Product lifetime in European and Norwegian policies

Nina Heidenstrøm, Pål Strandbakken, Vilde Haugrønning og Kirsi Laitala

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan produktlevetid har blitt posisjonert i politikken de siste tjue årene. Ved bruk av dokumentanalyse undersøker vi forekomsten og kontekstualiseringen av produktlevetid i EUs sirkulærøkonomipolitikk, norske partiprogrammer og offisielle dokumenter, dokumenter fra norske miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoners politikk og produktpolitikk. Samlet finner vi at det er lite fokus på produktlevetid mellom 2000-2015, menat det har vært en stor økning i fokus de siste fem årene. Imidlertid er det fremdeles lang vei å gå i arbeidet med å utvikle tiltak som faktisk adresserer produktlevetid.

Klikk her for å else hele rapporten på engelsk (oda.oslomet.no).

WOOLUME: Mapping the market for acoustic and sound absorbing products made of wool

Anna Schytte Sigaard og Vilde Haugrønning

Sammendrag

Denne rapporten er første leveranse fra arbeidspakke 2 i WOOLUME-prosjektet. Hovedmålet med WOOLUME er å
utforske ulike måter å bruke ull fra polske fjellsau for å oppnå bedre utnyttelse av ressurser og økt verdiskaping. Målet
med rapporten har vært å kartlegge markedet for akustiske og lydabsorberende produkter laget av ull for å undersøke
potensialet for å innføre grov ull som materiale. Dette er gjort gjennom skrivebordsundersøkelser og intervjuer med
fokus på ullens egenskaper som et naturlig produkt. Funnene viser at selv om menneskeskapte materialer som
polyester dominerer på markedet for akustiske produkter på grunn av lavere priser, foretrekkes ull som materiale på
grunn av dets naturlige egenskaper i tillegg til det estetiske. Produsenter som bruker ull anser produktene sine som
eksklusive, hvor målgruppen er kunder som ønsker produkter av god kvalitet og som er villige til å betale en høyere
pris for å oppnå dette. Imidlertid er det få produsenter som bruker grov ull i disse produktene, og mange er laget av ren
merinoull. Bruk av merinoull som ofte anses å være av svært fin kvalitet på grunn av det lave mikronantallet samsvarer
ikke med idealet om god ressursutnyttelse. Derfor foreslår vi å bruke grov ull som i dag bare blir kastet som biprodukt
til kjøttproduksjon. Merino kan i stedet brukes til produkter der finhet og mykhet er viktigere egenskaper, som for
eksempel i klær. I tillegg argumenterer vi for at råheten og unikheten ved grov ull er positivt med tanke på estetikk og
noe som styrker posisjonen til ullakustiske produkter som eksklusive.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oda.oslomet.no).

Barn og unges forbruk: Klær, mat og kropp

Bahr Bugge, Silje Elisabeth Skuland, Kamilla Knutsen Steinnes og Helene Fiane Teigen

Sammendrag

Denne rapporten, som i hovedsak er basert på en spørreundersøkelse om barn, klær, mat og kropp blant foreldre med barn i alderen 1-16 år, beskriver barn og unges forbruk av klær og mat og hvordan de forholder seg til kropp, helse og miljø. Undersøkelsen viser at mange foreldre gir klær til gjenbruk, men en mindre andel sier at deres barn bruker brukte klær. Spesielt klær blant de yngste barna går i arv. Det er vanlig å reparere barneklær selv, men uvanlig å betale andre for det. De færreste foreldre svarer at barna går med halvskitne klær, men helse og miljø fremstår ikke som spesielt viktige for foreldre når det gjelder klesvask. Det er delte meninger om og erfaringer omkring spørsmål om klær, klesnormer, kjønn, kjøpepress og religion. Hovedansvar for barns klær har mødrene eller ansvaret deles likt mellom foreldrene. Barn og unges meninger om klærs betydning for inkludering og erting er delte, det samme gjelder skoleuniform som mulig løsning. De er mer positive til dette tiltaket enn foreldrene. Resultatene viser at det mangler kunnskap om hvordan vi kan kle barn slik at de får en sunn, trygg og god barndom og hvem som har ansvar for at det skjer.

