Ull, kløe og eksem

tobiasson on 8. april 2025

Ull er ikke allergen

Det sies mye rart om ull og allergi. Her vil vi oppsummere forskningen som finnes på feltet og gi råd på grunnlag av dette.

Tekst: Ingun Grimstad Klepp og Kinga Zablocka

Det har blitt gjort studier om både ull og allergi (Zallmann et al., 2017) og ull og atopisk eksem (Fenton & Al-Salama, 2021; Fowler et al., 2019; Jaros et al., 2020; Skodova et al., 2020). En allergisk reaksjon finner sted når immunsystemet reager på et stoff fra miljøet utenfor kroppen. Dette stoffet kalles et allergen. Det finnes forskjellige typer allergier og kroppens respons mot et allergen kan også variere. Ull er ikke et allergen (Zallmann et al., 2017). Det er altså ikke kjent at ull forårsaker en allergisk reaksjon. Derimot er det kjent at lanolin (ullfett) samt kjemikaler som brukes i fargestoffer, ikke bare av ull, men av alle tekstil fibere, kan være det.

Dersom du mistenker allergiske reaksjoner på ull vil vi derfor anbefale å velge bort farget ull. I og med at tekstiler ikke selges med opplysninger om innhold av kjemikalier er det ikke enkelt å finne ut hvilke fargestoffer som er problematiske og det å unngå alle, er derfor enklest. Det er også mulig å unngå ull der lanolin er tilsatt eller ikke vasket ut. Dette omtales gjerne som «ubehandlet ull». Vi vil understreke at det ikke er noen grunn til å tro at slik allergi er vanlig. Både å vaske undertøy før bruk og velge produkter med miljømerkene Svanen, EU Blomsten eller Oeko-tex vil også gi mindre kjemikalier mot huden.

Tykkelse på fiberen er avgjørende

Noen opplever at ull klør, andre opplever at merkelapper i polyester klør. Hvor sensitive vi er og hva vi reagerer på varierer. Oppmerksomheten mot at klær klør synes å øke. Det er god grunn til å tro at mye av årsaken til kløe er våre vaskevaner, med mye bruk av varmt vann og såpe. En viktig årsak til at fiber forårsaker kløe, er deres tykkelse.

Fibre blir målt i mikrometer (um). Ullfibre kan måle alt fra 10 til 50 um. Fiber tynnere enn 15,5 um regnes som ekstra fint. Menneskehår har bortimot 50 um og bomullsfibre et sted mellom 16 og 20 um (Jaros et al., 2020). Tykkelsen på fibrene til sauer varierer med både rase, alder og hvor på dyret ullen er fra. Lam har mykere ull enn voksen dyr. Den rasen som brukes mest i barneklær og undertøy, merino, har finfibret ull. Det har vært avlet for å få frem ekstra fin ull på denne rasen.

Studier som undersøkte hvorvidt ull klør eller ikke sammenligner ofte ullklær med klær i bomull eller polyester. Konklusjonen i disse er at det ikke er ullen i seg selv som klør, men at tykke fibre i klær kan gi kløe uansett type fiber (Skodova et al., 2020). Heller enn å si at «all ull klør», er det mer korrekt å si at «tykke fiber kan gi kløe». Fine ullfibre (rundt 15,5 um) kan irritere huden mindre enn en t-skjorte i bomull med tykkere fiber.  Det har blitt påvist at fibre mellom 11.5 og 18.5 um ikke produserer nok friksjon til å aktivere reseptorer i huden som responderer med en følelse av kløe (Fenton & Al-Salama, 2021; Jaros et al., 2020; Zallmann et al., 2017). Denne følelsen kan derimot forekomme ved bruk av fibre tykkere enn 30-32 um mot huden.

 Vi har ikke storskala industriell merinoullproduksjon i Norge, men mange andre raser. De vanligste er Norsk kvit sau, en blandet rase (crossbredtype). Den ullen er mellom 26 og 30 um. De gamle rasene, som spelsau, har en fin underull og lengre tykkere dekkhår.

Opplever du, eller ditt, barn at ull klør pass på at du har klær med finfibret ull. Sjekk også om kløen kan ha andre årsaker, slik som merkelapper eller overdreven vasking. Ønsker du norsk ull til en følsom person, velg lammeull. Dersom du ikke opplever at ull klør, velg like gjerne noe tykkere fiber. Disse er både mer slitesterke og enklere å produsere.

