Klesforbruk i Norge

Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala

Sammendrag

Denne rapporten gir en samlet gjennomgang av sentrale temaer omkring klesforbruket i Norge. Rapporten er skrevet for å danne grunnlag for en oppdatering av SIFOs Referansebudsjett innen klær og sko og samtidig gjøre kunnskapen om klesforbruk lettere tilgjengelig for alle interesserte. De enkelte kapitlene tar opp ulike sider ved forbruk av klær som har relevans for SIFOs Referansebudsjett. Vi diskuterer den totale mengden klær og klærs levetid, og går gjennomalle forbruksfasene fra anskaffelse, bruk i ulike anledninger, vedlikehold, gjenbruk og til avhending.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report compiles and summarizes the recent clothing and textiles research of SIFOand provides a comprehensive review of the key issues concerning clothing consumption in Norway. The report is written to form the basis for an update of SIFO Reference Budget of clothes and shoes and to make the knowledge of clothing consumption more accessible to all interested parties. The individual chapters address different aspects of clothing consumption which are relevant to SIFOs Reference Budget. We discuss the total amount of clothes and clothing life, and go through all consumption stages including the procurement, use indifferent occasions, maintenance, recycling and disposal.

The full report is only available in Norwegian.

Mapping sustainable textiles initiatives: And a potential roadmap for a Nordic actionplan

Ingun Grimstad Klepp (project leader)
Kirsi Laitala, Michael Schragger, Andreas Follér, Elin Paulander,
Tone Skårdal Tobiasson, Jonas Eder-Hansen, David Palm, Maria
Elander, Tomas Rydberg, David Watson and Nikola Kiørboe.

Summary

This report aims to chart a plan for a coordinated Nordic effort towards sustainable development in textiles and identify ongoing initiatives in the area. The aim was an ambitious plan with a potential for significant reductions in environmental pressures, but also green growth. To reach these goals, we staked out four regions a Nordic plan should include.

  1. Replace fast fashion
    The key to achieving an environmentally significant effect is to
    reduce the amount of textiles in circulation. This will reduce the
    production of waste and the use of chemicals.
  2. Reduce resource input
    The perspective is all about reducing inputs in textiles value chain. This includes various forms of circulatory thinking, material efficiency, as well as commercial forms of recycling and waste management.
  3. Redirect global vs local
    Locally produced textiles, with emphasis on ingredients, traditions, uniqueness and innovation, is a new and positive measure that can easily get attention outside environmentally conscious circles. A greater appreciation for good ingredients, and why quality costs, are required to compete with “fast fashion” and shift towards lasting value. Local production has the potential to create green growth and jobs in the region.
  4. Rethink for whom
    Nordic countries are at their best an example of inclusive and
    democratic societies. The fashion industry however, has marketed itself towards the young and thin. An ethical approach to fashion encompasses not only how clothing is produced, but also who they are produced for and how clothing affects the ability for selfexpression and participation in an open society.
Ongoing initiatives

The mapping showed that there were many ongoing initiatives in the Nordic. The work has mainly focused on the perspective of so-called “reducing resource use”. The more established an initiative is, the more likely it is to be low on innovation. An important dilemma surfaces when attention is on better utilization of waste, as this may indirectly contribute to increased growth in volume.

Knowledge and further research

We lack most knowledge in areas with the greatest opportunity for reduction in environmental impact. The knowledge follows an inverted waste pyramid, where prevention, longevity, etc. are very important, but with a low knowledge-level. Another important distinction is between the market understood as an exchange of money and what goes on outside these formal markets, and there is in general little knowledge about the latter parts of the value chain. The report contains a list of knowledge gaps and suggestions for further research.

