Billige og dårlige klær – få klager

lisbethl på 15. juni 2017

Live Standal Bøyum, Kirsi Laitala og Ingun G. Klepp

Sammendrag

I Norge har prisene på klær falt betydelig de siste tiårene. Forbrukerne har fått økt kjøpekraft og antallet klær vi kjøper har økt betraktelig (Klepp & Laitala, 2016, s. 67). I dag er den vanligste måten å skaffe klær på gjennom innkjøp av fast fashion, som kjennetegnes av store internasjonale selskap, vekt på markedsføring fremfor saklig informasjon, og vekt på raske endringer fremfor gode råvarer og kvalitet i produksjon. Omsetningen foregår i kjedebutikker med fokus på salg og salgsvarer og ikke på fagkunnskap. I denne rapporten vil vi se på hvordan denne utviklingen har påvirket vår tilfredshet med klærne. Billigere klær gjør at det er lettere for forbrukerne å kjøpe klær spontant, eller kjøpe klær som ikke er helt slik de ønsker (Greenpeace, 2016). Er det mange som angrer på kjøp de har gjort? Og hva gjør de dersom de angrer? Før vi analyserer spørsmålene vi stilte i SIFO survey 2017 om disse temaene, vil vi legge fram hvilke rettigheter forbrukerne har.

Klikk her for å lese hele artikkelen (researchgate.net).

Opprinnelsesmerking av norsk ull

ingridha på 27. mars 2017

Gunnar Vittersø, Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson og Kjersti Kviseth

Sammendrag

Hensikten med denne rapporten er å undersøke mulighetene for en opprinnelsesmerking av norsk ull. Et slikt merke kan bidra til økt bevissthet og oppmerksomhet om norsk ull både blant produsenter og forbrukere, og dermed styrke produksjon og salg av lokal ull. Rapporten diskuterer en rekke argumenter for en merkeordning. Blant annet at et offisielt merke kan være et hjelpemiddel mot en til dels uryddig markedsføring av ull som vi ser i dag. Dessuten kan det fremme ulike kvaliteter ved norsk ull.

Rapporten bygger på ulike data inkludert intervjuer med aktører i verdikjeden og forbrukerundersøkelser. Erfaringer med merkeordninger fra andre land samt ulike mat-og miljømerkeordninger er også diskutert. Rapporten kan fungere som et kunnskapsgrunnlag for en eventuell etablering av en merkeordning, og den utreder ulike alternative ordninger, men uten å ta stilling til hvordan en merkeordning faktisk bør organiseres.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Summary

The purpose of this report is to examine the possibilities of a labelling scheme for origin of Norwegian wool. A label can help to raise awareness about Norwegian wool among both producers and consumers, thus strengthening production and sales of local wool. Norwegian wool has many properties that seen both from a quality and environmental perspective are favorable. A labelling scheme could also contribute to a more trustworthy marketing of wool. The report builds on diverse data such as interviews with stakeholders in the value chain as well as consumer surveys. Experiences with labelling schemes from other countries as well as different food and environmental labelling schemes are also discussed. The report serves as a knowledge base for the potential establishment of a new labelling scheme. It investigates various alternative arrangements without taking a definite stand on how a labelling scheme actually should be organized.

The full report is only available in Norwegian.

Clothing Reuse: The Potential in Informal Exchange

lisbethl på 1. mars 2017

Kirsi Laitala and Ingun Grimstad Klepp

Abstract

Reuse organised by non-profit and commercial actors is a strategy that recently received a lot of attention. This article discusses the question: what do we know about the amount of clothes that circulate outside the pecuniary markets? And is this amount increasing or declining? The questions are answered based on quantitative material from Norway. Almost twice as many had received used clothing as those who had bought used clothing, and our material do not indicate that this are declining. At the same time 59 per cent of Norwegian adults had neither received nor bought used clothing for themselves during the past two years. For children, inheritance is very common and the younger the children are, the more they inherit. The amount of the private clothing exchange is greater than the formal market in Norway. Therefore, when the goal is a more sustainable clothing consumption we need to include the parts of consumption that are not only related to money.