De fleste barn og unge rapporterer et mat- og spisemønster som er i tråd med ernæringspolitiske målsettinger. Tilgjengeligheten hjemme av sunne matvarer er høy i barnefamilier og tilgjengeligheten av usunne matvarer er lavere, men en av ti sier at de alltid har usunne matvare hjemme. Tre av fire foreldre sier at deres yngste barn spiser matpakke hver dag på skolen, og mange er enige i at matpakka bør erstattes med et skolemåltid. Behovet for å erstatte matpakka med et skolemåltid er størst blant foreldre i de laveste inntekts- og utdannelsesgruppene, og for foreldre som oppgir at barna deres ikke spiser matpakke daglig på skolen. Foreldre synes at det i stor grad er den enkeltes ansvar å spise sunt, men at også myndighetene har ansvar. Mange foreldre er enige i at myndigheter bør benytte seg av prisvirkemidler og at markedsføring og reklame av usunn mat til barn bør forbys. Barn og unge uttrykker både tilfredshet og misnøye med egen kropp og utseende. Ungdommer, jenter oftere enn gutter, gjennomfører en rekke skjønnhets- og kroppspraksiser regelmessig. Det er vanlig blant unge å unngå mat som allment anses som usunn.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report, which is mainly based on a survey about children, clothes, food and the body among parents of children aged 1-16 years, describes children’s and young people’s consumption of clothing and food and how they relate to the body, health and the environment. The survey shows that many parents give clothes for reuse, but a small proportion say that their children wear used clothes. Especially clothes among the youngest children are inherited. It is common to repair children’s clothes yourself, but unusual to pay others for it. Few parents answer that their children wear half-dirty clothes, but health and the environment do not appear to be particularly important for parents when it comes to laundry. There are divided opinions and experiences about questions about clothing, clothing standards, gender, buying pressure and religion. The main responsibility for children’s clothes lies with the mothers or the responsibility is shared equally between the parents. Children’s and young people’s opinions about the importance of clothing for inclusion and teasing are divided, as is the school uniform as a possible solution. They are more positive about this measure than the parents. The results show that there is a lack of knowledge about how we can dress children so that they have a healthy, safe and good childhood and who is responsible for it happening.

Most children and young people report a food and eating pattern that is in line with nutritional policy objectives. The availability of healthy foods at home is high in families with children and the availability of unhealthy foods is lower, but one in ten says that they always have unhealthy foods at home. Three out of four parents say that their youngest child eats a packed lunch every day at school, and many agree that the packed lunch should be replaced with a school meal. The need to replace the packed lunch with a school meal is greatest among parents in the lowest income and education groups, and for parents who state that their children do not eat packed lunches daily at school. Parents think that it is largely the individual’s responsibility to eat healthy, but that the authorities are also responsible. Many parents agree that the authorities should use pricing instruments and that marketing and advertising of unhealthy food to children should be banned. Children and young people express both satisfaction and dissatisfaction with their own body and appearance. Adolescents, girls more often than boys, conduct a variety of beauty and body practices regularly. It is common among young people to avoid foods that are generally considered unhealthy.

The full report is only available in Norwegian.

Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask

Sammendrag

Rapporten diskuterer klesanskaffelser og vedlikehold i dagens Norge basert på en spørreundersøkelse om bærekraftig forbruk. Respondentene rapporterte at de hadde anskaffet i gjennomsnitt 23,5 plagg i løpet av det siste året. De yngste mennene 18-19 år og alle kvinner frem til 59 år anskaffer like mye klær. Menn anskaffer færre ettersom de ble eldre og de eldste over 60 år anskaffer minst. Kvinner derimot holder samme nivået, 28-29 plagg uavhengig av alder frem til den eldste aldersgruppen. Kvinnene over 60 år anskaffer noe mindre (totalt 20 plagg). De aller fleste (20,2 av 23,5) plagg kjøpes nye. Dette tilsvarer 86% av klærne. Det nest vanligste måten å skaffe klær er å få de som gaver med 2 plagg per person.