Nordic positions of strength
  • Consumers have little knowledge about textiles in general and the products do not contain information about basic characteristics (durability, quality, etc.) enabling them to make informed choices.
  • The Nordic region’s main strength is an ease of dressing for movement and the outdoor elements.
  • Handicraft traditions are strong, however they may be disappearing.
  • There is some renewal of interest in more local sourcing.
  • Reuse and recycling are the main focus, in spite of lack of a recycling industry and limited market.
  • High standing as ethically and environmentally concerned region.
  • Tradition of cooperating in spite of language and cultural differences.
  • Social networks and electronic tools could be used even more.
  • Inclusion, democracy and participation are important values.
  • There is a lack of common statistics on the sector.
Policy and regulation

The textile industry is international with few global policy regulations. There is a great opportunity for the Nordic region to make a difference.

Suggestions for a Nordic roadmap
  • Avoid symbolic issues and cases, and focus on making a substantial difference environmentally.
  • Contribute to a discussion of the relationship between the global and the local in textiles.
  • Collectively engage the sector in thinking positive and offensively, being inspiring and visionary.
  • The roadmap must work with the whole sector, not just the commercial industry.
  • Engage all the Nordic countries and exploit the strength in our differences.
  • Ensure knowledge exchange through building on the current state of know-how and the enthusiasm nationally and internationally.
  • Acquiring new knowledge where there are obvious blind spots.
  • Set specific, ambitious, and achievable (political) goals.
  • Support the public debate on central themes.

Click here to read the full report (norden.org).

Forbrukstrender 2014

Red.: Randi Lavik og Elling Borgeraas

Sammendrag

SIFO samler årlig inn store mengde data om ulike sider ved forbruket og forbrukernes situasjon i markedet. Målsettingen er å fremskaffe kunnskap om forbrukerne og hvordan forbrukermarkedene fungerer sett fra forbrukernes side. En stor del av datamaterialet er knyttet til områder der SIFO ønsker å følge utviklingen over tid. I denne rapporten har vi samlet opplysninger om forbrukstrender fra ulike SIFO-surveyer presentert av ulike forskere ved SIFO. Temaene er kroppsrelatert matforbruk og helse, forbrukernes forhold til reklame, holdninger til søndagsåpne butikker, mobilitet i tjenestemarkedet, arv og deling av klær, sko og sportsutstyr, miljø og forbruk, den økonomiske situasjonen for norske husholdninger og deres betalingsproblemer, mobil betaling.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Made to fit: Å kle en avvikende kropp- handikap og klær

Mari Bjerck, Ingun Grimstad Klepp og Eli Skoland

Sammendrag

Klær er helt sentralt for menneskers deltakelse i samfunnslivet og for selvfølelse og selvrespekt. Hvor vanskelig det er å kle kroppen avhenger både av den anledningen vi kler oss for og den kroppen som skal kles. I denne rapporten retter vi søkelyset mot klær tilpasset handikappede. Å ha et handikap kan innebære sosiale barrierer og fysiske begrensninger som gjør det vanskelig å finne klær i et marked som i hovedsak tilbyr masseprodusert konfeksjon. For å kartlegge problemet har vi foretatt en litteraturstudie, en brukerundersøkelse og en markedsundersøkelse. Dette er gjort for å finne ut 1) hvilken kunnskap som eksisterer på feltet, 2) hvordan handikappede selv opplever utfordringen med å kle en avvikende kropp og 3) i hvilken grad det finnes et marked for handikapklær og/eller hvorvidt et slikt marked har potensiale som forretningsområde for Fjellrypa.

Rapporten finner at klær er både teknisk og sosialt kompliserte og at i forhold til å kle mennesker med avvikende kropper så blir forholdet mellom de sosiale og tekniske utfordringene konfliktfylte. Brukerundersøkelsen som presenteres i rapporten identifiserer manglende tilpasning av konfeksjonsklær og spesialtilpasset tøy til handikappede. I de daglige valgene som ble tatt vedrørende bekledning oppsto det ofte et dilemma mellom å velge å kle seg pent, varmt, tørt eller å unngå slitasje, i tillegg hadde de aller fleste utfordringer som dreide seg rundt åpne- og lukkemekanismer, og av-og påkledning. Bekledning ble også brukt som strategi for å motivere til bruk av bestemte hjelpemidler eller også som en måte å skjule eller vise handikap. Dette er omtalt både i brukerundersøkelsen og i litteraturstudien. Videre pekte de to kvinnene som sto for innkjøpene av klær i brukerundersøkelsen på en endringsprosess hvor det var viktig å tenke funksjonelt, estetisk og teknisk – samtidig.

