Valuing Norwegian Wool

ingridha på 24. oktober 2012

Marie Hebrok, Ingun Grimstad Klepp, Tone S. Tobiasson, Kirsi Laitala, Marit Vestvik & Madeline Buck

Summary

Wool has been called the white gold and has warmed and brought joy to the Norwegian population throughout history. It is also a textile fibre with many unused features. The starting point of the project Valuing Norwegian Wool is a desire to help Norwegian agriculture, wool based industry, and design to exploit the potential inherent in Norwegian wool as raw material, and in the Norwegian textile tradition. Norway has a thriving textile industry and several strong companies that produce products made of wool. The marketing of the origin of the raw material these products are produced from is however rather inadequate and sometimes misleading. While fewer and fewer of the products are made of Norwegian wool, consumers – not without reason – take it for granted that Norwegian producers use Norwegian wool.

The project is funded by the Norwegian Research Council and led by SIFO. The project partners include representatives from the entire value chain – from agricultural organizations, industry and commerce, and design and consumption. This report is one of many publications in the project and makes visible the challenges that exist in the value chain, but also the great potential that is there.

Click here to read the full report (oda.oslomet.no)

Potensiale for økt materialgjenvinning av tekstilavfall og andre avfallstyper (papir/papp, metall og glass)

ingridha på 16. oktober 2012

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp, Nick Morley, Torill Meistad, Adrian Chapman, Wenting Chen, Marie Hebrok, Johannes Daae & Marthe H. Austgulen

Sammendrag

Rapporten vurderer muligheter for økt materialgjenvinning av tekstilavfall i Norge. Mengden generert tekstilavfall i Norge er 24 kg på innbygger per år som hovedsakelig blir brent med energiutnyttelse. Det finnes lite materialgjenvinning av tekstiler i dag og kunnskapen om de miljømessige konsekvenser er begrenset. Innsamling av tekstiler for gjenbruk er derimot godt etablert og handelen med brukte klær en stor global næring. Produksjonen av tekstiler er svært forurensende, og dermed økt levetid og gjenbruk bidrar positivt gjennom å erstatte nye tekstiler. Forbrenning med energiutnyttelse reduserer energiforbruket med cirka 2-6%, mens gjenbruk reduserer med cirka 20-60% av forbruket gjennom tekstilers hele livsløp. Også for andre miljøparametere er gevinsten ved gjenbruk stor sammenlignet med energiutnyttelse.

I dag blir det eksportert 4,2 kg brukte tekstiler per innbygger samtidig som ca. 1/4 til 1/3 av det som blir kastet i restavfall kunne vært gjenbrukt. Analysen viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å kildesortere tekstiler som en ny avfallsfraksjon og selge dem videre for gjenbruk og materialgjenvinning. Dersom dette gjøres slik at tekstilenes verdi ikke blir forringet av fuktighet eller vond lukt vil utgiftene dekkes av de inntekter salget gir med dagens markedspriser. Dette gjelder selv om vi må regne med lavere kvalitet og dermed lavere andel til gjenbruk som følge av økende innsamlingsgrad. De er også positive miljøeffekter av det foreslåtte tiltak i forhold CO2-utslipp, vannforbruk og kjemikaler. Effekten er først og fremst global. Tiltakene for å øke ombruk og materialgjenvinning er å legge til rette for innsamling av en ny avfallsfraksjon, samtidig som forskning, informasjon og holdningsskapende innen tekstiler og miljø mot forbrukere, store innkjøpere og tekstilbransjen styrkes.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Lukten av svette: luktutvikling i ulike tekstiler

ingridha på 24. oktober 2011

Marit Kjeldsberg, Kjersti Eilertsen, Madeline Buck & Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Det er utviklet en metode for å samle opp svette og bedømme lukt i tekstilprøver for å undersøke hvordan forskjellige materialer lukter etter bruk, lufting og vask. Følgende tester er også utført: Varevekt metode i henhold til standard NS-EN 12127:1997. Vannopptaksprosent i henhold til modifisert metode basert på standard NF G 07- 166: 1993. 13 ulike tekstiler delt inn i kategoriene antilukt, ull, bomull og syntetisk ble testet. Alle tekstilene ble vasket fem ganger før testing. Videre ble effekten av tøymyker på lukt undersøkt. Prøvene ble evaluert av et forbrukerpanel med 12 SIFO ansatte. Resulatene er basert på vel 3200 observasjoner og beregningene er utført ved hjelp av Exel og SPSS. Testen ble utført i samarbeid med Myren Sportssenter i tidsrommet 12.-26. september 2011.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk – en kartlegging

