Forfattere: Ingrid Haugsrud, Ingun Grimstad Klepp and Kirsi Laitala
Abstract
The impact of the fashion industry on the environment is undoubtedly size-able. In response, the last decade has seen various changes in the fashion industry landscape, from new digital technologies that enhance zero waste productions, the emergence of the digital platform economy, to the development of innovative materials. This Handbook captures key innovations within the fashion industry and brings together work from leading academics, but also practitioners in the field. Offering a comprehensive and global perspective, it covers core topics such as: technological innovations and their impact on sustainable fashion, alternative models of consumption, the circular economy, the role of activism and the future of sustainable fashion. With clear managerial implications, chapters uniquely supplement conceptual work with short practitioner-led case studies that bridge the gap between theory and practice, making this a valuable resource for students and researchers.
The conference will be organised on 13th and 14th of February 2025 in Helsinki, Finland and the conference venue is in the Main Building of the University of Helsinki, right in the centre of the town. They keynote speakers; SIFO’s own Ingun Grimstad Klepp will speak on «Product attachment in politics and wardrobes» and Professor Daniel Miller from University College London will be holding a talk about «What kind of person is a thing?». The talks will be held on Thursday the 13th and Friday the 14th respectively.
Programme can be found here (University of Helsinki webpage)
“And he don’t even care for clothes” sang Nina Simone i “My Baby Just Cares For Me”, og sangstrofen er starten på kapitlet “Clothing Care” I den rykende ferske og imponerende omfangsrike “The Palgrave Handbook of Sustainability in Fashion”.
Bidraget fra klesforskerne på SIFO bruker Nina Simone strofen for å diskutere sammenhengen mellom det å Care (det å bry seg – som vi videre bruker i denne artikkelen) om klær, mennesker og natur. Det finnes en kobling mellom Care som noe praktisk og hverdagslig som klesvask og klesreparasjon og den mer generelle følelsen av å ønske om å ta vare på noe. Bidraget spenner mellom å oppsummere kunnskapen om teknikker for Care av klær slik som vask, reparasjon, oppbevaring – og diskusjoner av forutsetninger for å Care om klær.
Ingrid Haugsrud er kapitlets førsteforfatter. I kapitlet brukes empiri fra hennes master i Mote og Samfunn fra OsloMet. Hun gjennomførte et garderobestudiet i 2016 med seks informanter i 20-årene og så på de 63 favorittplaggene som ble presentert. Dette var dermed klær som de brydde seg om (Cared for) i både praktisk og mental forstand. Disse nære bilder og eksempler bindes sammen av de to andre forfatterne, Ingun Grimstad Klepp, and Kirsi Laitala. Sammen har de to en lang rekke vitenskapelige publikasjoner om ulike teknikker for Care, slik som klesvask, reparasjon og bruken av klær der også det å gjenbruke klær i egen garderobe til nye formål inngår. På denne måten både oppsummeres kunnskap og relateres til diskusjoner som er viktige i dag slik som hva som kan skape endring – og forholdet mellom teknisk varighet og lenger levetid.
Kapitlet er et ektefødt barn av CHANGE prosjektet, med bruken av garderobestudier og spennet mellom diskusjoner om hvordan miljøbelastningene, altså mengdene klær som produseres, skal reduseres og empirisk kunnskap. Den er klar på at det hjelper ikke å få folk til å ta mer vare på klær, da det er bare om vi fikk mindre klær at vi ville tatt bedre vare på dem. For Ingrid er ikke bare kapitlet viktig fordi det henter opp og tilgjengeliggjør det viktige arbeidet hun gjorde i sin master. Det peker også frem mot hennes PhD i prosjektet med det samme navn: CARE. Å starte det året hun skal i gang med doktorgraden for alvor med en publikasjon på feltet, må sies å være en flyvende start.