Det å kle kroppen estetisk slik at handikappet blir minst mulig synlig vil være viktigere i noen situasjoner, mens det i andre er viktigere med funksjonelle klær enten dette innebærer muligheten for å kle seg selv, eller den måten klærne fungerer i bruk. Dette viser til en viktig ambivalens i bekledningen av handikappede, som blir tydelig både i litteraturstudien og brukerstudien. Flere av de handikappede i studien rapporterte om problemer med å orientere seg i et marked som var så å si ikke-eksisterende og i stor grad preget av få eller uklare støtteordninger, lite eksplisitt og ordnet kunnskapsoverføring, samt få aktører.

Markedsundersøkelsen viser på samme måte til manglende rammebetingelser for handikappedes bekledning, tilgang på hjelpemidler og støtte til ekstrautgifter i forbindelse med klær og utstyr. Den peker også på få etableringer og liten motivasjon for å posisjonere seg innenfor utviklingen av spesialsydd tøy for handikappede. Brukerne på sin side identifiserer stort behov for spesialtilpassede produkter. Å finne gode klær for avvikende kropper kan være en stor utfordring både med hensyn til økonomiske ressurser og evnen til å sette seg inn i de muligheter som eksisterer. Det kan derfor tenkes at det er stor variasjon i hvordan de ulike individene løser bekledning i forhold til sitt handikap. Dette gjelder som sagt ikke bare teknisk-funksjonelle bekledning, men også de sosiokulturelle faktorene som bekledning i forhold til anledning. Slik sett eksisterer det et Made to fit uutnyttet potensial i klær for handikappede, samtidig er det også et behov for mer utførlig forskning og politisk initiativer på feltet.

Har du behov for å lese hele denne rapporten, ta gjerne kontakt med oss.

Valuing Norwegian Wool

Marie Hebrok, Ingun Grimstad Klepp, Tone S. Tobiasson, Kirsi Laitala, Marit Vestvik & Madeline Buck

Summary

Wool has been called the white gold and has warmed and brought joy to the Norwegian population throughout history. It is also a textile fibre with many unused features. The starting point of the project Valuing Norwegian Wool is a desire to help Norwegian agriculture, wool based industry, and design to exploit the potential inherent in Norwegian wool as raw material, and in the Norwegian textile tradition. Norway has a thriving textile industry and several strong companies that produce products made of wool. The marketing of the origin of the raw material these products are produced from is however rather inadequate and sometimes misleading. While fewer and fewer of the products are made of Norwegian wool, consumers – not without reason – take it for granted that Norwegian producers use Norwegian wool.

The project is funded by the Norwegian Research Council and led by SIFO. The project partners include representatives from the entire value chain – from agricultural organizations, industry and commerce, and design and consumption. This report is one of many publications in the project and makes visible the challenges that exist in the value chain, but also the great potential that is there.

Click here to read the full report (oda.oslomet.no)

Potensiale for økt materialgjenvinning av tekstilavfall og andre avfallstyper (papir/papp, metall og glass)

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp, Nick Morley, Torill Meistad, Adrian Chapman, Wenting Chen, Marie Hebrok, Johannes Daae & Marthe H. Austgulen

Sammendrag

Rapporten vurderer muligheter for økt materialgjenvinning av tekstilavfall i Norge. Mengden generert tekstilavfall i Norge er 24 kg på innbygger per år som hovedsakelig blir brent med energiutnyttelse. Det finnes lite materialgjenvinning av tekstiler i dag og kunnskapen om de miljømessige konsekvenser er begrenset. Innsamling av tekstiler for gjenbruk er derimot godt etablert og handelen med brukte klær en stor global næring. Produksjonen av tekstiler er svært forurensende, og dermed økt levetid og gjenbruk bidrar positivt gjennom å erstatte nye tekstiler. Forbrenning med energiutnyttelse reduserer energiforbruket med cirka 2-6%, mens gjenbruk reduserer med cirka 20-60% av forbruket gjennom tekstilers hele livsløp. Også for andre miljøparametere er gevinsten ved gjenbruk stor sammenlignet med energiutnyttelse.