I gjennomsnitt er det mindre enn ett plagg per person som er kjøpt brukt (0,6), og tilsvarende mindre enn ett plagg som er arvet (0,7). Totalt utgjør dette 1,3 gjenbrukte plagg per respondent per år.De unge kvinnene mellom 18 og 29 år anskaffet størst andel av gjenbrukte klærne med 12%.Klesvask har stor påvirkning på miljøbelastning og utgjør en vesentlig faktor for klesforbrukets miljøbelastning totalt sett. Ikke overaskende og helt i tråd med tidligere undersøkelser vaskes det kroppsnære plagget trøye, oftere enn gensere, og ullgensere og ulltrøyer sjeldnere enn tilsvarende plagg i bomull. Forbrukere som er opptatt av miljø vasker sitt ulltøy sjeldnere enn andre. En tilsvarende sammenheng finnes ikke for bomull.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report discusses clothing acquisition and maintenance in Norway based on a survey on sustainable consumption. Respondents reported that they had acquired an average of 23.5 garments during the past year. The youngest men (18-29 years) and all women up to age 59 purchase the same amount of clothing. Men acquire fewer as they grow older and the oldest age group over 60 years acquire the least. Women, on the other hand, hold the same level, 28-29 garments regardless of age up to the oldest age group. The women over the age of 60 purchase somewhat less (a total of 20 garments). The vast majority (20.2 out of 23.5) garments are purchased new. This corresponds to 86% of the clothes. The next most common way to get clothes is to receive them as gifts, with 2 garments per person. On average, less than one garment per person is purchased used (0.6), and correspondingly less than one garment that is received as hand-me-down (0.7). In total, this represents 1.3 second-hand garments per respondent per year. The young women between the ages of 18 and 29 acquired the largest share of reused clothing by 12%. Laundry has a major influence on environmental impact and is a significant factor for overall environmental impact of clothing consumption. Not surprisingly and completely in line with previous research, the next-to-skin garments are washed more often than sweaters, and woolen undershirts and sweaters are washed less often than similar cotton garments. Consumers concerned about the environment wash their woolen clothes less frequently than others. A similar connection does not exist for laundering frequency of cotton.

The full report is only available in Norwegian.

Jul – pynt, gaver, klær og mat

Annechen Bahr Bugge, Ingun Grimstad Klepp, Anita Borch, Alexander Schjøll, Kirsi Laitala og Vilde Anine Rydal Haugrønning

Sammendrag

I denne rapporten er det sett nærmere på hvilken betydning og rolle pynt, gaver, klær og mat har i juleritualet. Resultatene av spørreundersøkelsen viser at hvordan vi feirer jul er preget av stabilitet og relativt små endringer. De aller fleste deltar i julefeiringen. Syv av ti ga uttrykk for at julen hadde stor betydning for dem. Det respondentene satt mest pris på ved ritualet var det sosiale samværet, maten og måltidene og tradisjonene. Langt færre beskrev det kristne julebudskapet eller gavene som betydningsfulle. Samlet viser rapporten at den stemningen og det sosiale samværet som mange sier de setter pris på ved julen, nettopp skapes gjennom forbrukspraksiser som å kjøpe og lage gaver, vaske, rulle og stryke, bake, koke og steke, pynte og dekke bord, kle seg til høytiden, sette god mat på bordet og dele den med kjente og kjære. Rapporten viser dessuten at vi ikke bare er sammen, men også er sammen på en annen måte, en bestemt måte nokså annerledes enn i hverdagen.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report looks at the meaning and role of decorations, gifts, clothing and food in the Christmas ritual. The results show that the way we celebrate Christmas in Norway is characterized by stability and small changes. The vast majority of people attend the Christmas celebration. Seven out of ten stated that Christmas was important to them. Social gatherings, food and meals, as well as traditions, were the most appreciated by the respondents. Far fewer described the Christian Christmas message or gifts as important. Overall, the report shows that the atmosphere and sociality that many say they appreciate at Christmas is precisely created through consumer practices, such as buying and making gifts, washing, rolling and ironing, baking, cooking and roasting, decorating, dressing up for the holidays and sharing meals with known and loved ones. The report also shows that we are not only together, but also together in a different way at Christmas, a certain way quite different from everyday life.

