Nyheter som inngang til kritisk tenkning 

Av: Erik Ryen og Margareth Sandvik 

Nyhetssaker representerer en viktig kilde til undervisningsinnhold som gir lærerne mulighet til å knytte undervisningen til aktuelle samfunnsspørsmål på måter som kan bidra til kritisk tenkning. Nyheter kan brukes som innhold i undervisningen på alle trinn, og det å planlegge for bruk av nyheter for å fremme elevenes kritiske tenkning kan gjøres både ved å bruke nyheter til å aktualisere temaer og som tema i seg selv.  

Bruk av nyheter til å aktualisere temaer 

Aktuelle saker kan brukes til å aktualisere temaer klassen arbeider med i de ulike fagene, og bringe inn flere og andre perspektiver utover dem man finner i lærebøkene. Samtidig kan det å jobbe med helt fersk informasjon og saker som utvikler seg fra dag til dag, tilføre et element av spenning og aktualitet som kan virke motiverende. Når ny informasjon dukker opp eller det skjer en ny utvikling i saken, skapes det et rom for kritisk tenkning rundt handlingsalternativer, og kanskje vil noen elever endre oppfatningen sin i spørsmålene som saken reiser (Ryen, 2017). 

Selv om det kanskje for noen lærere kan oppleves som krevende å gå ut over læreboka, vil arbeid med aktuelle saker også kunne hjelpe elevene med å forstå at læreren ikke alltid sitter med en fasit eller et monopol på kunnskap. Det betyr på ingen måte at lærerens fagkunnskap ikke er viktig i arbeid med nyheter – snarere tvert om – men fagkunnskapen får kanskje en annen rolle. Den blir ikke først og fremst noe som skal «overføres» til elevene i form av faktainformasjon, men et grunnlag for å hjelpe dem til å se sammenhenger og sette de aktuelle hendelsene inn i en større ramme. 

I nyhetssaker er ofte oppmerksomheten rettet mot enkeltpersoner – og skjebner – noe som gjør at de egner seg godt for å skape engasjement og nærhet hos elevene (Koritzinsky, 2020), men som også gjør det til en viktig didaktisk oppgave å sette nyhetssakene inn i en større sammenheng. 

Nyheter som tema i seg selv 

Arbeid med nyheter kan også gjøres til et tema i seg selv. Et eksempel på dette finnes i et aksjonsforskningsopplegg som ble gjennomført med en gruppe elever på mellomtrinnet i 2018. Der var formålet å utforske hvordan nyheter kan brukes i undervisningen for å legge til rette for kritisk tenkning (Ryen, 2019). Opplegget gikk over fem uker og innebar følgende hovedgrep: 

  • Hver time skulle starte med en gjennomgang av de viktigste sakene i nyhetsbildet. 
  • Læreren skulle ikke fortelle elevene hvilke nyheter han mente var de viktigste – det skulle de selv måtte ta stilling til. 
  • Elevene fikk i lekse å lese eller se på nyheter, og det ble vist nyhetssendinger i timene. I tillegg fikk elevene tid til å lese aviser på skolen. 
  • Halvveis i prosjektet skulle elevene gruppevis komme fram til en sak i nyhetsbildet som de mente var aller viktigst. Denne skulle de avslutningsvis presentere og diskutere gjennom en lærerstyrt fagsamtale. 

Funnene fra prosjektet viste at nyheter har et stort potensial for å bidra til kritisk tenkning, men at det er flere didaktiske utfordringer som lærerne som bruker nyheter, bør være særlig bevisste på: Har elevene tilstrekkelig forkunnskaper til å sette sakene de jobber med, inn i en større sammenheng? Hvordan kan store internasjonale nyhetssaker både engasjere og gi en opplevelse av nærhet? Og hvordan kan læreren gi elevene ulike perspektiver, som også synliggjør samfunnsmessige strukturer og åpner for en kollektiv – og ikke bare individuell – forståelse av handling? Disse funnene bør ikke avskrekke lærere fra å bruke nyheter, men erfaringene fra prosjektet synliggjør at elevenes kritiske tenkning ikke er noe som kommer av seg selv. Lærernes egne kritiske refleksjoner rundt hvilke saker de velger å bruke, blir viktig for om elevene får mulighet til å tenke kritisk. Her må læreren tenke på progresjon og sammenheng i fagstoffet: Hvor mye trenger elevene for å kunne forstå og sette saken inn i en større sammenheng? Skal kanskje elevene få velge nyhetssaker selv? 