I dag blir det eksportert 4,2 kg brukte tekstiler per innbygger samtidig som ca. 1/4 til 1/3 av det som blir kastet i restavfall kunne vært gjenbrukt. Analysen viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å kildesortere tekstiler som en ny avfallsfraksjon og selge dem videre for gjenbruk og materialgjenvinning. Dersom dette gjøres slik at tekstilenes verdi ikke blir forringet av fuktighet eller vond lukt vil utgiftene dekkes av de inntekter salget gir med dagens markedspriser. Dette gjelder selv om vi må regne med lavere kvalitet og dermed lavere andel til gjenbruk som følge av økende innsamlingsgrad. De er også positive miljøeffekter av det foreslåtte tiltak i forhold CO2-utslipp, vannforbruk og kjemikaler. Effekten er først og fremst global. Tiltakene for å øke ombruk og materialgjenvinning er å legge til rette for innsamling av en ny avfallsfraksjon, samtidig som forskning, informasjon og holdningsskapende innen tekstiler og miljø mot forbrukere, store innkjøpere og tekstilbransjen styrkes.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Lukten av svette: luktutvikling i ulike tekstiler

Marit Kjeldsberg, Kjersti Eilertsen, Madeline Buck & Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Det er utviklet en metode for å samle opp svette og bedømme lukt i tekstilprøver for å undersøke hvordan forskjellige materialer lukter etter bruk, lufting og vask. Følgende tester er også utført: Varevekt metode i henhold til standard NS-EN 12127:1997. Vannopptaksprosent i henhold til modifisert metode basert på standard NF G 07- 166: 1993. 13 ulike tekstiler delt inn i kategoriene antilukt, ull, bomull og syntetisk ble testet. Alle tekstilene ble vasket fem ganger før testing. Videre ble effekten av tøymyker på lukt undersøkt. Prøvene ble evaluert av et forbrukerpanel med 12 SIFO ansatte. Resulatene er basert på vel 3200 observasjoner og beregningene er utført ved hjelp av Exel og SPSS. Testen ble utført i samarbeid med Myren Sportssenter i tidsrommet 12.-26. september 2011.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)

Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk – en kartlegging

John Hille, Carlo Aall og Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

For første gang er det internasjonalt gjort en identifisering av og sammenstilling av det samlede nasjonale fritidsforbruket. Omfanget av fritidsforbruk er målt i form av antall ”hendelser”, forbruk av tid og forbruk av kroner. Videre er det gjort beregninger av samlet direkte og indirekte energiforbruk, som igjen gjør det mulig å vurdere energiintensitet; dvs energiforbruk per time og per krone for de ulike kategoriene av fritidsforbruk. Det er gjort beregninger for i alt 35 kategorier av fritidsforbruk (Feriereiser; Besøk slekt/venner; Bibliotek; Museum; Teater/opera; Kino; Konserter; Kunstutstillinger; Temaparker o.l.; Badeland; Sirkus og tivoli; Restaurant/kafé; Friluftsliv; Lystkjøring / motorisert friluftsliv; Hytteturer; Treningssentre; Handarbeid og sløyd; Samleraktiviteter; Kjæledyr; Årstidsfester; Musikkutøvelse; Fotografering; Alle uspesifiserte ; Lesing; Tradisjonelle spill; Fjernsyn og radio; Lyd- og bildeapparat; Datamaskin/internett; Religiøse organisasjoner; Annen organisasjonsvirksomhet; Idrett som deltaker; Idrett som tilskuer). De tre kategorier fritidsaktiviteter med samlet sett størst energiforbruk er (1) feriereiser, (2) besøke slekt og venner, og (3) moderne hjemmeunderholdning (PC, DVD, fjernsyn osv).