Boken som helhet har vi foreløpig ikke lest, men vi må berømme dens brede anslag. Her finnes ikke bare miljøsiden av bærekraft, men også den kulturelle og sosiale aspekter, og her finner vi langt mer enn i de fleste slike bøker om klesforbruk og produksjon av klær og sko også utenfor Vest Europa og USA.
Vi møtes hos Norsk Tekstilgjenvinning på Pindsle, 3 km fra Sandefjord stasjon. Programmet blir omvisning på anlegget og presentasjon fra NTG, samt oppdatering fra Wasted Textiles-prosjektet.
Maks 15 plasser. For påmelding, send en epost til Jens Måge (jens.maage@sirknorge.no)
Ull og andre lokale fibre var på agendaen da Textile Fashion 2030 konferansen Textiles for prosperity i Borås gikk av stabelen. Workshopen på ettermiddagen diskuterte også tidvis at det ikke er prosperity i form av vekst, men prosperity for kloden og naturen som har presedens. Og at fremtidens fiber rett og slett er de vi velger å bruke.
Tekstilhøgskolan og deres Science Lab i Borås er alltid morsomt å besøke, dessverre var besøket litt kort og muligheten til å utforske deres Science Lab og ikke minst tekstilmuseet var begrenset, men interaksjonen med deltagerne ga en mulighet til å utforske fremtidige samarbeid. For Amazing Grazing var det et vindu ut i verden, for en bedre forståelse av regenerativt landbruk, da Nudie Jeans gikk inn i det samme landskapet, med sitt arbeid rundt bomull. Prosjektet Tekstilbonden fikk også et lite ‘fønster’ ut mot verden.
EUs tekstilstrategi var selvsagt på alles lepper, og svenske TEKO og ikke minst Naturskyddvärket hadde to presentasjoner som på hver sin måte åpnet noen nye perspektiver. Blant annet ble det som handler om mikroplast sett fra to forskjellige ståsteder. På den ene siden syntes TEKOs Ulrika Simonsson å forfekte at dette er løst innenfor PEFCR eller vil bli løst, på den annen siden presenterte Naturskyddvärket selve grunnen for hvorfor dette IKKE er løst i PEFCR.
Mikroplast og kompliserte verktøy
Slik vi forsto det, handler det om at mikroplast kommer inn i ‘end-point’ data, mens PEFCRs baseres på mid-point data, det er derfor mikroplast kun kan komme med i ‘tilleggsinformasjonen’, slik som biodiversitet. Derimot var Naturskyddvärkets Bjørn Spak sikker på at det seneste arbeidet med biogent karbon, som i regenerativt landbruk, vil på et eller annet tidspunkt snu opp ned på dataene som inngår i LCAene.
LCAer er kompliserte, og kompleksitet for SMEer var selvsagt et tema med både sukk og stønn, også i Borås. Heldigvis er dette et tema som begynner å få oppmerksomhet i Brussel: At kompleksiteten er såpass stor og databasen såpass kontroversiell at noe må gjøres. Det at SMEer skal trues av konkurs pga logistikk er noe EU ikke vil at skal bli resultatet av Tekstilstrategien.
Settingen, med de svenske tekstilbedriftsstørrelsene, hvor i det du kjører inn i Borås ser de ikoniske bedriftenes kontorer langs veien, er i seg selv en øyenåpner. Samtidig har svenskene en mer ukuelig optimisme for at teknologi skal redde oss. Heldigvis sa noen også ‘k’ ordet: Kapitalismen. Som en kontekst for det evige vekstparadigmet. På teknologisiden hadde FilippaK kommet langt med sitt The Fiber Traceability Initiative på ull, presentert av Stina Behrens i AxFoundation. Sustainable Fibre Toolkit utgave 3 presentasjonen tok oss inn i lunsjen, en tykk bok som medlemmer av TEKO kan få gratis.