Click here to read the full article (oda.oslomet.no).

What’s the Problem? Odor-control and the Smell of Sweat in Sportswear

ingridha på 18. oktober 2016

Ingun Grimstad Klepp, Madeline Buck, Kirsi Laitala & Marit Kjeldsberg

Abstract

Sport and fitness are increasing in popularity, and so is awareness of body odor. Both are aspects people wish to gain control over, as promised by the marketing of sportswear with odor-controlling properties. This article discusses how the heightened awareness of body odor has developed, and how unpleasant odor varies between textiles made of different materials. A sensory analysis by a consumer panel was used to evaluate the odor intensity of 13 different fabric samples taken mainly from sportswear.

The so-called odor-control textiles smelled less intense than similar polyester samples without such treatment. Wool and cotton smelled significantly less intense than both odor-control and polyester when the samples were sweaty or aired. After washing, the odor-control textiles had a level of odor intensity that was in between that of the cotton and woolen samples. The odor-control treatment reduced the smell, but not enough to make a difference on laundering frequency, and the textiles smelled still more strongly than wool.

Click here to read the full article (tandfonline.com)

«Ullne» fakta om strikking og klær. Hjemmeproduksjon og gamle klær i velstands-Norge

ingridha på 6. september 2016

Ingun Grimstad Klepp & Kirsi Laitala

Hjemmeproduksjon og gamle klær i velstands Norge» av Ingun Klepp og Kirsi Laitala inngår i et større prosjekt om grønn vekst gjennom kunnskap om bærekraftige klær i lokale verdikjeder med fokus på utnyttelse av norsk ull (KRUS). Studien viser at bruk av ull er utbredt i hele befolkningen. Det er imidlertid klare kjønns- og inntektsforskjeller i befolkningens forhold til ull. Kvinner kjøper og bruker ullplagg oftere enn menn. Noe under halvparten (43%) av kvinnene har selv strikket eller laget plagg og andre produkter av ull i siste året. Kun 4 prosent av mennene oppga det samme. Det er også en større andel av kvinner som har bunad enn menn. Superundertøy (syntetisk) er imidlertid mer populært for menn enn kvinner (hhv 78% og 67%). Respondenter med høy inntekt eier flere dyre ullplagg enn respondenter med lavere inntekt. Det er også slik at ullklær brukes lengre enn andre typer klær og mange av de eldste plaggene som fortsatt er i bruk er av ull. Interessen for hjemmeproduksjon og strikking er stigende i den norske befolkningen, spesielt blant yngre kvinner. Artikkelen konkluderer med at for å få en omlegging henimot bærekraftig klesforbruk er det viktig å fokusere på lang levetid, hjemmeproduksjon og verdier – både pekuniære og affektive – knyttet til klær.

Klikk her for å lese hele bokkapitlet (researchgate.com)

Wool as an Heirloom: How Natural Fibres Can Reinvent Value in Terms of Money, Life-Span and Love

ingridha på 24. august 2016

Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson & Kirsi Laitala

Abstract

This paper addresses a main challenge for natural fibres; falling prices and increased focus on quantity versus quality. This is a challenge not only related to economic issues and profit, but is also unsustainable in an environmental perspective and in light of the challenges the textile sector and the world face. The paper uses wool as an example and in a surprising approach links the history and century-old traditions of natural fibers to an environmental thinking which supplements the traditional thinking around circular economy and LCA. Fabrics with a long life are the ones that have the lowest environmental impact (Fletcher and Tham2015; Laitala2014). Longevity or lifespan is a complex phenomenon in which both technical and social, or aesthetic aspects, are intertwined.

Click here to see the full paper in the book Advances in Science and Technology Towards Industrial Applications (springer.com)

Wool you wear it? – woollen garments in Norway and the United Kingdom

ingridha på 24. august 2016

Marie Hebrok, Ingun G. Klepp & Joanne Turney

Abstract

This article was developed from the project ‘Valuing Norwegian Wool’ initiated by the Norwegian National Institute for Consumer Research to generate knowledge on how wool can contribute to sustainable textile consumption, and how value creation can be increased in the Norwegian wool industry. The article will compare consumer perceptions, attitudes, practices and knowledge concerning wool as a material and as garments in Norway and in the United Kingdom, through a case study of wardrobes owned by six middle-class families.

