Kinga Zablocka som nylig fullførte sin master oppgave på OsloMet, vil i tiden frem mot jul, være å finne som del av Klesforskningsteamet ved SIFO fire dager i uken.
«Jeg skal jobbe på CHANGE, men akkurat nå skriver jeg en artikkel på BELONG som handler om funksjon av klær og barn,» forteller Kinga, som skrev om Is it worth it? An exploration of clothing repair and value using wardrobe studies i sin master-oppgave.
Oppdatering av Clothing research/Klesforsking sine nettsiden blir også hennes ansvarsområdet, samt flere artikler som skal skrives i samarbeid med Ingun. «I tillegg er det en annen artikkel som jeg har skrevet med Ingun og Jo (Cramer) som er i andre runde med vurdering for Fashion Theory journalen, den handler om klesreparasjon og EU, og var skrevet i forbindelse med masteren.»
Masteren handlet om hvilke plagg som blir reparert og hvordan reparasjon påvirker verdien av klær. Kinga har intervjuet fire par mellom 19 og 24, som forklarte hvorfor eller hvorfor ikke de reparerer plagg, og hvordan de anser verdien av disse både før og etter reparasjon. Unge menneskers holdninger og praksis vil nødvendigvis påvirke i hvilken grad reparasjonstjenester har en fremtid som ny forretningsmodell. Hun fant også at den lave prisen på «billigmote” figurerte som en unnskyldning for ikke å reparere klær.
I tillegg til arbeidsoppgavene på SIFO, jobber hun som kulturskolelærer i visuell kunst og produktutviklings-assistent på Tufte Wear.
Har du en lidenskap for lokal tekstilproduksjon og er du en del av norsk tekstilnæring, da ønsker vi at du deltar i vår spørreundersøkelse.
Enten du er bonde, designer, håndverker eller kunstner med ditt virke som en næring (hoved- eller sideinntekt), så ønsker vi dine innspill om lokal fiber, skinn/lær/fisk og non-woven (tovet) produksjon. Vi søker alle innen norsk tekstil næringskjede (ikke hobbyister). Sett av 15 minutter av tiden din for å fylle ut spørreskjemaet og bidra til en mer tekstil fremtid uten import og plast. Funnene deles med dere i 2025.
«Tekstilbønder og motelandbruk» har støtte fra Landbruksdirektoratet for å undersøke mulighetene for en sterkere lokal verdikjede. Bli en viktig stemme i utviklingen av norsk tekstilnæring, ved å klikke på lenken her og svare.
Er du en større bedrift som kun i liten grad bruker norske råvarer, ta direkte kontakt, og vi sender en kortere spørreundersøkelse. Kontakt i tilfelle Fibershed Norge direkte styreleder@fibershed.no.
Klesforskere Ingun Grimstad Klepp og Kate Fletcher vil delta i åpningen av konferansen DESIGNA – CITIZENSHIP International Conference on Design Research i Covilhã Portugal den 24 og 25 oktober. De vil begge presentere i den første plenumssesjonen som starter klokken 10:30. Her følger en oppsummering av deres presentasjoner.
Multispecies citizens, clothing, design and nature – Professor Kate Fletcher
Ecological emergencies are intensifying to the point of earth system collapse. Fashion clothes and the systems that create them are deeply implicated in these emergencies. Garments are entangled with consumerist ideologies, with individualism, excess and wastefulness. They are also predicated – in the Modern West – on the notion that humans are separate from, and above, nature and that nature and its resources are for human’s unlimited use. Breaking with this approach, in this talk I will explore design themes and actions of nature relations, drawing on stories from my work with clothing. I will explore extending ideas of citizenship to include the greater-than-human world, the role of limits and direct sensory experience of the body in design.
