawn from various types of literature: handbooks, textbooks, surveys of washing customs, and guides on how to wash clothes. Another important source is the questionnaires sent out by Norwegian Ethnographic Surveys. A central assumption in answering this question is to look at what has been washed. Previously, washing clothes has been studied as a change in technology and time-use. But dirty and clean clothes have not formed part of these studies – with one exception: Eilert Sundt’s book on cleanliness in Norway. For this reason, the following report commences with a history of soiled clothes! Here, we trace the history of different types of dirty linen from Sundt’s study of Norway in the 1860s until the present day.

The report has given an answer to why we wash clothes, but it has not answered the question why it is we women who continue to undertake this task. The project From clean to newly-washed has not yet been completed. In subsequent work we will investigate why clothes-washing is one of the most women-dominated areas within the housework arena.

This article is written in Norwegian and you will find a link to it below.

Sammendrag

Rapporten undersøker hvorfor vi vasker. Hva ønsker vi å oppnå ved å legge tøyet i vaskemaskinen? Det mest nærliggende svaret er at vi ønsker å få tøyet rent. Og sikkert er dette en del av svaret. Men det forklarer verken at vi vasker mer enn før, eller at vi vasker annerledes – og det forklarer slett ikke hva som ligger i begrepet rent. For hva er rent når, som Mary Douglas uttrykte det, «there is no such thing as absolute dirt» (Douglas 1997:2).

Det materialet som brukes for å besvare spørsmålet er ulike typer litteratur: skikk og bruk- bøker, lærebøker, vaskevaneundersøkelser og litteratur med råd for klesvask. En annen viktig kilde er spørrelister sendt ut av Norsk Etnologisk Granskning (NEG). En helt sentral forutsetning for å svare på spørsmålet er å se på hva vi har vasket. Klesvask har tidligere vært studert som endringer i teknologi og tidsbruk. De skitne og rene klærne er ikke skrevet inn i denne historien, med ett unntak; Eilert Sundts bok om renslighetsstellet i Norge (Sundt 1975). Derfor starter rapporten med en skittentøyshistorie. I den forfølger vi ulike tekstiler som skittentøy fra hans beskrivelser av Norge på 1860-tallet og frem til i dag.

Klikk her for å lese hele rapporten (yumpu.com).

Fra eggvendte laken til festlig lapp på baken

lisbethl på 15. september 2000

Råd og teknikker for å økonomisere med tekstiler 1900 – 2000

Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Denne rapporten tar for seg endringer i omtalen av ulike teknikker for å økonomisere med tekstiler gjennom det 20.-århundre. Materialet til undersøkelsen består av 80 håndarbeidsbøker, samt noen tidsskrifter og dameblader. Analysen får frem når ulike teknikker blir beskrevet og hvordan de omtales. Teknikkene omfatter arbeid med å forebygge slitasje, ulike former for reparasjon, gjenbruk i form av omsøm og utnyttelse av filler, lapper og garnrester.

Utviklingen går fra et mangfold av tidkrevende og spesialiserte teknikker i begynnelsen av århundret mot færre og langt enklere teknikker mot slutten av århundret. Presentasjonen av teknikken endres også. Fra det å ta vare på alt til siste trevl syntes som en underforstått selvfølge, via at dette gis et moralsk innhold til en frigjøring fra både de økonomiske og de moralske begrunnelser for arbeidet. Teknisk vises dette i en endring fra vektlegging avavanserte og usynlige teknikker som gjorde det reparerte/omsydde plagget så likt det originale som mulig, til en vektlegging av teknikkenes mulighet til egne estetiske uttrykk. 1970-tallet er en glansperiode for dette arbeidet, noe som settes i sammenheng både med antimote, formingsideologi og en voksende fritidsideologi. Mot slutten av hundreåret forsvinner teknikkene for å økonomisere med tekstiler fra håndarbeidsbøkene. Men i bladene er det fortsatt en viss interesse for garderobeplanleggning og fornying av enkeltplagg.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

The objective of this report is to document the changes in the way different techniques for economising with textiles is referred to throughout the 20thCentury.The material for the study consists of 80 needlework books, in addition to some periodicals and ladies’ magazines. The analysis focuses when the different techniques are described relative to each other and how they are described. The described techniques include needlework for the prevention of wear and tear, different kinds of mending, recycling of textiles through re-sewing and the utilisation of rags, patches and left-over yarn.

The development goes from numerous time-consuming and specialised techniques at the beginning of the century towards fewer and far simpler techniques at the end of the century. The presentation of the techniques is also changing. In the earliest period utilising everything to the last rag seems like an implied matter of course. Later this kind of work is given a moral significance, and at last it is liberated from economic as well as moral reasons. Technically this development is shown through a change from stressing advanced and invisible techniques which made the mended or re-sewn garment as similar to the original as possible, to a stressing of the techniques’ potential for a unique aesthetical expression. The 1970s is the golden age for this kind of work, which can be explained both by “anti-fashion”, the new ideology of art education in the schools and by a growing ideology of leisure time. Towards the end of the century the techniques for economising with textiles dis-appear from the books of needlework. Yet in the magazines there is still a certain interest in wardrobe planning and renewal of garments.

The full report is only available in Norwegian.