Foreldrene med barn med eksem bør velge tynne ullfiber for barneklær. Gitt tynne nok fibre, burde ikke ull gi noe mer klø enn klær i andre fiber.

Finfibret ull reduserer plager av eksem

Flere kliniske studier har undersøkt om pasienter med eksem har blitt bedre gjennom å bruke ull. Su et al. (2017) i British Journal of Dermatology, testet superfine merinoullplagg på spedbarn med eksem. Etter seks uker hadde barna som brukte ull mindre eksem enn barn som brukte bomull. Klærne brukt i denne studien kom blant annet fra det norske merket Devold. Spelman et al. (2018) gjennomførte en klinisk studie med barn i alderen 6-25 år. Etter at de hadde bruk ullundertøy i superfin merino i 15 uker, opplevde de reduksjoner i kløe, rødhet og mindre utslett. Fowler et al. (2019) gjennomførte en studie på voksne pasienter med atopisk dermatitt, også denne studien brukte superfin merinoull og rapporterte om redusert kløe og redusert behov for medisinering.

Årsaken til at ull har positiv virkning på eksem er ikke helt forklart. Trolig er det evnen til å absorbere og holde på fuktighet og samtidig holde jevn temperatur mot huden som virker positivt. Dette er de samme egenskapene som får mange til å velge ull nærmest huden. Studier viser at bruk av ekstrafin ull mot huden kan forbedre fuktigheten i huden sammenlignet med bruk av klær som ikke er laget i ull (Fowler et al., 2019; Jaros et al., 2020).

Den forskningen vi her viser til, tilsier at superfin merinoull kan ha positiv virkning på voksne og barn med eksem.

Litteratur:

Fenton, C., & Al-Salama, Z. T. (2021). Fabrics can greatly improve or exacerbate atopic dermatitis. Drugs & Therapy Perspectives, 37(4), 157-161. https://doi.org/10.1007/s40267-021-00822-5

Fowler, J. F., Fowler, L. M., & Lorenz, D. (2019). Effects of merino wool on atopic dermatitis using clinical, quality of life, and physiological outcome measures. Dermatitis, 30(3), 198-206.

Jaros, J., Wilson, C., & Shi, V. Y. (2020). Fabric Selection in Atopic Dermatitis: An Evidence-Based Review. American Journal of Clinical Dermatology, 21(4), 467-482. https://doi.org/10.1007/s40257-020-00516-0

Skodova, M., Glombikova, V., Komarkova, P., & Havelka, A. (2020). Performance of textile materials for the needs of children with skin problems. Vlakna a Text, 27(4), 96-101.

Su, J., Dailey, R., Zallmann, M., Leins, E., Taresch, L., Donath, S., Heah, S., & Lowe, A. (2017). Determining Effects of Superfine Sheep wool in INfantile Eczema (DESSINE): a randomized paediatric crossover study. British Journal of Dermatology, 177(1), 125-133.

Zallmann, M., Smith, P. K., Tang, M. L. K., Spelman, L. J., Cahill, J. L., Wortmann, G., Katelaris, C. H., Allen, K. J., & Su, J. C. (2017). Debunking the Myth of Wool Allergy: Reviewing the Evidence for Immune and Non-immune Cutaneous Reactions. Acta Derm Venereol, 97(8), 906-915. https://doi.org/10.2340/00015555-2655

Les mer om saueraser og ull på snl.no

Joda, herr statsråd, det finnes ’quick fix’er

tobiasson on 4. april 2025

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa nylig til Aftenposten at det ikke finnes noen ‘quick fix’ på ‘problemet’ Temu og Shein, og de billige varene som renner inn fra Kina.

Forfattere: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson

Produktene er ‘fulle av gift’ og det er ikke ’bærekraftig å kjøpe produkter av lav kvalitet fra andre siden av kloden’, skriver avisen. For klær, som utgjør 41 prosent av varene ifølge bransjeorganisasjonen VIRKE, er det ikke funnet ulovlige kjemikalier i disse produktene, men i smykker og leker. ‘Den som leter, finner’ skrev vi i en kronikk om dette i Aftenposten for noen år siden.

Mest kommer fra fjerne Østen

Det aller meste som importeres til land som Norge kommer fra det fjerne Østen med Kina som definitivt størst i klassen, omkring 1/3 av klær og tekstiler eksporteres fra Kina (UNEP 2020).