Fortidens fibre i fremtiden
May Kahoushs foredrag handlet om hamp som fortidens fiber som burde få en større plass i fremtiden. Det er funnet bevis for var dyrket og brukt i vikingtider i Sverige, men på samme måte som i WOOLUME prosjektet, hadde de funnet nye anvendelser for hamp, blant annet for lydabsorberende paneler.
Etter lunsj var det workshop med tema ”Hållbara och circuläre materialval”, som – iallfall i den gruppen undertegnede deltok i – heldigvis landet på at det er best å bruke materiale til det de passer best til. Og heller se på de andre prosessene – hvor nødvendige de faktisk er – som innfarging. Tingvoll Ulls Olve genser som Tor Jacob Solberg prydet sluttbildet i min presentasjon, som kun bruker saueullens naturfarger for å lage mønsteret – hadde flere fått sansen for.
Olve-genseren fra Tingvoll Ull som ikke er farget, men bruker saueullens naturlige farger, imponerte i Borås.
Det var særdeles lite natur og utendørs liv på Helsfyr hotell i Oslo to lange novemberdager, men desto flere mennesker engasjert i forskning på og tilrettelegging for friluftsliv. Fra SIFO bidro vi med et foredrag Pakket i plast, som Kate og Ingun holdt sammen. Alle foredragene ble streamet og vi vil oppdatere dette innlegget med lenke til foredragene så fort de kommer. Det kommer også en rapport fra konferansen med et par siders sammendrag av alle foredragene. Konferansen ble, med unntak av vårt innslag, holdt på norsk/nordisk. Kate hadde også en egen Photo Booth vi har omtalt separat her (lenke til innlegget på klesforskning.no).
Pakket i plast er basert på et feltarbeid Kate og Ingun gjorde sensommeren 2024 i samarbeid med ULU og REDUCE prosjektet. Vi ville prøve ut metoder for å kunne fange hva som skjer med opplevelsen av naturen når vi ikke er pakket i plast. Selve feltarbeidet var utrolig lærerikt og hyggelig, og ga inspirasjon til å utvikle metoder der vi bruker opplevelser av å være kledd på ulike måter mer direkte i vår forskning. Så langt har vi bare arbeidet med egne opplevelser, men vi ønsker å utvikle dette videre og inkludere andre informanter. Abstraktet til foredraget er limt inn under.
Hensikten for oss å ta del i konferansen var å undersøke hvor friluftslivsforskningen står i dag og om det er en god ide å videreutvikle Kates mangeårige engasjement med klær og natur sammen med Inguns tidligere forskning på friluftsliv. Vår klare konklusjon var at, JA det er plass til og bruk for oss.
Konferansen startet med felles foredrag som trakk opp de store linjer. Annette Bischoff fra USN snakket om «Friluftslivsforskningen – hvor står vi i inngangen til Friluftslivets år 2025?» Hun sa at arbeidet med friluftsliv er preget av to myter. Den ene er at de som går ut blir glad i naturen og så tar de vare på den, og den andre er at friluftsliv er bærekraftig. Det paradoksale ved at det ikke er slik, var hovedingrediensen i NFR prosjektet om Friluftslivsparadokset, Friluftsliv og bærekraftig utvikling: en del av problemet, eller en del av løsningen? Fra 2008-2011. Der hadde SIFO en case om klær og utstyr og ett om fritidsbåter. Bischoff refererte til prosjektet og både det hun sa, og konferansen ellers, tydet på at problemstillingen er vel så viktig i dag. Det var mange, og mange svært gode innlegg på konferansen, men med unntak av vårt, ingen om klær eller utstyrsvekst. Det nærmest var foredrag som tok utgangspunkt i helseeffekter av friluftsliv fordi disse diskuterte verdiene i naturopplevelse mest eksplisitt, selv om det også var mye om naturopplevelse i arbeid rundt tilrettelegging.