Problemene med feilinformasjon og «alternative fakta» gjør at nyheter har en stadig viktigere plass i undervisning som skal bidra til kritisk tenkning (Wikforss, 2017). Bevisstheten rundt «falske nyheter» som et samfunnsproblem har økt de siste årene, særlig fra 2016 da feilinformasjon rundt folkeavstemningen som ledet til «Brexit» og valget av Donald Trump som president i USA bidro til at Oxford Dictionary kåret adjektivet «post-truth» til årets nyord. På norsk betegner begrepet «det postfaktuelle samfunn» et samfunn «som har forlatt fakta og sannhet som grunnlag for diskusjoner og gått over til følelser og retorikk» (Postfaktuell, (Hentet [19.05.2022]). I LK20 har utvikling av ferdigheter innen kildekritikk fått en viktig plass, kanskje særlig i samfunnsfag, men også i flere andre fag (NRK, 30. januar 2019). I samfunnsfag finner vi nå følgende kompetansemål etter 7. trinn: «Målet for opplæringen er at eleven skal kunne presentere en aktuell nyhetssak og reflektere over forskjeller mellom fakta, meninger og kommersielt budskap i mediebildet» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Her koples altså nyheter og kritisk tenkning tydelig sammen. 

Nyhetsmedier for barn 

I Norge har vi to store nyhetsmedier for barn: Aftenposten Junior og NRKs Supernytt. Aftenposten Junior er en riksdekkende ukeavis med barn i skolealder som målgruppe. Avisa har egen redaktør og egen redaksjon, noe som bekrefter at dette er et satsningsområde for Aftenposten. Supernytt har også egen redaktør og egen redaksjon. De sender daglig fra mandag til fredag, og målgruppa er barn i alderen 8–12 år. Sendingene går på lufta kl. 10 på nrksuper.no og sendes deretter kl. 17:50 på NRK1. Sendingene kan også ses på NRKs nett-tv. I arbeid med kritisk tenkning i ulike fag er både Aftenposten Junior og Supernytt solide nyhetsmedier å bruke, men begge er beregnet på noe eldre elever og kanskje først og fremst på mellomtrinnet.  

KriT-prosjektet har samarbeidet med Supernytt-redaksjonen. Som ledd i samarbeidet lagde de en sending om kritisk tenkning. Sendingen handlet om konspirasjonsteorier, og vi presenterer den nedenfor.  

Aftenposten Junior består av 24 sider som følger et relativt fast oppsett. Det er egne sider for bildenotiser fra hele verden, innen- og utenrikssaker, kultur- og sportsreportasjer, svar på spørsmål fra leserne og faktaartiklene. For å illustrere bredden i innholdet i Aftenposten Junior kan vi se på en utgave fra januar 2021: 

Spørsmålet er ikke om Aftenposten Junior kan fremme kritisk tenkning. Spørsmålet er hvordan lærerne kan bruke avisa til å fremme kritisk tenkning. Ser vi på temaene ovenfor, er mulighetene mange. Både nyhetsartiklene, faktaartiklene og de mer personorienterte sakene kan åpne for diskusjoner der saksframstillingen kan diskuteres, der flere syn på saken kan trekkes inn, og der bildene kan analyseres. 

Ser vi på hva elever kan lære om kritisk tenkning gjennom å arbeide med nyheter, kan elevene for det første lære å vurdere hva som er pålitelige nyheter, altså å kunne skille mellom sanne og falske nyheter. For det andre kan elevene lære hvordan mediene spiller på følelser, både i bruk av bilder og tekst – verken bildevalg eller språkbruk er tilfeldig. For det tredje kan elevene få innsikt i hvordan mediene framstiller ulike mennesker tendensiøst. Nedenfor skal vi utdype disse tre aspektene ved nyheter, og vi skal gi eksempler på hvordan lærere kan arbeide med disse sidene ved nyheter på ulike klassetrinn.  

Skille mellom fakta og falske nyheter 

Falske nyheter brer om seg. Hvordan kan vi skille mellom falske og ekte nyheter? I sendingen fra Supernytt får vi noen gode råd: 

  • Sjekk kilden! Hvor kommer nyheten fra? Er nyhetskanalen eller avisa seriøs? Kommer den fra en ukjent kilde, bør vi være på vakt.   
  • Vær kritisk! Still deg spørsmålet: Kan dette være sant? Er det for godt til å være sant, da er det nok ikke sant. 
  • Kjenn på følelsene! Bringer nyheten fram veldig sterke følelser, bør vi være på vakt. De som lager falske nyheter, vil at folk skal bli redde eller sinte. Veldig sterke følelser er et faresignal.  