I komi-serien Javel, herr statsråd, prøvde ministeren, Jim Hacker, seg stadig på ‘quick fixes’, som alltid viste seg å ha helt andre effekter enn de som var tilsiktet. EUs kommisjonær for miljø, Jessika Roswall, forteller at ‘mye er på vei som ennå ikke har trått i kraft’ og nevner utvidet produsentansvar som løsningen på problemet. Det er bare et par haker ved denne ‘fixen’, det ene er at EPR slik det er implementert i en del land, og slik planene er både i EU og Norge, ikke vil gjøre noe med produksjonsvolumer, rett og slett fordi avgiften er for lav. Videre at det er vanskelig å se for seg hvordan den faktisk skal inkludere selskaper som Temu og Shein, hvor importen er direkte til kunden. Vi har tidligere foreslått en reell ‘quick fix’, et utvidet produsentansvar der de firmaene som selger ‘bruk-og-kast’ varer med presisjon kan rammes, altså de som bidrar med overproduksjon. En ny SINTEF rapport ser på dette forslaget som et av flere scenarier og vurderer mulig økonomiske implikasjoner av flere ulike EPR løsninger.

Trump metoden?

En annen ‘quick fix’ er Trump-metoden, med høye tollsatser, fra første krone. I tillegg kan man sette import-tak, slik vi hadde frem til 1990-tallet gjennom Multifiberavtalen. Kina kan også strykes fra listen over land som har gratis post-frakt, en ordning som er beregnet for utviklingsland.  

Frankrike har planer om å legge på en høy toll på det de definerer som ‘fast fashion’, definert blant annet på grunnlag av hvordan de markedsfører og hvor lenge de selger produktene. Prosessen har imidlertid stoppet opp i det franske senatet. Det er to grunner til å stoppe denne galopperende hesten. Den ene er proteksjonisme, trolig grunnen til at Frankrike ligger foran med sin sterke motebransje. Den finnes også i Norge, klart uttrykt av Erna Solberg i samme Aftenposten utgave: kjøp europeisk.

I den storstilte tekstil-strategien fra EU er ikke lokal produksjon nevnt med ett ord. Heller ikke i Norge har det politisk vært villighet til å heie frem lokal produksjon av klær. Er det på tide? Her kunne Norge gå foran.

Olve-genseren produsert av Tingvoll Ull fra lokal saueull, er muligens fremtiden?

Den andre grunnen er miljø. Vi har mer enn nok klær fra før og disse havner på toppen av et allerede voksende berg av klær som ingen kan få brukt (opp).

Dette er et mengde problem.  Det kan reguleres dersom politikken ble rettet mot nettopp mengde. Så langt har vi ikke sett villighet til det og EU strategien for tekstiler inneholder ingenting med potensiale til å redusere mengdene som importeres.

Det er synd fordi de store mengdene klær står i veien for å redusere miljø (inkludert klima) belastningene fra kles-produksjonen, og står også i veien for EUs strategi om lønnsomme sirkulære forretningsmodeller (reparasjon, gjenbruk, osv.). Den stadig økende strømmen av mer eller mindre brukte klær som havner i verdens fattigste land og utgjør et enormt helse- og miljøproblem der, er en av flere uakseptable følger av overproduksjonen. 

Bukken og havresekken

I slutten av juni arrangeres den internasjonale nedvekst konferansen i Oslo, og her skal vi diskutere nettopp hvilke politiske tiltak som kan stoppe overproduksjonen og hvordan få det politiske apparatet i EU og Norge har vært til å lytte til forskernes ‘quick fix’ råd.

I stedet er det den globale mote- og sports-industrien som utvikler virkemidlene på vegne av EU. Dette er ‘fast’ og ‘ultrafast’ fashion, som derfor selvsagt passer godt på at «fixen» ikke kommer til å slanke en overproduserende industri. Det er høyst uvanlig å sette bukken til å vokte havresekken, men altså i dette tilfellet har myndighetene tydeligvis fått det for seg at det er en god idé.

Derfor blir produsentansvarsavgiften minimal og derfor er det selvsagt ikke snakk om tiltak som kan begrense mengdene. En ‘quick fix’ vil medføre betraktelig dyrere produkter som ikke er populært blant velgere.

Men det er mulig å stoppe den galopperende hesten, om man virkelig vil.

