Wool as an Heirloom: How Natural Fibres Can Reinvent Value in Terms of Money, Life-Span and Love

ingridha on 24. august 2016

Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson & Kirsi Laitala

Abstract

This paper addresses a main challenge for natural fibres; falling prices and increased focus on quantity versus quality. This is a challenge not only related to economic issues and profit, but is also unsustainable in an environmental perspective and in light of the challenges the textile sector and the world face. The paper uses wool as an example and in a surprising approach links the history and century-old traditions of natural fibers to an environmental thinking which supplements the traditional thinking around circular economy and LCA. Fabrics with a long life are the ones that have the lowest environmental impact (Fletcher and Tham2015; Laitala2014). Longevity or lifespan is a complex phenomenon in which both technical and social, or aesthetic aspects, are intertwined.

Click here to see the full paper in the book Advances in Science and Technology Towards Industrial Applications (springer.com)

Klesforbruk i Norge

Lisbeth Løvbak Berg on 20. april 2016

Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala

Sammendrag

Denne rapporten gir en samlet gjennomgang av sentrale temaer omkring klesforbruket i Norge. Rapporten er skrevet for å danne grunnlag for en oppdatering av SIFOs Referansebudsjett innen klær og sko og samtidig gjøre kunnskapen om klesforbruk lettere tilgjengelig for alle interesserte. De enkelte kapitlene tar opp ulike sider ved forbruk av klær som har relevans for SIFOs Referansebudsjett. Vi diskuterer den totale mengden klær og klærs levetid, og går gjennom alle forbruksfasene fra anskaffelse, bruk i ulike anledninger, vedlikehold, gjenbruk og til avhending.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report compiles and summarizes the recent clothing and textiles research of SIFOand provides a comprehensive review of the key issues concerning clothing consumption in Norway. The report is written to form the basis for an update of SIFO Reference Budget of clothes and shoes and to make the knowledge of clothing consumption more accessible to all interested parties. The individual chapters address different aspects of clothing consumption which are relevant to SIFOs Reference Budget. We discuss the total amount of clothes and clothing life, and go through all consumption stages including the procurement, use indifferent occasions, maintenance, recycling and disposal.

The full report is only available in Norwegian.

Klærs levetid – LCA på liv og død

ingridha on 24. januar 2016

Ingun Grimstad Klepp & Kirsi Laitala

Innledning

Et av de mest fremtredende trekkene ved de siste 50 års tekstilforbruk er veksten i mengde. Import av klær har økt med 67 % i de siste tjue årene, og ligger nå på 15 kg per innbygger i Norge (SSB, 2014). Vi vet lite om denne veksten, men at den henger sammen med en nedgang i priser og en oppgang i kjøpekraft, er åpenbar. I samme periode har andelen av husholdningenes forbruk av klær og sko falt fra 6,6 % til 5,4 % av utgiftene (SSB, 1999, 2013). Til tross for denne nedgangen har klesforbruket målt i volum økt. Dette har ikke skjedd uten miljøkonsekvenser. Carbon trust (2011) har estimert at 3 % av globale klimautslipp, målt i CO2-ekvivalenter, stammer fra produksjon og vask av klær. I tillegg kommer utslipp av skadelige kjemikalier, uetiske arbeidsforhold, problemer med dyrevelferd, og høyt forbruk av energi, vann og land-arealer (Fletcher, 2008).

Livsløpsanalyser (LCA) blir brukt for å skaffe informasjon om de totale miljøpåvirkningene av et produkt eller en aktivitet. LCA-studiene brukes blant annet som grunnlag for ulike typer verktøy som gir råd til bedrifter, designere og forbrukere om hvordan de kan produsere og handle mer miljøriktig (for oversikt over slike verktøy, se f.eks. Klepp et al., 2015; Kviseth, 2011). Et viktig element i disse verktøyene er at de rangerer ulike fibre mot hverandre. Dette kan få store konsekvenser fordi det brukes som grunnlag for beslutninger om hva klær og andre tekstiler produseres av. Mange bedrifter, designere og forbrukere ønsker jo å ha «miljøriktige» klær, som lett forstås som klær i bestemte materialer. Den store vinneren har så langt vært resirkulert polyester. I dette kapitlet diskuterer vi hvorfor de LCA-studiene verktøyene bygger på er lite relevante, og hvorfor de dermed kan få store miljømessige konsekvenser.

Klikk her for å lese hele kapittelet (researchgate.com)

Making Clothing Last: A Design Approach for Reducing the Environmental Impacts

ingridha on 31. august 2015

Kirsi Laitala, Casper Boks & Ingun Grimstad Klepp

Abstract

This article discusses the extent it is possible to delay clothing disposal through improved design, thus reducing negative environmental impacts. This has been done by including user centered design methods into more traditional quantitative consumer research to give new insights for design. Empirical data on reasons for disposal of 620 clothing items from 35 persons in 16 Norwegian households was collected. In total, 70 different disposal reasons were registered, which were combined into seven main categories.

Changes in garments as well as size and fit issues dominated, while functional, situational, taste, and fashion related reasons were less common. The article concludes with design solutions on four levels related to the important disposal reasons including product design (material and shape), service design, and systems design, but also shows that consumer behaviour is crucial. In addition, the combination of results obtained with various qualitative and quantitative methods proved to be suitable for giving rich data that can be used to drive design research forward.

Click here to read the full article (oda.oslomet.no)

Clothing disposal habits and consequences for life cycle assessment (LCA)

ingridha on 24. august 2015

Kirsi Laitala & Ingun Grimstad Klepp

Abstract

This chapter discusses the effects of end-of-life scenarios to the life cycle assessment (LCA) calculations. Consumers’ decisions in the disposal phase of clothing are crucial from an environmental point of view, as they affect the lifespan of clothing, as well as the potential for reuse and recycling. In doing this, examples of Norwegian consumers’ clothing use and disposal practices are used.