The full report is only available in Norwegian.

KRUS final report: Enhancing local value chainsin Norway

Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson, Vilde Haugrønning, Gunnar Vittersø, Lise Grøva, Torhild Kvingedal, Ingvild Espelien & Elin Kubberød

From its initiation in 2015 to the end in 2019, KRUS had two goals: to improve the market for and the value of Norwegian wool, and survey the opportunities for local production in a move towards a goal of sustainability in the fashion sector. On a larger scale, KRUS has looked at how we can re-establish an understanding of the connection between the raw material and the finished product within the textile industry and among consumers. It is critical to understand this connection, both to ensure quality products and to reach the market potential for Norwegian wool.

To restore the understanding of “where clothes come from” is also at the heart of challenges currently facing the textile industry. The consumption and production of textiles faces major challenges and changes in the future. Today the industry is characterized by low control and little knowledge, while growth in quantity, environmental impact, as well as stress on animals and humans is high. KRUS has contributed to the debate on sustainable clothing by focusing on local value-chains and locally produced apparel.

The focus on Norwegian wool and the specific qualities of the different breeds has played an essential role for Norwegian textile tradition and dress culture, and a better understanding of this has been essential to the project. An important challenge for Norwegian wool is that it has not been marketed with any kind of label of origin. Private actors have thus entered the field and developed their own private labels for Norwegian wool. In addition, there are few products on the market containing Norwegian wool beyond hand-knitting yarn, which means that availability has been limited.

Throughout the project, we have seen a shift, especially for older sheep breeds, which have posed a special challenge. Their wool is central in keeping Norwegian handicrafts alive, but the quality on some of the wool types has been declining. For others, the challenge is that much of the wool is not taken care of, and constitutes a waste problem. Through breeding-projects, work collaboration, looking closely at labelling systems and business models, KRUS has addressed these challenges.

Click here to read the full report (oda.oslomet.no)

Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjenfor klær og hvitevarer

Vilde Haugrønning, Ingun Grimstad Klepp, Pål Strandbakken, Kirsi Laitala og Harald Throne-Holst

Sammendrag

Rapporten undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger.

Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Vi presenterer tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. I analysen har vi også inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere. Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover.

Mulighetene ligger i potensielle samarbeid mellom tilretteleggere og tilbydere for reparasjoner, og spre kunnskapom reklamasjon og rettigheter ved kjøp av varer. Både bransjen og forbrukerne er enige om at bedre kvalitet på produkter er et utgangspunkt for økt produktlevetid, og dette vil også øke antall lønnsomme reparasjoner. I tillegg ser vi også et behov for at mindre bedrifter som tilbyr tilpassede produkter og ulike tjenester som forlenger produktlevetiden, får økonomiske tilskudd slik at de blir mer rustet til å bidra i overgangen til et mer miljøvennlig forbruk.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report explores repairs services for clothing and white goods by looking at financial aspects and drivers and barriers for service development. It is important to gain a broader understanding of the drivers and barriers experienced by actors in repair work, as this can be an important part of the circular economy and more sustainable consumption. The vast majority of repairs are private, and consumer attitudes are important to this industry. Therefore, we included consumer perceptions in the analysis based on a national representative survey in Norway. The report discusses not only what can strengthen the repair industry, but also how more products can be repaired and used longer.