(Denne teksten er opprinnelig skrevet som en kronikk, som ikke fant et hjem.)

Comparing Male and Female Wardrobes: Gender Dynamics in the Practice of Dressing

Kinga Zablocka on 11. februar 2025

Authors: Vilde Haugrønning, Ingrid Haugsrud

Abstract

This chapter explores the influence of gender on clothing consumption and the impact on differences in clothing volumes between men and women. Based on a qualitative and quantitative wardrobe study, we employ Schatzki’s (2002) social ontology of practice combined with Butler’s (1990) gender performance concept to examine the relationship between gender and clothing consumption in 15 households in Norway. The findings show that women had on average 497 items and the men had 258 items, and the main difference between male and female wardrobes was due to the number of items per occasion. These findings highlights the complexities and tensions faced by women in navigating clothing norms and maintaining a balance in the practice of dressing between appropriate dress, feminine expressions and having an ideal and more sustainable wardrobe. This chapter contributes to a better understanding of the interplay between occasions and gender dynamics that shape clothing consumption patterns. Moreover, it illustrates the potential of ‘occasion’ as an analytical concept and the implications of gender in clothing consumption, challenging the prevailing studies on clothing and fashion that often overlook the nuanced practices and actions that influence clothing volumes.

Klikk her for full artikkel (emerald.com) eller ta kontakt med forfatterne.

Overcoming barriers for «strong» sustainable consumption policy: the case of the Amsterdam Doughnut

Kinga Zablocka on 14. januar 2025

Forfatter: Irene Maldini

Abstrakt


This case study of the Amsterdam Doughnut highlights how barriers for “strong” sustainable consumption policy pinpointed in the literature were to some extent overcome in the city policy of Amsterdam, the Netherlands, in the period of 2018–23. The study builds on interviews conducted in 2020 and 2023 with key stakeholders participating in the policymaking process, and on the analysis of relevant policy documents. It identifies a few factors that played a role as levers of the barriers mentioned in the literature. These factors facilitated the inclusion of upper consumption limits in a few policy areas at a conceptual and strategic level. However, resistance to “strong” sustainable consumption measures hindered their translation into concrete actions, targets, and implementation. Lastly, a change of emphasis in the city strategy towards the “social foundation” of the Doughnut Economy framework during the period under study led to a stronger focus on the lower levels of sufficiency, leaving the emphasis on the upper levels behind.

Klikk her for full tekst (taylorFrancis.com).

Clothing Care – The Palgrave Handbook of Sustainability in Fashion

Kinga Zablocka on 12. januar 2025

Forfattere: Ingrid Haugsrud, Ingun Grimstad Klepp and Kirsi Laitala

Abstract

The impact of the fashion industry on the environment is undoubtedly size-able. In response, the last decade has seen various changes in the fashion industry landscape, from new digital technologies that enhance zero waste productions, the emergence of the digital platform economy, to the development of innovative materials. This Handbook captures key innovations within the fashion industry and brings together work from leading academics, but also practitioners in the field. Offering a comprehensive and global perspective, it covers core topics such as: technological innovations and their impact on sustainable fashion, alternative models of consumption, the circular economy, the role of activism and the future of sustainable fashion. With clear managerial implications, chapters uniquely supplement conceptual work with short practitioner-led case studies that bridge the gap between theory and practice, making this a valuable resource for students and researchers.

Klikk her for lenke til boka og teksten (springer.com)

Decentering Durability: Decarbonizing and Decolonizing Ideas and Practices of Long-Lasting Clothes

Kinga Zablocka on 2. desember 2024

Authors: Kate Fletcher and Anna Fitzpatrick

Abstract

Durability is widely recognized as a key feature of materially resource-ful, lower-carbon clothing lives. Yet most of what is known about long-lasting garments is rooted in Euro-American ways of thinking, andreproduces its structures, priorities, values and resulting actions. Thispaper brings a decolonial concern to understandings of clothing durabil-ity to enlarge the conceptual boundaries around it, including those thatbreak apart dominant ideas and approaches to clothing durability inorder to show difference. It presents both the “workings” and the“findings” of a small research project, ‘Decentering Durability’, examin-ing both how research is conducted as well as what is uncovered at the intersection of decolonizing and resource-efficient, decarbonizing agen-das for fashion.

Click here for the full article (tandfonline.com) or contact the authors for a copy.

