THE PLASTIC ELEPHANT: Overproduction and synthetic fibres in sustainable textile strategies

lisbethl på 30. juni 2023

Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Lisbeth Løvbak Berg, Anna Schytte Sigaard, Tone Skårdal Tobiasson og Lea Gleisberg

Sammendrag

I denne rapporten undersøker vi nasjonale, internasjonale og bedriftsstrategier for bærekraftige tekstiler for å forstå om, og i så fall hvordan de inkluderer problemet med økte produksjonsvolumer basert på syntetiske materialer som kan bli omtalt som ‘plastelefanten i rommet’. Dette gjøres ved å stille fire spørsmål. Først ser vi etter om strategiene diskuterer vekst i produksjonsvolumer og mulige virkemidler for å stoppe denne veksten. Deretter undersøker vi om de adresserer plastifiseringen av tekstiler. Med plastifisering mener vi den økende andelen plastfibre som brukes i tekstilproduksjonen. For det tredje, om de diskuterer råmaterialene for plast, og for det fjerde, plastavfall. Resultatet viser at ingen av disse spørsmålene relatert til å få ned miljøbelastningene fra produksjon av klær står sentralt i strategiene.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk.

DELIVERING EU ENVIRONMENTAL POLICY THROUGH FAIR COMPARISONS OF NATURAL AND SYNTHETIC FIBRE TEXTILES IN PEF

lisbethl på 25. mai 2022

Make the Label Count Campaign: Simon J. Clarke, Ingun G. Klepp, Kirsi Laitala and Stephen G. Wiedemann.

Summary

Sustainability has become a priority objective for the European Union (EU). It is a key driver for policy development through the global leadership role the EU has taken in addressing climate change, decoupling economic growth from resource use, and the sustainable use of
resources. The global supply of textiles has been recognized by the EU as a major source of emissions and resource use; the sector has become increasingly reliant on fossil feedstocks to supply synthetic fibres, and the textile industry has been roundly criticised for unsustainable and non-circular consumption patterns.


The Product Environmental Footprint (PEF) system – which assesses a product’s environmental impact and provides consumers with information on that impact – has the potential to be paramount in directing the textile sector towards a sustainable system of production and consumption. However, the PEF system has not been designed to deliver the EU’s strategies and, without amendment, its application to the textiles sector risks undermining the EU’s laudable intent. The PEF system is designed to facilitate like-with-like comparisons, but assessment of textiles made from natural and synthetic fibres are not yet comparable because the impacts of forming natural fibres are fully accounted for, but omitted for fossil fuels. The single biggest sustainability issue for the textile industry is the growth in synthetic fibre production and the causally related rise in fast fashion. A PEF-derived comparison will not challenge the over-consumption of resources, and risks legitimising unsustainable consumption with an EU-backed green claim.


These limitations present a significant challenge to the delivery of both EU strategy and the PEF goal of providing fair comparisons of products based on their environmental credentials.


In combination, the characteristics of the textiles category, together with the limitations of PEF methodology, provide a strong argument for not comparing textiles made from renewable and non-renewable raw materials. However, achieving the EU Green Deal and circular economy objectives mandates a pragmatic approach; hence our analysis recommends methodological improvements to deliver EU environmental policy through fair comparisons of natural and synthetic fibre textiles in PEF. Addressing these limitations now will avoid
the same problems arising when PEF is applied to other product categories that compare renewable and non-renewable raw materials, such as furniture and fuel.

Click here to read the full report (makethelabelcount.org).

Woolume: Potential new products from vacant wool

lisbethl på 24. januar 2022

Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Denne rapporten gir en oversikt over markedet for ullprodukter med et potensiale til å bli laget av underutnyttet ull. Arbeidet er basert på en skrivebordsundersøkelse og intervjuer med produsenter og distributører, med fokus på ullprodukter og kvalitetene til disse. Rapporten er den andre leveransen i arbeidspakke 2 i WOOLUME prosjektet. Hovedmålet til WOOLUME er å utforske om ull fra polske fjellsauer kan bli brukt for å oppnå bedre ressursutnyttelse og verdiskapning. Produsentene som ble identifisert brukte ull i følgende kategorier produkter: dyrking, jordforbedring, isolasjon og personlig hygiene, så vel som andre nye og alternative ullprodukter. Funnene viser en rekke produkter som utnytter ullens mange ulike egenskaper, både de estetiske og tekniske. De viser også at ull har potensialet til å erstatte syntetiske materialer i flere bruksområder og dermed skape virkelig sirkulære produkter, såframt ullen er behandlet på en måte som bevarer dens biologiske nedbrytbarhet. Selv om merinoull dominerer markedet, utnytter flere produsenter andre kvaliteter og lokale raser og interessen for å bruke underutnyttet ull, ofte kastet fordi det anses kun å være et biprodukt av kjøtt-og melkeproduksjon, er voksende. Likevel er det videre muligheter for å optimalisere ressursutnyttelse ved å bruke underutnyttet ull, spesielt ikke spinnbar ull med høyere fibertykkelse, i produkter der hvor finheten og spinnbarheten til merinoull ikke er nødvendig.