Klikk her for å lese hele rapporten (vestforsk.no).

Fra rent til nyvasket: Skittent og rent tøy

Ingun Grimstad Klepp

Summary

This report is an enquiry into why we wash clothes. What is it we expect when we place clothes in the washing machine? The most immediate reply must be that we want to have clean clothes. This is certainly part of the answer. But this alone does not explain either why we wash more than ever, or the manner in which we wash – and neither does it explain what is implied in the concept of ‘clean’. So what is ‘clean’ when “There is no such thing as absolute dirt” (Douglas 1997).

The material used to answer this question is drawn from various types of literature: handbooks, textbooks, surveys of washing customs, and guides on how to wash clothes. Another important source is the questionnaires sent out by Norwegian Ethnographic Surveys. A central assumption in answering this question is to look at what has been washed. Previously, washing clothes has been studied as a change in technology and time-use. But dirty and clean clothes have not formed part of these studies – with one exception: Eilert Sundt’s book on cleanliness in Norway. For this reason, the following report commences with a history of soiled clothes! Here, we trace the history of different types of dirty linen from Sundt’s study of Norway in the 1860s until the present day.

The report has given an answer to why we wash clothes, but it has not answered the question why it is we women who continue to undertake this task. The project From clean to newly-washed has not yet been completed. In subsequent work we will investigate why clothes-washing is one of the most women-dominated areas within the housework arena.

This article is written in Norwegian and you will find a link to it below.

Sammendrag

Rapporten undersøker hvorfor vi vasker. Hva ønsker vi å oppnå ved å legge tøyet i vaskemaskinen? Det mest nærliggende svaret er at vi ønsker å få tøyet rent. Og sikkert er dette en del av svaret. Men det forklarer verken at vi vasker mer enn før, eller at vi vasker annerledes – og det forklarer slett ikke hva som ligger i begrepet rent. For hva er rent når, som Mary Douglas uttrykte det, «there is no such thing as absolute dirt» (Douglas 1997:2).

Det materialet som brukes for å besvare spørsmålet er ulike typer litteratur: skikk og bruk- bøker, lærebøker, vaskevaneundersøkelser og litteratur med råd for klesvask. En annen viktig kilde er spørrelister sendt ut av Norsk Etnologisk Granskning (NEG). En helt sentral forutsetning for å svare på spørsmålet er å se på hva vi har vasket. Klesvask har tidligere vært studert som endringer i teknologi og tidsbruk. De skitne og rene klærne er ikke skrevet inn i denne historien, med ett unntak; Eilert Sundts bok om renslighetsstellet i Norge (Sundt 1975). Derfor starter rapporten med en skittentøyshistorie. I den forfølger vi ulike tekstiler som skittentøy fra hans beskrivelser av Norge på 1860-tallet og frem til i dag.

Klikk her for å lese hele rapporten (yumpu.com).

Hvorfor går klær ut av bruk? Avhending sett i forhold til kvinners klesvaner

Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Denne rapporten handler om hvorfor kvinner slutter å bruke klær og ønsker å kvitte seg med dem. Årsakene til avhending diskuteres i forhold til kvinnenes klesvaner. Klesvaner er både hvordan vi kler oss, og hva vi tenker om dette. Spørsmålet stilles med bakgrunn i et ønske om et mer bærekraftig tekstilforbruk. Tekstiler er forurensende både i produksjon, transport og som søppel. I 1998 kastet vi i Norge til sammen 110 000 tonn tekstiler. Av dette kom 75% fra husholdningene. Hver og en av oss kastet gjennomsnittlig 19,7 kg tekstiler dette året, av dette var ca 11,2 kg klær. I følge Statistisk sentralbyrå blir bare 7% av tekstilene gjenbrukt eller resirkulert.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no)