lisbethl på 3. januar 2007

John Hille, Carlo Aall og Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

For første gang er det internasjonalt gjort en identifisering av og sammenstilling av det samlede nasjonale fritidsforbruket. Omfanget av fritidsforbruk er målt i form av antall ”hendelser”, forbruk av tid og forbruk av kroner. Videre er det gjort beregninger av samlet direkte og indirekte energiforbruk, som igjen gjør det mulig å vurdere energiintensitet; dvs energiforbruk per time og per krone for de ulike kategoriene av fritidsforbruk. Det er gjort beregninger for i alt 35 kategorier av fritidsforbruk (Feriereiser; Besøk slekt/venner; Bibliotek; Museum; Teater/opera; Kino; Konserter; Kunstutstillinger; Temaparker o.l.; Badeland; Sirkus og tivoli; Restaurant/kafé; Friluftsliv; Lystkjøring / motorisert friluftsliv; Hytteturer; Treningssentre; Handarbeid og sløyd; Samleraktiviteter; Kjæledyr; Årstidsfester; Musikkutøvelse; Fotografering; Alle uspesifiserte ; Lesing; Tradisjonelle spill; Fjernsyn og radio; Lyd- og bildeapparat; Datamaskin/internett; Religiøse organisasjoner; Annen organisasjonsvirksomhet; Idrett som deltaker; Idrett som tilskuer). De tre kategorier fritidsaktiviteter med samlet sett størst energiforbruk er (1) feriereiser, (2) besøke slekt og venner, og (3) moderne hjemmeunderholdning (PC, DVD, fjernsyn osv).

Klikk her for å lese hele rapporten (vestforsk.no).

Fra rent til nyvasket: Skittent og rent tøy

lisbethl på 5. juni 2003

Ingun Grimstad Klepp

Summary

This report is an enquiry into why we wash clothes. What is it we expect when we place clothes in the washing machine? The most immediate reply must be that we want to have clean clothes. This is certainly part of the answer. But this alone does not explain either why we wash more than ever, or the manner in which we wash – and neither does it explain what is implied in the concept of ‘clean’. So what is ‘clean’ when “There is no such thing as absolute dirt” (Douglas 1997).

The material used to answer this question is drawn from various types of literature: handbooks, textbooks, surveys of washing customs, and guides on how to wash clothes. Another important source is the questionnaires sent out by Norwegian Ethnographic Surveys. A central assumption in answering this question is to look at what has been washed. Previously, washing clothes has been studied as a change in technology and time-use. But dirty and clean clothes have not formed part of these studies – with one exception: Eilert Sundt’s book on cleanliness in Norway. For this reason, the following report commences with a history of soiled clothes! Here, we trace the history of different types of dirty linen from Sundt’s study of Norway in the 1860s until the present day.

The report has given an answer to why we wash clothes, but it has not answered the question why it is we women who continue to undertake this task. The project From clean to newly-washed has not yet been completed. In subsequent work we will investigate why clothes-washing is one of the most women-dominated areas within the housework arena.

This article is written in Norwegian and you will find a link to it below.

Sammendrag

Rapporten undersøker hvorfor vi vasker. Hva ønsker vi å oppnå ved å legge tøyet i vaskemaskinen? Det mest nærliggende svaret er at vi ønsker å få tøyet rent. Og sikkert er dette en del av svaret. Men det forklarer verken at vi vasker mer enn før, eller at vi vasker annerledes – og det forklarer slett ikke hva som ligger i begrepet rent. For hva er rent når, som Mary Douglas uttrykte det, «there is no such thing as absolute dirt» (Douglas 1997:2).

Det materialet som brukes for å besvare spørsmålet er ulike typer litteratur: skikk og bruk- bøker, lærebøker, vaskevaneundersøkelser og litteratur med råd for klesvask. En annen viktig kilde er spørrelister sendt ut av Norsk Etnologisk Granskning (NEG). En helt sentral forutsetning for å svare på spørsmålet er å se på hva vi har vasket. Klesvask har tidligere vært studert som endringer i teknologi og tidsbruk. De skitne og rene klærne er ikke skrevet inn i denne historien, med ett unntak; Eilert Sundts bok om renslighetsstellet i Norge (Sundt 1975). Derfor starter rapporten med en skittentøyshistorie. I den forfølger vi ulike tekstiler som skittentøy fra hans beskrivelser av Norge på 1860-tallet og frem til i dag.