Clothing consumers as citizens, and the role of design – Professor Ingun Grimstad Klepp
The image of consumers is far from the one of citizens, but all of us are both. In this paper I will explain how I as a consumer researcher understand the deep conflicts in this image and how it impacts the possibility of finding more sustainable solutions. As an guest in the design family I will explore the challenges at the border between consumer research and sustainable design and with that acknowledge both the great potential – and limitation of designing clothes for citizens
Framtiden i Våre Hender, Forbrukerrådet og SIFO stilte spørsmålet på hybrid-seminar og temaet ble videre utdypet under den påfølgende diskusjonen etterpå. Det ble ikke et entydig ‘nei’, til tross for skremmende forskningsindikasjoner på at vi er del av det som kan kalles et gigantisk eksperiment med vår helse.
Det er Wasted Textiles prosjektet som sto bak arrangementet, med midler både fra Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond. Opptak av arrangementet kan sees her.
Kanskje det mest betimelige spørsmålet som sto igjen ubesvart er om det er innafor å eksportere klær i plast for gjenbruk til land som ikke har avfallshåndtering som kan behandle de volumene vi kvitter oss med – og som på sikt dermed representerer en mikroplastbombe. Les kronikken som ble publisert i forkant av arrangementet her.
Materiale-quiz
Det ble et fullpakket program på Klimahuset i Botanisk hage, hvor et engasjert publikum også fikk brynet seg på en liten materiale-quiz. Denne gangen skulle de ikke gjette hvilket materiale de holdt i hånden, men i stedet andelen plast i materiale-prøvene. Her var det alt fra ren polyester (som mange gjettet) til ull og silkeblandinger (som nærmest ingen klarte). Vanskeligst var kanskje en blanding av 43 prosent ull, med resten plast, men flere tok også den. Ren silke, det tok de fleste. Men nesten alle vare enige om at «dette var ikke lett!». – Poenget med plastmaterialene er jo at de skal etterlikne naturmaterialene mest mulig, forklarte professor Ingun Grimstad Klepp, som loset oss gjennom ettermiddagen.
Deltagerne fikk bryne seg på en materiale-quiz.
Et viktig utgangspunkt for seminaret, var Framtiden i Våre Henders kartlegging av kleskjedenes bruk av og vilje til å skale ned bruken av syntetiske fibre, forfattet av Charlotte Ruud Granum og Mia Bjerkestrand, som sistnevnte presenterte. Denne rapporten kan lastes ned her.
Det ble et møte med mye plast og kun en norsk aktør, VOICE, som ville redusere aktivt bruken av plast i klær. «Men det var hele tiden fokus på å erstatte med naturmaterialer, ikke å produsere mindre,» understrekte Mia Bjerkestrand. Det er også et tankekors hvor mye av de syntetiske materialene som kleskjedene oppgir er laget av rPET, nemlig resirkulerte plastflasker, og dermed ikke kan resirkuleres videre til nye tekstiler. Dette er noe EU allerede har påpekt ikke er en løsning som inngår i det grønne skiftet.
Mia Bjerkestrand fra FIVH presenterte rapporten om merkevarenes vilje til å redusere plastbruken.
Da Bjerkestrand presenterte konkrete råd fra FIVH, for å få ned plastbruken, pekte hun først og fremst på å styre unna et økodesigndirektiv som favoriserer plast, noe som er en reell fare i dag.
Neste ut var Elisabeth Rødland i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som forsker på mikroplast særlig i vann, noe vi hadde hørt i innledningen ikke nødvendigvis er det presserende problemet om det kun fokuseres på utslipp fra vask av klær. Her ble det en grundig gjennomgang av de mange strømmene (luft og jord i tillegg til utløpsvann), i tillegg til fragmenteringen av materialene – som var Klepps poeng i innledningen: Syntetiske materialer fragmenterer og blir til slutt – hundrevis av år fra nå – mikroplast. Sånn sett er grunnlaget for en «plastskam» med tanke på fremtidens konsekvenser, et betimelig spørsmål som forskning og myndigheter foreløpig ikke tar på alvor. MEN som kunne tas inn f. eks. gjennom noe som likner på den franske løsningen hvor prosentandel av plast skal merkes på tekstiler om de inneholder mer enn 50%.
Elisabeth Rødland fra NIVA.