Her kan du lese hele rapporten på engelsk (oslomet.no).

”Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?” Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander

ingridha på 20. januar 2022

Nina Heidenstrøm, Ingrid Haugsrud, Marie Hebrok & Harald Throne-Holst

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan markedsføring med bærekraftpåstander kommuniseres til norske forbrukere gjennom nettbutikker og sosiale medier, og hvordan forbrukerne oppfatter og håndterer markedsføringen. Rapporten ser spesielt på to produktkategorier; klær og kosmetikk. En skrivebordsstudie analyserer markedsføringens tekstlige og visuelle utforming, og data fra fokusgrupper brukes for å forstå hvilke ressurser og begrensninger forbrukerne har i møte med markedsføringen. Skrivebordsstudien viser at markedsføringen av klær og kosmetikk benytter seg av store og felles samfunnsfortellinger om hvordan vi skal møte klimautfordringene gjennom forbruksendringer. Fortellingene bruker emosjoner, moral og logikk i sine argumenter, som forsterkes gjennom symboler og visuelle atmosfærer. Resultatene fra fokusgruppene viser at informasjon og kunnskap om markedsføring med bærekraftpåstander per i dag ikke er tilstrekkelig, og det er lav tillit til påvirkere i sosiale medier, forhandlere, og produsenter. Tilliten er høy til myndighetene, som samtidig anses å være ansvarlige for å regulere markedsføringen.

Rapporten avsluttes med fire læringspunkter for å utbedre forbrukernes forståelse av markedsføring med bærekraftpåstander:

i) standardisere og kontekstualisere informasjon,

ii) videreutvikle det nordiske miljømerket,

iii) regulere feilbruk av vitenskapelig kunnskap og

iv) lage retningslinjer for visuelle virkemidler. 

Abstract

This report aims to gain a deeper understanding of how marketing with sustainability claims is communicated to Norwegian consumers through online stores and social media, and how consumers perceive and handle such marketing. The report looks specifically at two product categories: clothing and cosmetics. A desktop study analyses the textual and visual design of the marketing, and data from focus groups are used to understand what resources and limitations consumers have when facing sustainability claims. The desktop study shows that marketing of clothing and cosmetics is constructed using shared cultural narratives about how we should understand and act on the global climate crisis through changed patterns of consumption. The narratives use emotions, moral and logic in their arguments, which are reinforced through symbols and visual atmospheres. The focus group results show that information and knowledge about marketing with sustainability claims are insufficient, and there is a low level of trust in social media influencers, retailers, and manufacturers. There is a high level of trust in national authorities, who are also considered to be responsible for regulating marketing. The report concludes with four learning points to improve consumers’ understanding of marketing with sustainability claims: i) standardise and contextualise information, ii) further develop the Nordic eco-label, iii) regulate misuse of scientific knowledge, and iv) create guidelines for visual techniques in marketing.

Klikk her for å lese hele rapporten.

Product lifetime in European and Norwegian policies

lisbethl på 8. september 2021

Nina Heidenstrøm, Pål Strandbakken, Vilde Haugrønning og Kirsi Laitala

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan produktlevetid har blitt posisjonert i politikken de siste tjue årene. Ved bruk av dokumentanalyse undersøker vi forekomsten og kontekstualiseringen av produktlevetid i EUs sirkulærøkonomipolitikk, norske partiprogrammer og offisielle dokumenter, dokumenter fra norske miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoners politikk og produktpolitikk. Samlet finner vi at det er lite fokus på produktlevetid mellom 2000-2015, menat det har vært en stor økning i fokus de siste fem årene. Imidlertid er det fremdeles lang vei å gå i arbeidet med å utvikle tiltak som faktisk adresserer produktlevetid.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oda.oslomet.no).