Klikk her for å lese hele rapporten (yumpu.com).

Hvorfor går klær ut av bruk? Avhending sett i forhold til kvinners klesvaner

ingridha på 24. juni 2001

Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Denne rapporten handler om hvorfor kvinner slutter å bruke klær og ønsker å kvitte seg med dem. Årsakene til avhending diskuteres i forhold til kvinnenes klesvaner. Klesvaner er både hvordan vi kler oss, og hva vi tenker om dette. Spørsmålet stilles med bakgrunn i et ønske om et mer bærekraftig tekstilforbruk. Tekstiler er forurensende både i produksjon, transport og som søppel. I 1998 kastet vi i Norge til sammen 110 000 tonn tekstiler. Av dette kom 75% fra husholdningene. Hver og en av oss kastet gjennomsnittlig 19,7 kg tekstiler dette året, av dette var ca 11,2 kg klær. I følge Statistisk sentralbyrå blir bare 7% av tekstilene gjenbrukt eller resirkulert.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Fra eggvendte laken til festlig lapp på baken

lisbethl på 15. september 2000

Råd og teknikker for å økonomisere med tekstiler 1900 – 2000

Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Denne rapporten tar for seg endringer i omtalen av ulike teknikker for å økonomisere med tekstiler gjennom det 20.-århundre. Materialet til undersøkelsen består av 80 håndarbeidsbøker, samt noen tidsskrifter og dameblader. Analysen får frem når ulike teknikker blir beskrevet og hvordan de omtales. Teknikkene omfatter arbeid med å forebygge slitasje, ulike former for reparasjon, gjenbruk i form av omsøm og utnyttelse av filler, lapper og garnrester.

Utviklingen går fra et mangfold av tidkrevende og spesialiserte teknikker i begynnelsen av århundret mot færre og langt enklere teknikker mot slutten av århundret. Presentasjonen av teknikken endres også. Fra det å ta vare på alt til siste trevl syntes som en underforstått selvfølge, via at dette gis et moralsk innhold til en frigjøring fra både de økonomiske og de moralske begrunnelser for arbeidet. Teknisk vises dette i en endring fra vektlegging avavanserte og usynlige teknikker som gjorde det reparerte/omsydde plagget så likt det originale som mulig, til en vektlegging av teknikkenes mulighet til egne estetiske uttrykk. 1970-tallet er en glansperiode for dette arbeidet, noe som settes i sammenheng både med antimote, formingsideologi og en voksende fritidsideologi. Mot slutten av hundreåret forsvinner teknikkene for å økonomisere med tekstiler fra håndarbeidsbøkene. Men i bladene er det fortsatt en viss interesse for garderobeplanleggning og fornying av enkeltplagg.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

The objective of this report is to document the changes in the way different techniques for economising with textiles is referred to throughout the 20thCentury.The material for the study consists of 80 needlework books, in addition to some periodicals and ladies’ magazines. The analysis focuses when the different techniques are described relative to each other and how they are described. The described techniques include needlework for the prevention of wear and tear, different kinds of mending, recycling of textiles through re-sewing and the utilisation of rags, patches and left-over yarn.

The development goes from numerous time-consuming and specialised techniques at the beginning of the century towards fewer and far simpler techniques at the end of the century. The presentation of the techniques is also changing. In the earliest period utilising everything to the last rag seems like an implied matter of course. Later this kind of work is given a moral significance, and at last it is liberated from economic as well as moral reasons. Technically this development is shown through a change from stressing advanced and invisible techniques which made the mended or re-sewn garment as similar to the original as possible, to a stressing of the techniques’ potential for a unique aesthetical expression. The 1970s is the golden age for this kind of work, which can be explained both by “anti-fashion”, the new ideology of art education in the schools and by a growing ideology of leisure time. Towards the end of the century the techniques for economising with textiles dis-appear from the books of needlework. Yet in the magazines there is still a certain interest in wardrobe planning and renewal of garments.

The full report is only available in Norwegian.