We will present statistics for the current situation in Norway as well as qualitative material on clothing disposal practices and discuss disposal methods and frequencies. Instead of assuming that all clothes are disposed of equally regardless of type of garment, person and place, the LCA analyses should be nuanced in relation to knowledge of disposal practices. Analysis also shows also that if improvements are made in facilitating reuse, clothing lifespans could easily be prolonged.

Click here to read the full article (sciencedirect.com)

Consumers’ clothing disposal behaviour – a synthesis of research results

ingridha on 15. september 2014

Kirsi Laitala

Abstract

Consumer decisions on clothing disposal are important from an environmental point of view, as they have an effect on the lifespan of clothing, as well as the potential for reuse and recycling. This article summarizes what is known about consumers’ clothing disposal behaviour based on empirical literature published during the past 30 years. The goal of this synthesis is to integrate empirical research, find generalizable results, evaluate the used research methods and identify central issues for future research. Most clothing disposal studies concentrate on disposal channels, behavioural motivations, disposal reasons and demographics of consumers that behave in specified ways.

Many consumers prefer to deliver clothing for reuse rather than to dispose of them, but convenience is paramount. Common disposal reasons for apparel were wear and tear, poor fit and fashion or boredom, in addition to lack of storage space. Survey methods are most common, which indicates the need of other research designs that preferably include the clothing items in method triangulation. Studied samples are dominated by young women and students, and research on more heterogeneous samples is needed.

Click here to read the full article (wiley.com)

Potensiale for økt materialgjenvinning av tekstilavfall og andre avfallstyper (papir/papp, metall og glass)

ingridha on 16. oktober 2012

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp, Nick Morley, Torill Meistad, Adrian Chapman, Wenting Chen, Marie Hebrok, Johannes Daae & Marthe H. Austgulen

Sammendrag

Rapporten vurderer muligheter for økt materialgjenvinning av tekstilavfall i Norge. Mengden generert tekstilavfall i Norge er 24 kg på innbygger per år som hovedsakelig blir brent med energiutnyttelse. Det finnes lite materialgjenvinning av tekstiler i dag og kunnskapen om de miljømessige konsekvenser er begrenset. Innsamling av tekstiler for gjenbruk er derimot godt etablert og handelen med brukte klær en stor global næring. Produksjonen av tekstiler er svært forurensende, og dermed økt levetid og gjenbruk bidrar positivt gjennom å erstatte nye tekstiler. Forbrenning med energiutnyttelse reduserer energiforbruket med cirka 2-6%, mens gjenbruk reduserer med cirka 20-60% av forbruket gjennom tekstilers hele livsløp. Også for andre miljøparametere er gevinsten ved gjenbruk stor sammenlignet med energiutnyttelse.

I dag blir det eksportert 4,2 kg brukte tekstiler per innbygger samtidig som ca. 1/4 til 1/3 av det som blir kastet i restavfall kunne vært gjenbrukt. Analysen viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å kildesortere tekstiler som en ny avfallsfraksjon og selge dem videre for gjenbruk og materialgjenvinning. Dersom dette gjøres slik at tekstilenes verdi ikke blir forringet av fuktighet eller vond lukt vil utgiftene dekkes av de inntekter salget gir med dagens markedspriser. Dette gjelder selv om vi må regne med lavere kvalitet og dermed lavere andel til gjenbruk som følge av økende innsamlingsgrad. De er også positive miljøeffekter av det foreslåtte tiltak i forhold CO2-utslipp, vannforbruk og kjemikaler. Effekten er først og fremst global. Tiltakene for å øke ombruk og materialgjenvinning er å legge til rette for innsamling av en ny avfallsfraksjon, samtidig som forskning, informasjon og holdningsskapende innen tekstiler og miljø mot forbrukere, store innkjøpere og tekstilbransjen styrkes.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Sustainable clothing design: use matters

Lisbeth Løvbak Berg on 24. august 2012

Kirsi Laitala and Casper Boks

Abstract

Many life cycle assessment studies document that the use period is the most resource-demanding phase during the clothing life cycle. In this paper, we discuss how design can help to reduce the environmental impacts of clothing. Motives behind clothing disposal, acquisition practices and maintenance habits are analysed based on two surveys, qualitative interviews of households, and examination of disposed clothing. The main reasons for clothing disposal were changes in garments, followed by size and fit issues, taste-related unsuitability, situational reasons, functional shortcomings and fashion or style changes. Several design solutions can enable the users to keep and use the clothes longer, and reduce the need for laundering, thus potentially decreasing the total environmental effects of clothing consumption.

Click here to read the full article (inderscienceonline.com).

Hvorfor går klær ut av bruk? Avhending sett i forhold til kvinners klesvaner

ingridha on 24. juni 2001

Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Denne rapporten handler om hvorfor kvinner slutter å bruke klær og ønsker å kvitte seg med dem. Årsakene til avhending diskuteres i forhold til kvinnenes klesvaner. Klesvaner er både hvordan vi kler oss, og hva vi tenker om dette. Spørsmålet stilles med bakgrunn i et ønske om et mer bærekraftig tekstilforbruk. Tekstiler er forurensende både i produksjon, transport og som søppel. I 1998 kastet vi i Norge til sammen 110 000 tonn tekstiler. Av dette kom 75% fra husholdningene. Hver og en av oss kastet gjennomsnittlig 19,7 kg tekstiler dette året, av dette var ca 11,2 kg klær. I følge Statistisk sentralbyrå blir bare 7% av tekstilene gjenbrukt eller resirkulert.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)