WOOLUME: Mapping the market for acoustic and sound absorbing products made of wool

lisbethl på 9. juni 2021

Anna Schytte Sigaard og Vilde Haugrønning

Sammendrag

Denne rapporten er første leveranse fra arbeidspakke 2 i WOOLUME-prosjektet. Hovedmålet med WOOLUME er å utforske ulike måter å bruke ull fra polske fjellsau for å oppnå bedre utnyttelse av ressurser og økt verdiskaping. Målet med rapporten har vært å kartlegge markedet for akustiske og lydabsorberende produkter laget av ull for å undersøke potensialet for å innføre grov ull som materiale. Dette er gjort gjennom skrivebordsundersøkelser og intervjuer med fokus på ullens egenskaper som et naturlig produkt. Funnene viser at selv om menneskeskapte materialer som polyester dominerer på markedet for akustiske produkter på grunn av lavere priser, foretrekkes ull som materiale på grunn av dets naturlige egenskaper i tillegg til det estetiske. Produsenter som bruker ull anser produktene sine som eksklusive, hvor målgruppen er kunder som ønsker produkter av god kvalitet og som er villige til å betale en høyere pris for å oppnå dette. Imidlertid er det få produsenter som bruker grov ull i disse produktene, og mange er laget av ren merinoull. Bruk av merinoull som ofte anses å være av svært fin kvalitet på grunn av det lave mikronantallet samsvarer ikke med idealet om god ressursutnyttelse. Derfor foreslår vi å bruke grov ull som i dag bare blir kastet som biprodukt til kjøttproduksjon. Merino kan i stedet brukes til produkter der finhet og mykhet er viktigere egenskaper, som for eksempel i klær. I tillegg argumenterer vi for at råheten og unikheten ved grov ull er positivt med tanke på estetikk og noe som styrker posisjonen til ullakustiske produkter som eksklusive.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oda.oslomet.no).

Naturgarvet skinn i et miljøperspektiv

ingridha på 20. mai 2021

Ingun Grimstad Klepp & Vilde Haugrønning

Sammendrag

Rapporten tar utgangspunkt i naturgarveriet Jutulskinn (nå ULU) og deres utvikling av en ny kolleksjon i form av friluftslivsklær i skinn og pels. Rapporten er en leveranse i et ‘forprosjekt for innovasjon’ finansiert av Norges Forskningsråd. Målet med dette prosjektet er å plassere Jutulskinns produkter inn i et miljøperspektiv ved å se på råvarer, alternative produkter og hvordan produktene kan minimere miljøbelastning gjennom å forlenge sosial levetid og planlegge for fremtidige reparasjoner, samt forbedringer under produksjon. Rapporten går gjennom flere aspekter rundt garving som håndverk og materialer og råvarer benyttet i produksjonen. Vi ser også på råvaretilgangen for pels og skinn i Norge og finner at det er stor tilgang på råvarer som huder og skinn. Hud og pels fra dyr som felles under jakt eller avlives av andre grunner blir i liten grad utnyttet. Basert på dette ser vi at det er behov for mer forskning om hvordan færre materialer og ressurser kan gå til spille og hvordan vi kan få en større utnyttelse av skinn og pels fra dyr i Norge. Dette krever også en diskusjon om lovverk som regulerer biprodukter og sidestrømmer. Vi konkluderer med at produktene til Jutulskinn har lav miljøbelastning og lavere enn produkter som det er naturlig å sammenligne med. Jutulskinn har mulighet for å bidra inn i en bærekraftig utvikling gjennom å være et eksempel på en bedrift som kan bidra til reorganisert og minsket forbruk og produksjon. Av de ulike miljøfortrinn nevnes at bedriften bruker flere lokale råvarer som ellers hadde gått til spille, at de ikke bruker farlige kjemikalier og et minimum av energi, og ikke minst at de representerer en motsetning til vekst og overproduksjon som er et stort problem med dagens klesproduksjon.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Barn og unges forbruk: Klær, mat og kropp

lisbethl på 19. november 2020

Bahr Bugge, Silje Elisabeth Skuland, Kamilla Knutsen Steinnes og Helene Fiane Teigen

