Av: Ingvill Krogstad Svanes og Hilde Tørnby  

Bildebøker er det vi kaller multimodale tekster, der forfatterne kombinerer tekst (verbaltekst) og bilder. Bildebøker kan være skjønnlitterære bøker eller faktabøker. I KriT-prosjektet har vi i hovedsak brukt skjønnlitterære bildebøker med fiktive fortellinger. I bildebøker er både verbaltekst og bilder betydningsbærende. Bildenes sentrale posisjon gjør bildeboka velegnet for både uerfarne lesere og flerspråklige elever, som får støtte til å visualisere det som blir lest. Mange bildebøker er også velegnet for eldre barn, og nyere bildebøker har ofte både tematikk og uttrykksform som passer for elever på mellomtrinnet. Digitale skjermer i klasserommene gjør at alle elevene kan se bildene like godt, og har gitt nye muligheter for bruk av bildebøker i skolen.   

Bildebøker kan være egnet i arbeidet med kritisk tenkning på ulike måter. På et overordnet nivå kan bøkene handle om temaer som har potensial for kritiske samtaler og utvikling av kritisk tenkning hos elevene. Bildebøkene kan også være utgangspunkt for kritisk nærlesing av tekst og bilder, eller de kan brukes for å se sammenhenger mellom bøkene og sitt eget liv. Nedenfor går vi nærmere inn på ulike innganger til arbeidet med bildebøker. 

Bildebøker med temaer som er egnet for kritisk tenkning 

Mange av bildebøkene vi bruker i dette prosjektet, har tematikk som er egnet for kritiske samtaler og diskusjoner. For eksempel handler både Nei! sa Veslemonster (Güettler et al., 2011) og Pølsetjuven (Engedal, 2019) om å tørre å si nei, å sette egne grenser og å stå for egne valg – selv om man mener noe annet enn «de andre». Huskereisa (Bjørkli & Horndal, 2009) er en bok om mobbing og utestenging, og Verden sa ja (Nyhus, 2018) kan leses i et bærekraftsperspektiv.  

Som vi ser, kan temaene i disse bøkene knyttes til de tre overordnede temaene i læreplanen, henholdsvis demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling, i tillegg til at temaene kan være aktuelle innenfor ulike skolefag. For at bøkenes potensial for å utvikle kritisk tenkning skal utnyttes, er samtalen om bøkene sentral. En kritisk samtale om en bok vil ikke bare for eksempel handle om at det er feil å mobbe, men innebærer at elevene blir veiledet til å sette seg inn i perspektivene både til den som blir mobbet, og mobberne. Elevene kan komme med ulike mulige løsninger på problemet eller avsløre hvem som er den sterke, og som dermed har makt, i relasjonene i boka. 

Etiske dilemmaer kan også være velegnet for å utvikle kritisk tenkning. Er det greit at sauen lurer kalkunen i Bæ, bæ, lure lam (Sommerset & Sommerset, 2015)? Hvorfor? Hvorfor ikke? Og hva gjør vi når det ikke er nok av et gode slik vi ser i Vi fant en hatt (Klassen, 2016/2017)? Hva er mulige løsninger? Andre ganger kan vi konstruere dilemmaer med utgangspunkt i bøkene, slik vi har gjort i arbeidet med Pølsetjuven: Vil du helst stjele fra din egen familie eller fra noen andre? Hvorfor det? I disse samtalene oppfordrer vi elevene til å reflektere og begrunne, og resonnementene og argumentasjonen er viktigere enn fasitsvarene.  

Inn i teksten 

Kritisk tenkning knyttet til lesing av bildebøker kan også foregå nærmere knyttet til teksten, noe som er viktig for å utvikle kritiske lesere og det læreplanen kaller en «kritisk tilnærming til tekst». Her ligger bildebøkenes styrke i sammenhengen mellom tekst og bilder. 

