Av: Marthe B.A. Reffhaug, Kirsti Marie Jegstad og Emilia Andersson-Bakken 

Kritisk tenkning er framhevet i Kunnskapsløftet 2020 (LK20), der det er tatt inn som en del av kompetansebegrepet:  

Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. 

I lys av kompetansebegrepet ser vi at kritisk tenkning ligger som et fundament for all læring (Kunnskapsdepartementet, 2017).  

Selv om kritisk tenkning har fått en sentral posisjon i læreplanverket og inngår i en ideologisk, lovgivende tekst som forplikter alle i skoleverket til å innarbeide det i profesjonsutøvelsen sin, er ikke begrepet entydig. I denne teksten vil vi vise hvordan kritisk tenkning kommer til syne i læreplanen. I læreplanverket nevnes kritisk tenkning eksplisitt og implisitt i både overordnet del og læreplanene for fag. Videre vil vi se på noen eksplisitte og noen implisitte formuleringer og hva de kan bety. 

Kritisk tenkning i overordnet del  

I overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017) er kritisk tenkning som begrep blant annet beskrevet ved at det vises til opplæringsloven § 1-1: «Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad» (s. 3). Videre er kritisk tenkning nevnt eksplisitt flere steder, og spesielt i kapittelet som heter «Kritisk tenkning og etisk bevissthet», der det er nært koplet til vitenskapelig tenkemåte. Utover dette er kritisk tenkning mer implisitt til stede gjennom at det framhever elevens deltakelse i demokratiet ved å peke på at «skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden» (s. 5).  

Målet med kritisk tenkning er å opprettholde og utvikle demokratiet (Facione, 1990). Dette synet kommer også fram i den overordnede delen av læreplanen, som har et normativt siktemål. Eksempler på dette er at skolen skal være et sted der elevene opplever demokrati i praksis, og at «skolen skal lære elevene å utvise dømmekraft når de ytrer seg om andre, og sørge for at de lærer å samhandle på forsvarlig vis» (s. 15). Formuleringene som sier at «skolen skal» er ikke direkte knyttet til kritisk tenking, slik at det vil være opp til lærerne nøyaktig hvordan koplingene gjøres.  

Kritisk tenkning i læreplanene for fag 

Fagene som er i fokus i KriT-prosjektet, og dem vi vil se nærmere på her, er samfunnsfag, naturfag, norsk og engelsk. De fire fagene har noen fellestrekk for hvordan kritisk tenkning omtales i læreplanene, og dette er i hovedsak knyttet til fellestrekk ved læreplanens oppbygning, for eksempel ved at alle fagene framhever kildevurdering og argumentasjon som sentralt i arbeidet med grunnleggende ferdigheter. I tillegg er ulike perspektiver på kritisk tenkning sentrale i tekstene som beskriver de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Utover dette framheves kritisk tenkning i varierende grad og på ulike måter. Det skal vi se nærmere på i de neste avsnittene.  

I læreplanen i samfunnsfag (Utdanningsdirektoratet, 2020a) er kritisk tenkning knyttet til å forstå samfunnet og kunne være en aktiv medborger. Ordet «kritisk» nevnes kun seks ganger i læreplanen for barnetrinnet, men samfunnsfag er allikevel faget der kritisk tenkning er tydeligst til stede. I innledningen står det at «[s]amfunnsfaget skal bidra til engasjement, kritisk tenking, skaparglede og utforskartrong og byggje opp under haldningar og verdiar som toleranse, likeverd og respekt» (s. 2). Oppmerksomheten på kritisk tenkning finner vi igjen i kompetansemålene gjennom gjennomgående vekt på kildevurdering, perspektivmangfold, makt og sammenhengsforståelse. 

I læreplanen i naturfag (Utdanningsdirektoratet, 2020b) er kritisk tenkning knyttet til samspillet mellom mennesket og naturen og det å kunne forholde seg kritisk til informasjon og argumentasjon. I innledningen hevdes det at «[k]unnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen» (s. 2). Til sammen er ordet «kritisk» nevnt seks ganger i læreplanen for barnetrinnet – i hovedsak knyttet til å kunne forholde seg kritisk til informasjon og argumentasjon i samfunnsdebatten. Dette er eksplisitt nevnt ved at elevene skal kunne «vurdere kritisk hvordan naturvitenskapelig informasjon framstilles og brukes i argumenter» (s. 5). Kritisk tenkning nevnes ikke i kompetansemålene, men til tross for dette kjenner vi igjen flere perspektiver på kritisk tenkning. På de yngre trinnene (jf. kompetansemålene etter 2. og 4. trinn) er dette i hovedsak knyttet til sammenhengsforståelse, som vi også så i sitatet fra læreplanens innledning ovenfor, og til en viss grad til perspektivmangfold. I kompetansemålene etter 7. trinn vektlegges i større grad argumentasjon, vitenskapelig metode og kunnskapssyn. 