Sammendrag

Denne rapporten, som i hovedsak er basert på en spørreundersøkelse om barn, klær, mat og kropp blant foreldre med barn i alderen 1-16 år, beskriver barn og unges forbruk av klær og mat og hvordan de forholder seg til kropp, helse og miljø. Undersøkelsen viser at mange foreldre gir klær til gjenbruk, men en mindre andel sier at deres barn bruker brukte klær. Spesielt klær blant de yngste barna går i arv. Det er vanlig å reparere barneklær selv, men uvanlig å betale andre for det. De færreste foreldre svarer at barna går med halvskitne klær, men helse og miljø fremstår ikke som spesielt viktige for foreldre når det gjelder klesvask. Det er delte meninger om og erfaringer omkring spørsmål om klær, klesnormer, kjønn, kjøpepress og religion. Hovedansvar for barns klær har mødrene eller ansvaret deles likt mellom foreldrene. Barn og unges meninger om klærs betydning for inkludering og erting er delte, det samme gjelder skoleuniform som mulig løsning. De er mer positive til dette tiltaket enn foreldrene. Resultatene viser at det mangler kunnskap om hvordan vi kan kle barn slik at de får en sunn, trygg og god barndom og hvem som har ansvar for at det skjer.

De fleste barn og unge rapporterer et mat- og spisemønster som er i tråd med ernæringspolitiske målsettinger. Tilgjengeligheten hjemme av sunne matvarer er høy i barnefamilier og tilgjengeligheten av usunne matvarer er lavere, men en av ti sier at de alltid har usunne matvare hjemme. Tre av fire foreldre sier at deres yngste barn spiser matpakke hver dag på skolen, og mange er enige i at matpakka bør erstattes med et skolemåltid. Behovet for å erstatte matpakka med et skolemåltid er størst blant foreldre i de laveste inntekts- og utdannelsesgruppene, og for foreldre som oppgir at barna deres ikke spiser matpakke daglig på skolen. Foreldre synes at det i stor grad er den enkeltes ansvar å spise sunt, men at også myndighetene har ansvar. Mange foreldre er enige i at myndigheter bør benytte seg av prisvirkemidler og at markedsføring og reklame av usunn mat til barn bør forbys. Barn og unge uttrykker både tilfredshet og misnøye med egen kropp og utseende. Ungdommer, jenter oftere enn gutter, gjennomfører en rekke skjønnhets- og kroppspraksiser regelmessig. Det er vanlig blant unge å unngå mat som allment anses som usunn.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report, which is mainly based on a survey about children, clothes, food and the body among parents of children aged 1-16 years, describes children’s and young people’s consumption of clothing and food and how they relate to the body, health and the environment. The survey shows that many parents give clothes for reuse, but a small proportion say that their children wear used clothes. Especially clothes among the youngest children are inherited. It is common to repair children’s clothes yourself, but unusual to pay others for it. Few parents answer that their children wear half-dirty clothes, but health and the environment do not appear to be particularly important for parents when it comes to laundry. There are divided opinions and experiences about questions about clothing, clothing standards, gender, buying pressure and religion. The main responsibility for children’s clothes lies with the mothers or the responsibility is shared equally between the parents. Children’s and young people’s opinions about the importance of clothing for inclusion and teasing are divided, as is the school uniform as a possible solution. They are more positive about this measure than the parents. The results show that there is a lack of knowledge about how we can dress children so that they have a healthy, safe and good childhood and who is responsible for it happening.

Most children and young people report a food and eating pattern that is in line with nutritional policy objectives. The availability of healthy foods at home is high in families with children and the availability of unhealthy foods is lower, but one in ten says that they always have unhealthy foods at home. Three out of four parents say that their youngest child eats a packed lunch every day at school, and many agree that the packed lunch should be replaced with a school meal. The need to replace the packed lunch with a school meal is greatest among parents in the lowest income and education groups, and for parents who state that their children do not eat packed lunches daily at school. Parents think that it is largely the individual’s responsibility to eat healthy, but that the authorities are also responsible. Many parents agree that the authorities should use pricing instruments and that marketing and advertising of unhealthy food to children should be banned. Children and young people express both satisfaction and dissatisfaction with their own body and appearance. Adolescents, girls more often than boys, conduct a variety of beauty and body practices regularly. It is common among young people to avoid foods that are generally considered unhealthy.

The full report is only available in Norwegian.

Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask

lisbethl på 23. april 2020

Sammendrag

Rapporten diskuterer klesanskaffelser og vedlikehold i dagens Norge basert på en spørreundersøkelse om bærekraftig forbruk. Respondentene rapporterte at de hadde anskaffet i gjennomsnitt 23,5 plagg i løpet av det siste året. De yngste mennene 18-19 år og alle kvinner frem til 59 år anskaffer like mye klær. Menn anskaffer færre ettersom de ble eldre og de eldste over 60 år anskaffer minst. Kvinner derimot holder samme nivået, 28-29 plagg uavhengig av alder frem til den eldste aldersgruppen. Kvinnene over 60 år anskaffer noe mindre (totalt 20 plagg). De aller fleste (20,2 av 23,5) plagg kjøpes nye. Dette tilsvarer 86% av klærne. Det nest vanligste måten å skaffe klær er å få de som gaver med 2 plagg per person.