Verdiene ved friluftsliv var også tema i en av de andre svært gode plenumsfordragene Friluftsliv og verdiar for framtida som Elisabeth Veivåg Helseth fra NINA, holdt. Til tross for at Kate naturlig nok ikke forsto et ord av hva som ble sagt, og Ingun ikke har jobbet med friluftsliv på mange år, fikk vi begge en følelse av at ja, klesforskning har noe å bidra med inn i dette miljøet av tverrfaglige forskere og praktikere rundt friluftsliv.
Foredraget: Pakket i plast
Frilutslivsklær består av mer plast (syntetiske fibre) enn andre typer klær. Plaggene vi bruker for å være trygge og komfortable i naturen holder også naturen ute og skaper en barriere rundt oss. Spesielt syntetiske fibre og deres laminater skaper barrierer som holder naturen på en armlengdes avstand. Noen ganger kan dette være ønskelig. Andre ganger ikke. Plast er også tett forbundet med overproduksjon og avfallsgenerering på grunn av lav pris og enkel produksjon. Fibrene er så slitesterke at de vil varer lenger enn oss alle – og fortsette å forurense når vi brytes ned til jord. Miljøfilosofer har lenge hevdet at roten til de bærekraftskrisene ligger i en vilje til å adskille oss fra naturen. Det er dermed mulig å si at plastfibre i klær er legemliggjørelsen av teknikker for mestring og kontroll i et hierarkisk «makt over»-forhold til en verden som vi faktisk er avhengige av, og som vi kan søke å forenes med i friluftsliv. Dette paradokset er utgangspunktet for vårt foredrag.
Forskningsspørsmål: Hvordan virker klær og sko vi bruker i friluftslivet til å skape nærhet, kontra kontroll og distanse til naturen? Vi vil diskutere dette med utgangspunkt i distinksjonen plast kontra naturlig materialer. Metoden er et ‘case-studie’ hvor erfaringer med uten plastbaserte klær og sko diskuteres. Prosjektet bruker også vitne (St Pierre og Fletcher, 2023), en strukturert metode for naturengasjement, utveksling, læring og kunnskapsgenerering inspirert av urfolks muntlige praksiser for å dele historier og opplevelser ved hvert måltid på turen. Disse metodene vil bli supplert med refleksjon ved at forskerne bruker Life Writing, fotografi og sensorisk etnografi. Resultatet er å få frem hva utøver mister gjennom å praktisere friluftsliv pakket i plast og hvordan vi kan utvikle vår forståelse for hva det vil si å være i natur.
As part of the SIFO presence at the recent Friluftsliv conference, Kate Fletcher, ran a “Photo Booth” to record the thoughts (in a thought bubble!) of conference delegates about clothing and nature. Delegates responses ranged from desirable practical qualities of clothes for use outdoors, to the feelings that clothes imbue; and from aspiration about the potential length of life and compostability of clothes, to questions about whether clothes are needed at all when living en plein air!
A huge thank you to all those who took part and to the conference organisers for hosting us.
Durability is widely recognized as a key feature of materially resource-ful, lower-carbon clothing lives. Yet most of what is known about long-lasting garments is rooted in Euro-American ways of thinking, andreproduces its structures, priorities, values and resulting actions. Thispaper brings a decolonial concern to understandings of clothing durabil-ity to enlarge the conceptual boundaries around it, including those thatbreak apart dominant ideas and approaches to clothing durability inorder to show difference. It presents both the “workings” and the“findings” of a small research project, ‘Decentering Durability’, examin-ing both how research is conducted as well as what is uncovered at the intersection of decolonizing and resource-efficient, decarbonizing agen-das for fashion.
Regeringsuppdraget Textile & Fashion 2030 presenterar stolt Textile Challenge på temat Materials for Prosperity! En unik möjlighet att fördjupa dig i hur textil- och modebranschen kan skapa de rätta förutsättningarna för att möta framtidens materialutmaningar och driva på arbetet mot de globala målen.