The first part of the report is a literature review. We present previous studies of the industry in Norway, as well as Swedish experiences with reduced value added tax. Furthermore, an analysis of 15 qualitative interviews with actors in the repair industry follows, 10 in clothing and 5 in white goods. In the analysis, we also included data from the consumer survey. The repair industry is very complex and partly consists of large companies where repair is a small part of their business, and of small one-man businesses where repair can be, but is not always, an important part of the business. Nevertheless, the barriers and facilitators for the industry are often similar. Among barriers, we find that the consistently low price of products, and low quality, contribute to low profitability in repair work, and there is very little willingness to pay among consumers for repair services. Furthermore, access to competent staff is a major challenge, which is expected to increase in the years ahead.

The drivers lie in potential collaboration between repairers and providers of repair, and dissemination about complaint and warranty rights when purchasing goods. Both the industry and consumers agree that better quality of products is a starting point for increased product lifespans, and this will also increase the number of profitable repairs. In addition, we also see a need for smaller companies that offer customized products and various services that extend their product life to receive financial grants so that they are more equipped to contribute to the transition towards more sustainable consumption.

Kartlegging av ekstrautgifter

Gun Roos, Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp, Marthe Hårvik Austgulen og Elling Borgeraas

Sammendrag

På oppdrag fra Arbeids-og sosialdepartementet har SIFO gjennomførten kartlegging av ekstrautgifter knyttet til grunnstønadsordningen. Prosjektet består av to delprosjekter. Formålet med det første delprosjektet er å undersøke hvorvidt matutgiftene ved et kosthold for personer med cøliaki eller andre diagnosegrupper som fordrer at de lever på en glutenfri diett er høyere enn utgiftene tilmat-og drikkevarer i SIFOs referansebud-sjett, og eventuelt hvor mye høyere.

Formålet med det andre delprosjektet er å undersøke hvorvidt utgiftene knyttet til klær, sko og sengetøy for personer med spesifikke varige sykdommer eller lidelser er høyere ennutgiftene til klær, sko og sengetøy i SIFOs referansebudsjett, og eventuelt hvor mye høyere. Beregningene for delprosjekt 1 viser at ekstrautgifter ved diett som følge av cøliaki og andre diagnosegrupperutgjør ca. 655 kr i snitt for kvinner og menn i aldersgruppen 18-30 år per måned.

I delprosjekt 2 om ekstra-utgifter som følge av ekstraordinær slitasje på klær eller sengetøy har vi gjort beregninger for tre ulike diagnosegrupper. Resultatene viser at ekstrautgiftene forbundet med psoriasis eller atopisk eksem (voksne) utgjør i snitt ca. 1,015kr, at ekstrautgiftene forbundet med ADHD (barn 10-13 år) i snitt utgjør ca. 710kr, og at ekstrautgiftene forbundet med stomi (voksne) i snitt utgjør ca. 800kr permåned. Det må presiseres at det hefter usikkerhet om alle beregningene, og det kan være nødvendig å ha et litt distansert holdning til beregningenes presisjonsnivå.

Klikk here for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

On behalf of the Ministry of Labour and Social Affairs, SIFO has carried out a mapping of additional expenses related to the basic benefits scheme. The project consists of two subprojects. The purpose of the first subproject is to investigate whether the dietary expenses of people with celiac disease or other diagnosis groups requiring them to live on a gluten-free diet are higher than the cost of food and beverages in SIFO’s reference budget, and possibly, how much higher.

The purpose of the second subproject is to investigate whether the expenses associated with clothes, shoes and bedding for persons with specific permanent illnesses or disorders are higher than the cost of clothes, shoes and bedding in SIFO’s reference budget, and possibly, how much higher. The calculations for subproject 1 show that additional dietary expenses due to celiac disease and other diagnosis groups amount to approximately 655 NOK in average for women and men in the age group 18-30 years per month. In subproject 2 on extra costs due to extraordinary wear on clothes or bedding, we have made calculations for three different diagnostic groups.