I småbarnsbøker/pekebøker vil tekst og bilder nesten alltid samsvare og fortelle leseren samme historie. Det er helt sentralt at barna finner igjen det samme i bildet som den voksne leser i teksten, blant annet med tanke på å utvikle ordforrådet og begrepsforståelsen. I bildebøker for eldre barn er bøkene ofte det vi kaller utvidende (Nikolajeva & Scott, 2006). Tekst og bilde utfyller hverandre og er gjensidig avhengig av hverandre for å fortelle hele historien. I forståelsen av dette ligger det viktig nærlesing. Hva får vi vite gjennom teksten? Hva får vi vite gjennom bildene? Forteller teksten og bildene det samme? Andre måter å gå inn i teksten med elevene på kan være å stille spørsmål til fortellerrollen i boka, eller til bruken av virkemidler: Hvem er det som forteller i denne boka? Hvorfor tror du forfatteren bruker disse fargene / disse ordene / denne typen bokstaver osv.?  

Fiksjonen og det å gå inn i en fantasiverden kan hjelpe elevene til å gå inn i boka på en annen måte enn faktabøker kan gjøre. Kanskje er det lettere å snakke om Johannes Jensens følelser i Johannes Jensen føler seg annerledes (Hovland & Kove, 2003) enn sine egne? Kanskje kan man øve på si nei på andres vegne, selv om det er vanskelig å gjøre det i virkeligheten? Og det er fullt mulig å ta pølsetjuvens perspektiv selv om man ikke er en tyv selv.  

Ut av teksten 

I arbeidet med en bildebok kan læreren også hjelpe elevene å tre ut av teksten og fiksjonen og få den på avstand. Hvordan stemmer det som skjer i boka, med ting jeg kan fra før, eller noe jeg har opplevd? Hvordan henger dette sammen med mitt liv? Dette er en måte å hjelpe elever med å se sammenhenger og kontekstualisering på. Hvordan kan for eksempel innholdet i Verden sa ja ha sammenheng med våre egne liv og våre egne valg? Hva ønsker forfatteren å oppnå med denne boka, tror du? Og mer overordnet: Hvem har skrevet dette, og hvorfor? 

Den skjønnlitterære sjangeren kan også skape et kritisk perspektiv hos elever på hva som er «sant», og på forskjellen mellom fantasi og virkelighet. Da vi diskuterte Verden sa ja med en klasse, trakk en elev fram at det ikke er sant at isbjørnen har forsvunnet, slik det står i teksten. Samtalen forløp slik: 

Oda: Nei! Isbjørnen lever fortsatt!  

Læreren: Nå hører jeg dere sier «Nei, isbjørnen finnes jo fortsatt». Hvorfor står det her at den har forsvunnet da?  

Læreren: Stig?  

Stig: For i bøker kan man dikte opp ting.  

Læreren: Ja. 

Stig: Men i virkeligheten så er det isbjørner. 

«Stig» går altså ut av teksten og relaterer det han leser, til det han kan fra før. På den måten framstår han, inspirert av denne bildeboka, som en kritisk tenker. 

Referanser 

Bjørkli, A.O. & Horndal, S. (2009). Huskereisa. Margbok.   

Engedal, M. G. (2019). Pølsetjuven. Samlaget.  

Güettler, K., Helmsdal, R. & Áslaug, J. (2011). Nei! sa Veslemonster (T. Bakke, Overs.). Skald.   

Hovland, H. & Kove, T. (2003). Johannes Jensen føler seg annerledes. Cappelen.   

Klassen, J. (2016). We found a hat. Candlewick.   

Klassen, J. (2017). Vi fant en hatt (J. Hille-Walle, Overs.). Mangschou.   

Nikolajeva, M. & Scott, C. (2006). How picturebooks work. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203960615  

Nyhus, K.D. (2018). Verden sa ja. Cappelen Damm.   

Sommerset, M. & Sommerset, R. (2015). Bæ, bæ, lure lam (G. Aavik, Overs.). Cappelen Damm.