The aim is to generate knowledge about the diverse web of aspects that influence consumption of woollen garments. The wardrobe study as a method aims to include the materiality of garments in clothes research in a more direct way. Analysing the materiality in connection with the social and cultural aspects of clothes gives us a better understanding of the relations between materiality and practice.

Click here to read the full article (southampton.ac.uk)

Why Cotton as Linen? The Use of Wool in Beds in Norway

ingridha på 22. august 2016

Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson & Kirsi Laitala

Abstract

Cotton is the “natural” choice and the dominating material in bed linen and sleepwear in Norway as in many other European countries. Regulation of temperature and humidity are important for good sleep, but they are not cotton’s strong points. There must have been other than the functional reasons which made cotton the winner in the bedding market. This article builds on literature about bedding in Norway from the 1800s and survey questions from 1951. We ask the question: what materials have been used and why? Wool was used in all bed textiles, both closest to the body and the layers over and under, from the cheapest chopped rags to the most costly textiles. The decline was seen throughout the 1800 and 1900s, but only in the 1960s does wool become totally absent as a next to skin bed textile. The cheap imports of cotton made cottage industry and home production unprofitable and the new emphasis on cleanliness gave cotton a clear leverage.

Click here to read the full article (tandfonline.com)

Klesforbruk i Norge

lisbethl på 20. april 2016

Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala

Sammendrag

Denne rapporten gir en samlet gjennomgang av sentrale temaer omkring klesforbruket i Norge. Rapporten er skrevet for å danne grunnlag for en oppdatering av SIFOs Referansebudsjett innen klær og sko og samtidig gjøre kunnskapen om klesforbruk lettere tilgjengelig for alle interesserte. De enkelte kapitlene tar opp ulike sider ved forbruk av klær som har relevans for SIFOs Referansebudsjett. Vi diskuterer den totale mengden klær og klærs levetid, og går gjennom alle forbruksfasene fra anskaffelse, bruk i ulike anledninger, vedlikehold, gjenbruk og til avhending.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report compiles and summarizes the recent clothing and textiles research of SIFOand provides a comprehensive review of the key issues concerning clothing consumption in Norway. The report is written to form the basis for an update of SIFO Reference Budget of clothes and shoes and to make the knowledge of clothing consumption more accessible to all interested parties. The individual chapters address different aspects of clothing consumption which are relevant to SIFOs Reference Budget. We discuss the total amount of clothes and clothing life, and go through all consumption stages including the procurement, use indifferent occasions, maintenance, recycling and disposal.

The full report is only available in Norwegian.

 Woolbed

lisbethl på 16. februar 2016

Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala og Tone Skårdal Tobiasson

Sammendrag


Vi har undersøkt mulighetene for å gjeninnføre ull som sengetekstil. Barrierer for bruk av ull i nattøy og sengetøy blant norske og svenske forbrukere er analysert basert på web survey, intervjuer der informantene også kjente på en rekke ulike stoffer, og en brukertest av sengetøy og nattøy i ull. Muligheten for et sengetøy i ull ble møtt med positiv nysgjerrighet av de aller fleste informanter. Et viktig funn er koblet til hvordan endring finner sted. I Norge er bruken av ull, og da spesielt på mindre barn og i forbindelse med utendørsaktiviteter om vinteren en norm, en standard forbrukeren bevisst må velge bort. I Sverige derimot er valget av ull, nettopp et valg noen gjør og da ofte med en sterkere ideologisk begrunnelse. Markedet for kroppsnær ull vokser i Sverige og forskjellene mellom de to land kan dermed forventes å minke. Barrierer knyttet til hygiene, varmeregulering, struktur og mykhet er viktige i forbrukernes tanker omkring ull som sengetekstil. De har lite erfaringer med tynnere vevde stoffer og vanskeligere for både å gjenkjenne slike stoffer som ull og se for seg hvordan de vil virke i bruk.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oslomet.no)