The results show that the extra expenses associated with psoriasis or atopic eczema (adults) amount to approximately 1,015NOK, that the extra expenses associated with ADHD (children 10-13 years) on average amount to approximately 710NOK, and that the extra expenses associated with stoma (adult) on average amount to approximately 800NOK per month. It must be emphasized that uncertainty is connected with all of the calculations, and it may be necessary to have a slightly distanced attitude towards the calculation’s precision level.

This report is only available in Norwegian.

Use phase of apparel: A Literature review for Life Cycle Assessment with focus on wool.

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp & Beverley Henry

Summary

This report presents a literature review of clothing use phase. The purpose is to support improved methodological development for accounting for the use phase in Life Cycle Assessment (LCA) of apparel. All relevant textile fibres are included in the review. However, the main focus is on wool. We ask whether the use of wool has different environmental impacts than clothes in other fibres. The report builds on a review of literature from the past 20 years. The review showed that clothing made from different materials are used, and reused in different ways. Wool is washed differently as it has about ten degrees lower washing temperature than the average laundry in Europe. Wool is also more likely to be either dry-cleaned or washed by hand than other textiles. Moreover, when dried, it is less likely to be tumble-dried.

When comparing the number of days between the washes of different types of clothes, we found that respondents were likely to use their woollen products about twice as long between washes compared to their equivalent cotton products. We also found that woollen products had a longer average lifespan and were more likely to be reused or recycled. There is a lot of research-based information available concerning the use and re-use of clothing, and we believe there are sufficient results available on which to base LCA studies. Furthermore, we believe that environmental tools that compare different fibres but exclude use phase provide misleading results. Including the use phase in fibre ranking benchmark tools will improve the rigour and accuracy of these tools for all fibres, compared to reporting results for fibre production only. However, we have also shown that there are several methodological, conceptual and empirical knowledge gaps in existing literature.

Click here to read the full report (researchgate.net)

Opprinnelsesmerking av norsk ull

Gunnar Vittersø, Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson og Kjersti Kviseth

Sammendrag

Hensikten med denne rapporten er å undersøke mulighetene for en opprinnelsesmerking av norsk ull. Et slikt merke kan bidra til økt bevissthet og oppmerksomhet om norsk ull både blant produsenter og forbrukere, og dermed styrke produksjon og salg av lokal ull. Rapporten diskuterer en rekke argumenter for en merkeordning. Blant annet at et offisielt merke kan være et hjelpemiddel mot en til dels uryddig markedsføring av ull som vi ser i dag. Dessuten kan det fremme ulike kvaliteter ved norsk ull.

Rapporten bygger på ulike data inkludert intervjuer med aktører i verdikjeden og forbrukerundersøkelser. Erfaringer med merkeordninger fra andre land samt ulike mat-og miljømerkeordninger er også diskutert. Rapporten kan fungere som et kunnskapsgrunnlag for en eventuell etablering av en merkeordning, og den utreder ulike alternative ordninger, men uten å ta stilling til hvordan en merkeordning faktisk bør organiseres.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Summary

The purpose of this report is to examine the possibilities of a labelling scheme for origin of Norwegian wool. A label can help to raise awareness about Norwegian wool among both producers and consumers, thus strengthening production and sales of local wool. Norwegian wool has many properties that seen both from a quality and environmental perspective are favorable. A labelling scheme could also contribute to a more trustworthy marketing of wool. The report builds on diverse data such as interviews with stakeholders in the value chain as well as consumer surveys. Experiences with labelling schemes from other countries as well as different food and environmental labelling schemes are also discussed. The report serves as a knowledge base for the potential establishment of a new labelling scheme. It investigates various alternative arrangements without taking a definite stand on how a labelling scheme actually should be organized.

The full report is only available in Norwegian.