Det som forskes mest på, og som inntil nå har hindret at mikroplast er en del av miljøvurderingene og verktøyene knyttet til fibre, er i hvilken grad de «slipper» mikrofibre under vask og eventuelt også bruk. Poenget om at dette kun er en liten del av det totale bildet og problemstillingen, har en tendens til å drukne.
Skremmende helsekonsekvenser
At de potensielle helsekonsekvensene er såpass alvorlige, slik Rødland beskrev rundt foreløpig forskning på reker og mus, hvor man ser at både utvikling i vekst og adferd påvirkes, sendte grøsninger nedover ryggen på de nærmere 40 fremmøtte og muligens også til de som deltok i cyberspace.
Rødland kom inn på en viktig ting som ofte blir oversett, nemlig alle kjemikaliene som brukes i etterbehandlingene av tekstiler, som er alt fra farging til vanntetting, osv., prosesser som også brukes på naturfibre og som er vel verdt å se nærmere på, og muligens unngå så mye som mulig, noe som ble et tema under diskusjonen etter pausen.
Sjur Kvifne Nesheim fra Handelens Miljøfond var nestemann ut, og fortalte om fondet som deler ut penger som stammer fra det vi betaler for plastposene, som også kommer prosjekter rundt det å få ned bruken av plast i tekstiler til gode. HM er smertelig klar over at de mengdene med plast i tekstiler som blir og vil bli avfall fremover ikke har i nærheten av det mottaksapparatet som er nødvendig for at vi skal møte kravene til en sirkulær økonomi.
Sjur Kvifne Nesheim fra Handelens Miljøfond
Siste foredragsholder var Audrun Utskarpen fra Svanemerket, som fortalte hvilken plass syntetiske materialer har i deres merkeordning. Blant annet at for å få svanemerket noe med syntetisk innhold, må det enten være biobasert (GMO er ikke tillat) eller fra resirkulert syntetiske materialer, dog er rPET fra flasker i Europa utelukket (i Østen hvor det ikke finnes resirkulering av flasker, er det unntak).
Det mest spennende var kanskje hvordan Svanen tenker om neste revisjon av merkeordningen, hvor det står en del åpne spørsmål, om hvordan man skal få oppmuntret til mer bruk av fornybare råvarer, eventuelt begrense plast til kun bestemte formål, ta inn årstallsmerking og begrense antallet fibre i materialene for å gjøre dem lettere å resirkulere.
Disse spørsmålene ble hengende til ettertanke inn i pausen, hvor de som ennå ikke hadde fått ta på stoffprøvene og gjette, gjorde det.
Tusenkroners-spørsmålet
Om det er innafor?
En person i salen sa at det definitivt ikke innafor. Bestemt. De andre stilte praktiske spørsmål, som jo er reelle: treningstøy, sytråden, ytterjakken… Vi er fanget i plastfellen, om man vil. Uten at noen egentlig er sinna nok for det til at vi eller de tar affære.
En av deltagerne hadde tatt med seg sin bomullsparaply som er vokset, mens undertegnede hadde sin ’allværsjakke’ i ren ull. Unntakene som muligens bekrefter regelen.
Ingun Grimstad Klepp lurte på hva publikum mente om det er innafor?
Hvordan all den skremmende forskningen rundt plast i hjernen, lungene, blodet, morkaken og alle de steder vi ikke vil ha fremmedlegemer, til syvende og sist vil påvirke politikk med forbud, ble ikke et tema. Føre var er muligens for sen snar allerede.
Når hverken industrien, som FIVH rapporten viser, eller politikken, som Plastelefanten viser, søker å få stoppet den økte plastbruken i klær er det kanskje på tide at andre tar ansvar – og andre er vel da miljøorganisasjoner og forbrukere.
Messe, 14.-15. september 2024. Foredrag søndag 15. september 2024 kl. 12:50 Vikingskipet, Hamar
Fæbrikstad er en festival som samler moteentusiaster, hobbysyere, strikkere og gjenbrukselskere fra hele landet. Gjengen bak fenomenet FÆBRIK inviterte til en helg med workshops, foredrag, brukthandel-bonanza og mer. Festivalen gikk av stabelen i september 2024 på Vikingskipet i Hamar med et ønske om å gjenta fjorårets suksess. Her er det mulig å både handle inn til prosjekter, få inspirasjon men også tilbringe tid på en lærerik måte. Årets foredrag handlet om en rekke temaer fra størrelser, kropp og passform til plantefarging, klesreparasjon, gjenvinning.