Holding on or letting go: Conflicting narratives of product longevity

Erlend Hua Lun Kok on 21. august 2024

Forfattere: Lisbeth Løvbak Berg, Marie Hebrok

Abstract

Increasing product longevity is seen as an effective way to reduce consumption within the circular economy. This paper explores narratives of product longevity, focusing on textiles, household appliances, and furniture as expressed by Norwegian business representatives and consumers. The study reveals dominant narratives of physical and emotional durability among businesses. Conversely, consumers emphasise managing consumption volumes and their relationship with products based on use contexts and life events. While both groups recognise the importance of physical durability, there’s a disconnect regarding how emotional attachment can be created between user and product, and the significance of production volumes. The study suggests that narratives of product longevity, shift focus from production to consumption, distancing from questions of volume and growth and that efforts should take ‘life durability’ of products into account when designing strategies and interventions aimed at extending product lifespans, including business models and policy directly targeting lower production volumes.

For å lese eller laste ned hele artikkelen, klikk her (sciencedirect.com).

Å forestille seg framtid(er): Utvinnelse av framstillinger av bærekraftig forbruk

Erlend Hua Lun Kok on 21. august 2024

Studien handler om å utvinne fortiden for bedre å forstå hvordan vi forestiller oss og former fremtiden. Prosjektnotatet er en leveranse fra arbeidspakke 1: «Mine» i forskningsprosjektet IMAGINE: Contested Futures of Sustainability. Arbeidspakkens formål er å konstruere et konseptuelt rammeverk basert på Paul Ricoeurs studie av forestillinger, og å samle data om fortidens imaginære forestillinger. For å identifisere dominerende fremtidsforestillinger fremhevet WP1 det diakrone aspektet til det imaginære som både hjelper å bedre forstå hvordan tidligere, nåværende og fremtidige tider henger sammen og samtidig begrenser eller muliggjør måter å tenke på fremtiden. Ricoeuriansk tilnærming til det imaginære er Ariadnes tråd i den konseptuelle delen, mens empirien følger den tredelte forbrukstilnærmingen til IMAGINE fokusert på å spise, kle seg og bevege seg. Ved å kombinere teoretiske og empiriske perspektiver utviklet vi et rammeverk for analyse av datamaterialet, der selvrefleksjon, gjensidighet, dialog og re-figurasjon spiller en sentral rolle.

Studien presenterer det imaginære funnet i minst 10 kjente filmer, 10 anerkjente romaner og tegneserier og 10 reklamer fra de siste 30 år, som eksplisitt omhandler den bærekraftige fremtiden (30 totalt). Videre gir notatet en analog analyse av policydokumenter (white papers, strategipapirer, policy-rapporter) og forretningsstrategidokumenter fra tre tidsperioder (1980-2000-2020) for hver av våre tre tilnærminger det vil si spising, påkledning og flytting (30 totalt).

The way forward for WOOLUME

Erlend Hua Lun Kok on 21. mai 2024

Summary

This note looks at knowledge transference between a country of high wool utilisation (Norway) and a country of low wool utilisation (Poland). The findings that are presented here, are collected through semi-structured interviews, via Zoom, in person and also with one written response. All interviewees were project partners. Economics and scale are important themes, especially for moving forward with better use of local wool. As identified in other projects, things need to happen in the right order and there must be an economic fundament that ensures a professionalism and not that what one does is done on a hobby basis. The skills gap is an important issue if there is to be a future for the wool industry in Europe, and this must be addressed at national and EU level, this is not something a project or industry can fix on their own.

Click here to read full report.

The Impact of Modes of Acquisition on Clothing Lifetimes

tobiasson on 14. februar 2024

Forfattere: Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp og Lisbeth Løvbak Berg

Abstract:

Reducing the environmental impact of clothing is dependent on a reduction of the produced volume. This chapter discusses how mode and volumes of acquisition impact the lifetimes of clothing. Based on our scoping review and reanalysis of international wardrobe audit data, we find that the number of
garments that are acquired has most impact, making clothing utilization an important concept. Secondhand garments are used fewer times than new items, and gifts less than self-chosen items. Self-made clothing was worn less than tailored garments, showing that product personalisation can both shorten
and increase lifetimes. Slowing down the rate of acquisition and increasing the lifetime with the first user should be the focus of policy development.

To read the full chapter, contact Kirsi Laitala kirsil@oslomet.no or the publisher of Recycling and Lifetime Management in the Textile and Fashion Sector.