Konspirasjonsteoriene likner på falske nyheter. Fra Supernytt-sendingen kan vi lære at en konspirasjon er når folk som bestemmer, lager hemmelige planer sammen (NRK Super, 2021). En teori er et forslag til hvorfor noe har skjedd. Så hvilke konspirasjonsteorier får vi eksempler på i Supernytt? Jo, at månelandingen ikke skal ha skjedd, at koronaviruset er laget av amerikanske eller kinesiske forskere, at Elvis ikke er død, og at Titanic ikke sank. Noen av disse temaene kan også de yngste elevene ha forutsetninger for å diskutere.  

Å spille på følelser 

Mediene spiller på følelser, både i tekst og bilder. Dette kan læreren tematisere i arbeidet med kritisk tenkning. Det velkjente avisoppslaget med et foto av en død hval med magen full av plast er godt egnet til diskusjon på flere klassetrinn. Hva ser elevene? Hva føler de?  

Skillet mellom det vi ser, og det vi føler, stammer fra Roland Barthes (1976) arbeider med bildenes retorikk. Han bruker denotasjon for å fange opp bildets betydning uten å ta konteksten med i betraktning, altså det vi kan «enes» om at vi ser, selv om vi i prinsippet vil se ulike ting. Barthes er ute etter å skille ut det nøytrale, det «leksikalske» eller det som «kunne stått i ordboka», når det gjelder innholdet i et bilde. I tillegg vil han få fram tolkningen, konteksten og de individuelle følelsene og assosiasjonene bildet vekker. Dette kaller Barthes bildets konnotasjoner (Barthes, 1976). Konnotasjonene vil være mange, og de vil avhenge av alder, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet, tidligere erfaringer og mye mer.   

Utklipp fra Romsdals Budstikke (https://www.rbnett.no/meninger/i/g0yg2B/plastposer-er-et-stort-miljoproblem) Bilde: Christoph Noever / UiB / NTB scanpix  

Vi skal nå analysere bildet ut fra denotasjonene. Umiddelbart ser vi en død hval på en brygge. Hvalen ligger på en grønn presenning. Tre menn står på venstre side i bildet. De bøyer seg over hvalen med noen instrumenter. Det kan se ut som de tre mennene både skjærer i den og bruker en stor tang. Vi ser også en kvinne i hvit plastdrakt som bøyer seg over hvalens bakre del. Hun holder også et instrument i hendene, men vi ser ikke hva det er. Dette er det vi ser, altså er dette bildets denotasjon.  

Hvis vi ikke hadde verbal tekst, ville ikke bildet fortalt om plasten. Men bildet har både en tekst i selve bildet og en bildetekst under. Begge gir opplysninger om plast. Teksten «Plastposer er et stort miljøproblem» knytter ikke umiddelbart hvalen til plastposer, men det gjør bildeteksten: «Forskere fant 30 plastposer i magen på gåsenebbhvalen som måtte avlives på Sotra i Hordaland. Funnet skaper ny debatt om miljøavgift på plastposer.» Vi får altså vite at menneskene på bildet er forskere, og at de fant 30 plastposer i denne døde hvalen. Sett sammen med den verbale teksten konnoterer bildet en alvorlig miljøtrussel. Det skaper et narrativ, der vi som forbrukere er årsaken til ødeleggelsene av livet i havet.  

Hvilke følelser bringer helheten, bildet og de to korte tekstene, fram i oss – og i elevene? Vi vil reagere ulikt på teksten, men trolig vil den overføre et ubehag, kanskje også en frykt hos leseren. I tillegg er problemet med plastposer i havet menneskeskapt. Vi som daglig sier ja takk til pose på butikken, er det vi som forårsaker dette miljøproblemet? Dette kan diskuteres i klassen, på flere klassetrinn. Et naturlig oppfølgingstema er hva vi kan gjøre for å stoppe den negative utviklingen.  