Klesgruppen på SIFO deltar på arrangementet med Lisbeth Løvbak Berg i spissen- Hun holderet foredrag om plast i klær og presenterer forskningen vi gjør på denne fronten. For publikum presenterer hun et vesentlig spørsmål; hvis fiber utgjør bare en liten del av miljøpåvirkningen, hvorfor snakker vi da så mye om plastfibrene?
Torsdag 15. august 2024 arrangerte Fibershed Norge møte under Arendalsuka med denne overskriften.
Tematikken for arrangementet var underutnyttede tekstile materialer innen norsk landbruk og hvordan vi kan begynne å verdsette mer og nyttiggjøre oss bedre av slike norske ressurser. Målet med arrangementet var gjennom innlegg og samtaler fra deltakerne å informere om behov og utfordringer fra forskjellige deler av verdikjeden, og se på muligheter for innovasjon og videre samarbeid. Deltakerne delte sine ulike tanker, erfaringer og kunnskap om både muligheter og utfordringer. Innleggene var ærlige og nedpå, noe som gjorde at det ble en god kommunikasjon også med fremmøtte publikum under samtaledelen av arrangementet.
Nina Alsborn, styreleder og en av grunnleggerne av Fibershed Norge, åpnet arrangementet med en presentasjon av organisasjonen. Hun delte innsikt om Fibershed, ikke bare i Norge, men også som en del av et globalt nettverk. Det ble lagt vekt på hvordan organisasjonen legger til rette for samarbeid mellom bønder, spinnerier, veverier, designere og norsk industri, med mål om å styrke verdikjeden og støtte lokalsamfunn.
Tre av styremedlemmene i Fibershed deltok på arrangementet under Arendalsuka, fra venstre Nina Alsborn, Carrie Pretorius og Karen Boye.
Ingvild Helliesen Steinsland, daglig leder av Kleiven Alpakka og medlem av Norsk Alpakkaforening, fortalte om alpakkaen i norsk landbruk, både som produksjonsdyr av kjøtt og tekstilfiber. Ingvild viste til allsidige bruksmuligheter av alpakkadyr, fortalte om hvordan det var å være bonde og drive en alpakkafarm, samt løftet frem betydningen av avl for å oppnå optimal kvalitet på fiberen
Karen Boye, nestleder i Fibershed Norge og daglig leder og gründer av SYD Interiør, fortalte om reisen som gründer fra idé til utvikling av et helnorsk tekstil laget av den mest nedklassifiserte ullen og farget med planter fra norsk flora. Karen hadde også stilt ut et mangfold av sine tekstiler i lokalet
Trude Ertresvåg, CSO i Devold, er svært engasjert i bruken av norsk ull i klesproduksjon og tar også en aktiv rolle i å belyse de politiske utfordringene vi står overfor. Hun mener det er essensielt at vi samarbeider for å finne løsninger og fortsette arbeidet med å fremme norsk ull. Trude delte sin innsikt om utviklingen innen norsk ullnæring og hvordan tekstilbransjen i dag i større grad verdsetter bruken av norsk ull. Samtidig har antallet sauer og bønder vist en nedadgående trend. Heldigvis tyder signaler på at denne utviklingen kan være i ferd med å snu.
Fremmøtte kunne ta med seg mer informasjon om Fibershed og Tekstilbonden
Marius Næss, direktør for innkjøp og forretningsutvikling i Norden fra Snøhetta, fortalte om et ønske om å bruke mer norske, naturlige og fornybare ressurser inn i bygg og interiør, og hva som hindrer dette. For Snøhetta innebærer bærekraft også å bruke lokale ressurser i det landet bygget oppføres, både med tanke på transport og for å styrke stedets identitet.
