Av: Hilde Tørnby 

«Pictures speak to us without words. We look at a picture and respond to it with our thoughts and emotions. We use our eyes to take it in, and sense the meaning of it through our vision. Unspoken words may find their way into our consciousness and the picture’s story or text is formed in us» (Tørnby, 2020a, s.16). 

Bilder kan være viktige innganger til kritisk tenkning i bildebøker og i nyheter. Her skal vi se litt nærmere på hvordan bilder i seg selv kan skape mulighetsrom for refleksjon og oppøve et kritisk blikk. I norsk- og engelskfaget kan bilder forstås som en tekst i tradisjonen av et utvidet tekstbegrep. Et bilde består utelukkende av visuelle affordanser (Gibson, 2014) og erfares annerledes enn en tekst der ord dominerer. 

Ofte i møte med bilder som fotografier og malerier stopper vi opp, undersøker og tenker etter. Hva vil dette bildet si oss? For mange er det enklere å snakke om bilder fordi det ikke er opplagt at noe er helt «riktig» eller «galt», men i en skriftlig tekst kan vi lettere tenke at ordenes betydning skaper en felles forståelse for alle. Derfor har bilder en videre ramme for utforskning og lek. Mange har pekt på betydningen av å innlemme mer av visuelle elementer i klasseromskontekster som støtte for elevenes utvikling av lese- og skrivekompetanse (Kress & Van Leeuwen, 2020; Kümmerling-Meibauer, 2018; Painter, 2018). 

Visuell literacykompetanse 

Visuell literacy forstås som evnen til å lese bilder (Debes, 1969; Kress & van Leeuwen, 2020) og som muligheten for å uttrykke seg gjennom det visuelle språket (Tørnby, 2020b). Elementer som fargebruk, tematikk og komposisjon i bilder og visualiseringer kan undersøkes i klasseromskontekster. På hvilken måte fargene brukes, og hvordan kunstneren ønske å formidle et budskap gjennom fargebruk, kan gi rom for spekulasjon og undring. Noen ganger opptrer farger for å bevege oss, mens andre ganger brukes fargene for å understreke endring i handlingsforløpet. Reaksjonene våre på farger kan knyttes til en kritisk inngang. For eksempel kan man undre seg over hvorfor man kan bli litt engstelig når Storemonster i bildeboka Nei! sa veslemonster er farget i sort? Hva er det med fargen sort som kan være skremmende? Hvorfor har forfatteren tegnet Storemonster så mørk?  

I boka Annas himmel av Stian Hole (Hole, 2013) finner vi vakre kollasjer i lyse, varme og lette farger til tross for at tematikken omhandler døden. Her fungerer bildene som lyspunkt, men også som et symbolsk landskap som leseren kan tre inn i. Bildet til høyre viser løv som flyr i vinden, og en løvetann som er full av frø – to ting som leseren kan forbinde med sensommer eller høst, og som understøtter tanken om at døden er nærværende.  

Bildet av Anna som svinger seg i huska, men som er i en opp-ned-posisjon, kan formidle at tilværelsen hennes er snudd på hodet. Gult assosieres ofte med energi og liv. Kjolen til Anne er gul. Dessuten har bakken eller gresset en gul-grønn farge. Liv og død henger sammen i den forstand at de er likeverdig avhengige av hverandre. Hvis den ene elimineres, mister den som er igjen, betydning. Man kan ikke forstå hva liv er, uten å vite noe om død og motsatt. 

Å snakke om hva man ser, helt åpent, vil kunne bringe fram tanker om bildet, og tanker som kan igjen kan føre til en kritisk tenkning. Til nå har vi snakket om farger og elementer i bilder som kan ha symbolverdi. En annen komponent i et bilde er selve komposisjonen. Hvordan er elementene eller komponentene i bildet plassert, og hvilken meningsbetydning har det at de er plassert akkurat slik? Gunter Kress og Theo van Leeuwen (2020) beskriver et visuelt analyseverktøy for å tilføre leseren en dypere forståelse. Hvilke linjer som trekkes opp mellom de ulike komponentene, er av betydning. Det kan formidle noe om relasjonen mellom de ulike delene. Plasseringen på arket, det vil si det som er i forgrunnen, og det som er i bakgrunnen, er også vesentlig (Stockwell, 2005). Ofte forstås det som er plassert i forgrunnen, som mer viktig enn det som avbildet i bakgrunnen. I bildet ovenfor betyr det at Anna og blomstene (naturen) er det aller viktigste fordi Anna nærmest svinger seg mot leseren og blomstene nesten er til å plukkes. At kirka befinner seg lengst bak i bildet, kan bety at begravelsen Anna og pappa er på vei til, ikke er det aller viktigste. Døden er mindre viktig enn livet.  

Tenke kritisk 

Å gå inn i det visuelle for å undersøke hvilken meningsbærende informasjon som ligger der, kan bidra til å øve opp kritisk tenkning. Gjennom detaljerte analyser kan vi finne ny mening og ny forståelse. Elever kan øve opp evnen til å forstå at virkeligheten noen ganger er uoversiktlig og sammensatt. Hva betyr det egentlig at pappa er tegnet mye mindre i oppslaget ovenfor enn Anna, selv om han er voksen? Ofte har størrelse sammenheng med makt og avmakt og er en viktig forståelsesramme for kritisk tenkning. I bildet ovenfor føler kanskje pappa på større avmakt enn Anna. Kanskje er det Anna som er sterk, og pappa svak. I en samtale om Nei! sa veslemonster forklarte elevene i en førsteklasse at Storemonster var så stor fordi Veslemonster syntes han var skummel. De formulerte også tanker om at når Veslemonster sa ifra, sa nei, så var det Veslemonster som var sterk, og at det var derfor han også hadde blitt stor i bildene i boka. Bilder og illustrasjoner kan gi uante veier inn i vanskelig tematikk samtidig som de kan bidra til å øve opp evnen til å tenke selvstendig og kritisk. Fordi det visuelle har en større åpenhet enn ordene, kan fabulering, utforskning og lek føre til ny forståelse og innsikt. 

Referanser 

Debes, J. (1969). The loom of visual literacy – An overview. Audiovisual Instruction, 14(8), 25–27. 

Gibson, J.J. (2014). The ecological approach to visual perception. Psychology Press. 

Hole, S. (2013). Annas himmel. Cappelen Damm.  

Kress, G. & Van Leeuwen, T. (2020). Reading images: The grammar of visual design. (3. utg.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003099857 

Kümmerling-Meibauer, B. & Meibauer, J. (2018). Early-concept books and concept books. I B. Kümmerling-Meibauer (Red.), The Routledge companion to picturebooks (s. 149–157). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315722986  

Painter, C. (2018). Multimodal analysis of picturebooks. I B. Kümmerling-Meibauer (Red.), The Routledge companion to picturebooks. (s. 420–427). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315722986  

Stockwell, P. (2005). Cognitive poetics: An introduction. Routledge 

Tørnby, H. (2020a). Picturebooks in the Classroom. Perspectives on life skills, sustainable development and democracy & citizenship. Fagbokforlaget. 

Tørnby, H. (2020b). Visual Literacy and Young Learners. I G. Neokleous, A. Krulatz & R. Farrelly (Red.), Literacy in Diverse and Multilingual Classrooms (s. 190-208). IGI Global. https://doi.org/10.4018/978-1-7998-2722-1