I læreplanene i norsk (Utdanningsdirektoratet, 2020c) og engelsk (Utdanningsdirektoratet, 2020d) er kritisk tenkning knyttet til arbeid med tekster og tekstkulturer. I læreplanen i norsk for barnetrinnet nevnes ordet «kritisk» ti ganger. I innledningen til faget står det at «[f]aget skal styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal ruste dem til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst» (s. 2). Under «Demokrati og medborgerskap» er det lagt vekt på at elevene skal lære seg å håndtere meningsbrytninger gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer. 

Læreplanene tar i hovedsak for seg kritisk tenkning gjennom kritisk tilnærming til tekst. Det er imidlertid ingen kompetansemål som eksplisitt omtaler kritisk tenkning, men det står i «Underveisvurdering etter 7. trinn» i norskfaget at elevene utvikler kompetanse når de «bruker kilder kritisk og argumenterer muntlig og skriftlig». Til tross for at kritisk tenkning ikke nevnes eksplisitt i kompetansemålene, er det implisitt til stede gjennom argumentasjon, perspektivmangfold, makt og sammenhengsforståelse. Lærerens valg av innfallsvinkler er avgjørende for hvordan det jobbes med kritisk tenkning i norsk. Flere kompetansemål åpner for at man skal utforske og samtale, og der kan man bruke mange innfallsvinkler til kritisk tenkning.  

Læreplanen i engelsk nevner ordet «kritisk» fem ganger i forbindelse med «Kjerneelementer» og «Grunnleggende ferdigheter». I engelsk skal elevene tilegne seg kunnskap om kultur og samfunn «gjennom å reflektere over, tolke og kritisk vurdere ulike typer engelskspråklige tekster» (s. 3). Vekten ligger spesielt på kildevurdering, som nevnes i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og digitale ferdigheter. I kompetansemålene kommer kritisk tenkning indirekte til syne gjennom perspektivmangfold, sammenhengsforståelse og kildevurdering. Dette gjelder fortrinnsvis for kompetansemålene etter 7. trinn. I kompetansemålene etter 2. og 4. trinn er det få spesifikke referanser til kritisk tenkning, men om læreren ønsker det, går det an å legge inn kritisk tenkning i møtet med litteratur. 

Oppsummering 

Oppmerksomheten på kritisk tenkning i læreplanverket er i hovedsak formulert i overordnet del av læreplanen og de innledende tekstene til læreplanene for fag («Om faget», «Kjerneelementer», «Grunnleggende ferdigheter» og «Tverrfaglige temaer»). Det er ingen av kompetansemålene i samfunnsfag, naturfag, norsk og engelsk for 1.–7.trinn som omtaler kritisk tenkning. Til tross for dette åpner læreplanene opp for mangfoldige perspektiver og innfallsvinkler gjennom indirekte beskrivelser av kritisk tenkning. For å finne dem kan man bruke for eksempel perspektivene til Lionel Lim (2015) eller til Leila Ferguson og Ingeborg Krange (2020) som legger vekt på kildevurdering, argumentasjon og kunnskapssyn. Samtidig understreker dette viktigheten av lærerens forståelse for kritisk tenkning, ettersom den vil påvirke hvordan denne typen tenkning blir realisert i klasserommet. 

Referanser 

Facione, P. (1990). Critical Thinking: A Statement of Expert Consensus for Purposes of Educational Assessment and Instruction. Executive Summary. The Delphi Report, The California Academic Press.  

Ferguson, L.E. & Krange, I. (2020). Hvordan fremme kritisk tenkning i grunnskolen? Forskningsbaserte forslag. Norsk pedagogisk tidsskrift, 104(2), 194–205. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2020-02-09   

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del  

Lim, L. (2015). Critical thinking, social education and the curriculum: foregrounding a social and relational epistemology. The Curriculum Journal, 26(1), 4–23. https://doi.org/10.1080/09585176.2014.975733   

Utdanningsdirektoratet (2020a). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-04  

Utdanningsdirektoratet (2020b). Læreplan i naturfag (NAT01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nat01-04  

Utdanningsdirektoratet (2020c). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06  

Utdanningsdirektoratet (2020d) Læreplan i engelsk (ENG01 04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/eng01-04