Lokalet hadde plass til 30 personer og alle plasser ble fylt, selv om vi konkurrerte med mange andre store arrangementer denne dagen. Fremmøtet var bredt representert fra hele den tekstile verdikjeden. Deltakerne kom fra ulike områder som tekstilindustrien, design, arkitektur, resirkulering, husflid, produksjonsbedrifter som jobber med norsk ull, politiske partier, landbruksavdelinger, samt interesserte i vev og plantefarging. I tillegg var det også studenter og flere andre aktører til stede, som NF&TA.
Carrie Pretorius, koordinator for Fibershed i Region-Sør, gjorde en fantastisk innsats ved å ordne med lokaler i Torvgaten 1, Det Rosa Hus, som Fibershed Norge fikk låne kostnadsfritt. Hun sørget også for at lokalet ble fylt med både mat og drikke. Arendal Husflidslag bidro generøst med utlån av stoler. Nina Alsborn og Karen Boye hadde ansvar for programmet, hvor de rekrutterte foredragsholdere, markedsførte arrangementet, inviterte gjester og håndterte tekstilutstillingen og oppsett i lokalene. Dette samarbeidet fungerte utmerket, og hele arrangementet forløp strålende. Vi har mottatt svært positive tilbakemeldinger fra deltakerne, og vi kan med stolthet si at det ble akkurat så vellykket som vi hadde håpet.
Vi sees neste år til et enda mer inspirerende arrangement hvor vi får synliggjort Tekstilbonden for et enda bredere publikum!
Increasing product longevity is seen as an effective way to reduce consumption within the circular economy. This paper explores narratives of product longevity, focusing on textiles, household appliances, and furniture as expressed by Norwegian business representatives and consumers. The study reveals dominant narratives of physical and emotional durability among businesses. Conversely, consumers emphasise managing consumption volumes and their relationship with products based on use contexts and life events. While both groups recognise the importance of physical durability, there’s a disconnect regarding how emotional attachment can be created between user and product, and the significance of production volumes. The study suggests that narratives of product longevity, shift focus from production to consumption, distancing from questions of volume and growth and that efforts should take ‘life durability’ of products into account when designing strategies and interventions aimed at extending product lifespans, including business models and policy directly targeting lower production volumes.
Studien handler om å utvinne fortiden for bedre å forstå hvordan vi forestiller oss og former fremtiden. Prosjektnotatet er en leveranse fra arbeidspakke 1: «Mine» i forskningsprosjektet IMAGINE: Contested Futures of Sustainability. Arbeidspakkens formål er å konstruere et konseptuelt rammeverk basert på Paul Ricoeurs studie av forestillinger, og å samle data om fortidens imaginære forestillinger. For å identifisere dominerende fremtidsforestillinger fremhevet WP1 det diakrone aspektet til det imaginære som både hjelper å bedre forstå hvordan tidligere, nåværende og fremtidige tider henger sammen og samtidig begrenser eller muliggjør måter å tenke på fremtiden. Ricoeuriansk tilnærming til det imaginære er Ariadnes tråd i den konseptuelle delen, mens empirien følger den tredelte forbrukstilnærmingen til IMAGINE fokusert på å spise, kle seg og bevege seg. Ved å kombinere teoretiske og empiriske perspektiver utviklet vi et rammeverk for analyse av datamaterialet, der selvrefleksjon, gjensidighet, dialog og re-figurasjon spiller en sentral rolle.
Studien presenterer det imaginære funnet i minst 10 kjente filmer, 10 anerkjente romaner og tegneserier og 10 reklamer fra de siste 30 år, som eksplisitt omhandler den bærekraftige fremtiden (30 totalt). Videre gir notatet en analog analyse av policydokumenter (white papers, strategipapirer, policy-rapporter) og forretningsstrategidokumenter fra tre tidsperioder (1980-2000-2020) for hver av våre tre tilnærminger det vil si spising, påkledning og flytting (30 totalt).
I samarbeid med Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet inviterer SIFO til et seminar og panelsamtale om plast i klær. Arrangementet tar sted på Klimahuset i Oslo den 4. september kl. 16:30, og strømmes også på nett.