I gjennomsnitt er det mindre enn ett plagg per person som er kjøpt brukt (0,6), og tilsvarende mindre enn ett plagg som er arvet (0,7). Totalt utgjør dette 1,3 gjenbrukte plagg per respondent per år. De unge kvinnene mellom 18 og 29 år anskaffet størst andel av gjenbrukte klærne med 12%. Klesvask har stor påvirkning på miljøbelastning og utgjør en vesentlig faktor for klesforbrukets miljøbelastning totalt sett. Ikke overaskende og helt i tråd med tidligere undersøkelser vaskes det kroppsnære plagget trøye, oftere enn gensere, og ullgensere og ulltrøyer sjeldnere enn tilsvarende plagg i bomull. Forbrukere som er opptatt av miljø vasker sitt ulltøy sjeldnere enn andre. En tilsvarende sammenheng finnes ikke for bomull.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report discusses clothing acquisition and maintenance in Norway based on a survey on sustainable consumption. Respondents reported that they had acquired an average of 23.5 garments during the past year. The youngest men (18-29 years) and all women up to age 59 purchase the same amount of clothing. Men acquire fewer as they grow older and the oldest age group over 60 years acquire the least. Women, on the other hand, hold the same level, 28-29 garments regardless of age up to the oldest age group. The women over the age of 60 purchase somewhat less (a total of 20 garments). The vast majority (20.2 out of 23.5) garments are purchased new. This corresponds to 86% of the clothes. The next most common way to get clothes is to receive them as gifts, with 2 garments per person. On average, less than one garment per person is purchased used (0.6), and correspondingly less than one garment that is received as hand-me-down (0.7). In total, this represents 1.3 second-hand garments per respondent per year. The young women between the ages of 18 and 29 acquired the largest share of reused clothing by 12%. Laundry has a major influence on environmental impact and is a significant factor for overall environmental impact of clothing consumption. Not surprisingly and completely in line with previous research, the next-to-skin garments are washed more often than sweaters, and woolen undershirts and sweaters are washed less often than similar cotton garments. Consumers concerned about the environment wash their woolen clothes less frequently than others. A similar connection does not exist for laundering frequency of cotton.

The full report is only available in Norwegian.

Jul – pynt, gaver, klær og mat

lisbethl på 6. desember 2019

Annechen Bahr Bugge, Ingun Grimstad Klepp, Anita Borch, Alexander Schjøll, Kirsi Laitala og Vilde Anine Rydal Haugrønning

Sammendrag

I denne rapporten er det sett nærmere på hvilken betydning og rolle pynt, gaver, klær og mat har i juleritualet. Resultatene av spørreundersøkelsen viser at hvordan vi feirer jul er preget av stabilitet og relativt små endringer. De aller fleste deltar i julefeiringen. Syv av ti ga uttrykk for at julen hadde stor betydning for dem. Det respondentene satt mest pris på ved ritualet var det sosiale samværet, maten og måltidene og tradisjonene. Langt færre beskrev det kristne julebudskapet eller gavene som betydningsfulle. Samlet viser rapporten at den stemningen og det sosiale samværet som mange sier de setter pris på ved julen, nettopp skapes gjennom forbrukspraksiser som å kjøpe og lage gaver, vaske, rulle og stryke, bake, koke og steke, pynte og dekke bord, kle seg til høytiden, sette god mat på bordet og dele den med kjente og kjære. Rapporten viser dessuten at vi ikke bare er sammen, men også er sammen på en annen måte, en bestemt måte nokså annerledes enn i hverdagen.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report looks at the meaning and role of decorations, gifts, clothing and food in the Christmas ritual. The results show that the way we celebrate Christmas in Norway is characterized by stability and small changes. The vast majority of people attend the Christmas celebration. Seven out of ten stated that Christmas was important to them. Social gatherings, food and meals, as well as traditions, were the most appreciated by the respondents. Far fewer described the Christian Christmas message or gifts as important. Overall, the report shows that the atmosphere and sociality that many say they appreciate at Christmas is precisely created through consumer practices, such as buying and making gifts, washing, rolling and ironing, baking, cooking and roasting, decorating, dressing up for the holidays and sharing meals with known and loved ones. The report also shows that we are not only together, but also together in a different way at Christmas, a certain way quite different from everyday life.

The full report is only available in Norwegian.