Med frågan «Hur kan vi skapa lönsamma affärer samtidigt som vi tar hand om planeten?» leder branschens experter dig genom viktiga begrepp, verktyg och policys som hjälper dig att fatta smartare beslut.
Evenemanget är kostnadsfritt och inkluderar lättare lunch och dryck!
Program
09:00 Välkommen
09:10 Vad blir framtidens textila material? Mats Johansson, Texpertis
09:30Why is hemp a good fiber? (ges på engelska) May Kahoush, Textilhögskolan
09:50 Hållbarhetsstrategier för biologisk mångfald och regenerativ bomull Eliina Brinkberg, Nudie Jeans
10:10 Amazing grazing: Ull sett ur ett regenerativt perspektiv Tone Skårdal Tobiasson
10:30 Paus
10:40 «The Fiber Traceability Initiative» banar väg för full spårbarhet inom mode Stina Behrens, Axfoundation
11:00 IKEA textile furnishing towards 2030 (ges på engelska) Marius Lehadus, IKEA
11:20 Så bäddar Textilstrategin för cirkulär omställning Ulrika Simosson, TEKO
11:40 Introduktion till Sustainable Fibre Toolkit Jonars Larsson, Textilhögskolan & Ulrika Simosson, TEKO
Bokbad med forfatter Liv Klakegg Dahlin fra OsloMet ble rene badstuen, da det formelig kokte på Kunstnernes hus i sammenheng med lanseringen av hennes bok om bautaen Sigrun Berg.
Det ble feiring og stinn brakke til ære for brukskunstner, designer og kunsthåndverker Sigrun Berg da forfatter og estetiker Ragnhild Brochmann bokbadet Liv Klakegg Dahlin. Det kom som julekvelden på kjerringa at så mange ville heie fram denne lenge etterlengtede boken, som selvsagt burde vært skrevet for lenge siden, men som endelig nå er mellom to permer. Folk satt ute i gangen, lå og satt på gulvet i den stappfulle kinosalen, hvor det også var en mini-utstilling av Sigrun Bergs tepper, plagg og stoffer. Det var folk i alle aldre som ville høre og lære, og overraskende mange menn som hadde funnet veien. Stemningen var høy og det samme ble temperaturen, og Dahlin har gjort en formidabel jobb med boken.
Sigrun Berg (1901-1982) var en ledende skikkelse innenfor norsk tekstilkunst og stod sentralt i den økte eksporten av skandinavisk design og norsk brukskunst i etterkrigstiden. Virksomheten hennes satte sitt preg på norsk design, mote og arkitektur og var sterkt knyttet sammen med den feministiske bevegelsen som vokste fram på 1900-tallet.
Bokhandlerkjeden Norli har skrevet: «Det ikoniske Sigrun Berg-skjerfet, med sine glødende farger og frynser, var et sterkt politisk symbol i seg selv. Det, og de andre Sigrun Berg-plaggene som jakker, busseruller og vamser indikerte sosialistiske holdninger, kvinnefrigjøring og sterke kvinner med egen utdanning.
De pekte mot ideer om kvinnehelse, norsk design, distriktspolitikk, eksport, og oppbyggingen av landet etter krigen. De som fikk sjansen til å stikke innom vevstuen til Sigrun Berg i Damstredet i Oslo, beskrev det hele som et magisk sted, med intense farger, dunk fra vevstoler, knirk fra rennebommer og lukt av ull. Livet til Sigrun Berg hadde en rekkevidde langt utover vevstuen.
En rikt illustrert bok om kunstner, designer, forretningskvinne og sosial entreprenør Sigrun Berg.»
Det er Orfeus forlag som har gitt ut boken Vev og virke. Mulig at dette er årets julegave for tekstilnerdene der ute. Ikke minst var hun en foregangskvinne når det gjaldt å spinne spælsaugarn, og hun jobbet tett med og var designer ved De Forenede Ullvarefabrikker i 1957–1965.