Seminaret er en del av forskningsprosjektet «Wasted Textiles» som handler om å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden som kommer på avveie.
PROGRAM
16:30 Velkommen og presentasjon av forskningsprosjektet «Wasted Textiles» ved Ingun Grimstad Klepp (SIFO)
16:45 Innlegg: – Leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise om rapporten «Moteindustriens plastproblem». – Forsker Elisabeth Rødland fra NIVA om mikroplastutslipp. – Sjur Kvifte Nesheim fra Handelens Miljøfond om tekstilers andel av plastproblematikken. – Audrun Utskarpen fra Svanemerket/Miljømerking Norge om plastbaserte klær og miljømerking.
17:45-18:00 Pause og sjanse til å bevege seg rundt inne i Klimahuset
18:00-18:30 Debatt: Med utgangspunkt i foredragene før pausen, blir det debatt om det er innafor å gå med plast og hva som kan gjøres for å stoppe plastifiseringen av klær. Moderator er Ingun Grimstad Klepp. Det blir også en materiale-quiz der vi spør: hvilke er plast?
18:30 Avslutning og oppsummering ved Ingun Grimstad Klepp.
I sammenheng med gjennomgang av status for alle arbeidspakkene i Wasted Textiles prosjektet, ble det rom for å diskutere hvordan prosjektet best kan få en god avslutning om litt over et år.
Firerbanden undersøker om det er noe lokalt tekstilavfall.
Framdriften er bra i Anna Schytte Sigaards PhD, og her ligger det mye innsamlet data som kan brukes i andre sammenhenger; noe som kan være aktuelt både for deltagere i prosjektet og for andre med behov for mer kunnskap om hvorfor klær og tekstiler går ut av bruk, hvor lenge de har vært i bruk og i hvilken tilstand de er når de avhendiges.
Det viser seg også at flere nye søknader er under oppseiling som utspringer fra Wasted Textiles, og det vil bli viktig å få en oversikt over dette for å vise hvordan prosjektet har hatt en påvirkning på hva som faktisk skal forskes på fremover. I denne sammenhengen ble det også diskutert i hvilken grad «hvor enkelt det er å levere tekstilavfall» kan påvirke mengdene som avhendiges og i tillegg hvor mye mer plass folk da får til å kjøpe nytt. Her er absolutt et tema som bør forskes mer på!
I andre enden har diskusjonene innad i den norske bransjen beveget seg dithen at det nå diskuteres (etter det siste Wasted Textiles seminaret arrangert av NF&TA) hvordan bransjen kan faktisk jobbe med å redusere volumene og bruken av plast. Dette blir spennende å følge med på, og første sjanse for mer rundt dette, blir NF&TA konferansen i november.
Arbeidspakken som ser på forskjellige mulige scenarioer, ærlig knyttet opp mot utvidet produsentansvarsordninger, vil bli særlig spennende å følge utover høsten, og Wasted Textiles vil ha et eget møte rundt dette for å bedre forstå premissene.
4. september planlegge Framtiden i Våre Hender og Wasted Textiles Er det innafor å gå i plast-seminar på Klimahuset ved Naturhistorisk museum. Mer informasjon følger over sommeren! Resten av møtet ble viet hvordan vi kan utnytte tiden best som gjenstår. Flere gode forslag ble fremmet, og det ble nedsatt en gruppe til å jobbe videre med dette.
En hyggelig avslutning på møtet.
Det pågående politiske arbeidet ble diskutert både før og etter møtet fordi «Firer-banden» var lenger på hytta. Vi forsøkte både å oppsummere hvor vi var og finne en god måte å fortsette på. Det var vanskelig å stake ut en helt klar strategi, både fordi budskapet blir stadig bredere og fordi vi også samarbeider med andre aktører om det politiske arbeidet, slik som nå sist med Tanja Gotthardsen og brevet til EU rådet. Det kan leses mer om her.
Foto øverst i saken: Wasted Textiles partnere samlet rundt arbeidsbordet på hytta til Jens Måge. Online var flere med.