Å tenke kritisk innebærer å se saken fra flere sider. Dette gjelder også når vi diskuterer plast. Kan plast være positivt? I en nyhetssak på Supernytt blir plastens positive og negative sider presentert. Her får vi se hvordan bruk av plast motvirker matsvinn. Det finnes altså gode argumenter også for å bruke plast. Dette kan utdypes i klasserommet. Er det andre områder der plast er nyttig? Som nevnt ovenfor under «Kritisk tenkning og argumentasjon» kan argumenter for og imot plast diskuteres i klasserommet. Se sendingen her: 

https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUM02042121/sesong-202104/episode-12

Å framstille mennesker tendensiøst 

Mediene kan også framstille visse mennesker tendensiøst – på en bevisst og ensidig måte. Vi kan ta grupper av mennesker og spørre oss om de vanligvis blir presentert som endimensjonale (ut fra én egenskap), om de presenteres enten positivt eller negativt. Hvordan presenteres for eksempel mennesker med funksjonsnedsettelser, flerkulturelle, etniske minoriteter eller religiøse? Hvordan presenteres visse yrkesgrupper? «Hvordan framstiller mediene …?» er et godt spørsmål i mange saker. 

Hvilke nyheter egner seg for de yngste elevene? 

De yngste elevene skal ikke bli engstelige av å møte nyheter. Derfor bør medieinnholdet tilpasses aldersgruppen. De yngste elevene kan sosialiseres inn i medieverdenen ved å møte trygge nyheter. Å få erfare hva en avis og en nyhetssending på TV er, er viktige erfaringer. For å holde tritt med utviklingen bør også nettaviser brukes.   

Hvilke nyheter egner seg for de yngste elevene? I Aftenposten Junior nr. 1 fra januar 2021 så vi at det var flere nyheter om dyr, både løshunden som fikk seg statue, og villhesten som ikke var truet lenger. Slike temaer kan tas videre og åpne opp for temaer elevene kan tenke kritisk om: Hvem er på statuer? Hvilke dyr er utrydningstruet, og hvorfor?   

I KriT-prosjektet har vi sett at de yngste elevene både forsto og var engasjert i nyheten om Ernas bursdag, og de var også opptatt av nyheten om at en sau var tatt av ulv. Vi tror det er viktig å arbeide med nyheter også i begynneropplæringen, siden lærerne her kan legge grunnlag for en videre interesse for saker som er viktige for samfunnet.  

Til slutt: Hvordan jobbe med nyheter i klasserommet for å skape rom for kritisk tenkning? Vi vil runde av med noen konkrete råd når læreren skal finne en egnet nyhet: 

  • Kan saken ses fra flere perspektiver? Finnes det flere løsninger? 
  • Er det mulig å se saken i en større sammenheng? 
  • Ligger det etiske dilemmaer innbakt i denne saken? 
  • Ser vi spor av et maktperspektiv? 
  • Hvordan kan saken knyttes til elevenes egne liv? 

Etter at nyheten er bestemt, vil vi oppfordre læreren til å tenke gjennom disse punktene i tillegg:  

  • Hvilke spørsmål vil du stille elevene? 
  • Er det aktuelt å formulere en påstand? («Det er viktigere å tenke på miljøet enn å sende rike folk opp i verdensrommet!») 

Oppsummering 

Nyheter for barn kan være en viktig kilde til å utvikle kritisk tenkning i klasserommet og kan brukes på flere ulike måter – både som et eget tema og som en måte å aktualisere ulike faglige temaer på. Det at mediene spiller på følelser og ofte retter oppmerksomheten mot enkeltskjebner, gjør at det å bruke nyhetssaker kan være et velegnet didaktisk grep for å fange elevenes interesse og engasjement. Samtidig gjør trekk ved samfunnsutviklingen, som den økte utbredelsen av falske nyheter og en stadig økende informasjonsmengde, at det nå kanskje er viktigere enn noen gang å trene elevene i kildekritikk og hjelpe dem i å sette informasjonen inn i en større sammenheng. En sentral didaktisk utfordring for lærerne er å velge saker som både er interessante og forståelige for elevene, samtidig som de inviterer til kritisk tenkning rundt temaer som kan bidra til å utvikle den faglige forståelsen både i og på tvers av fag.  

Referanser 

Barthes, R. (1976). Bildens retorik. Oversatt av K. Aspelin, I K. Aspelin & B.A. Lundberg (Red.) Tecken och tydning. Till konsternas semiotik. (s. 114–130). Norstedts. 

Koritzinsky, T. (2020). Samfunnskunnskap: Fagdidaktisk innføring, Universitetsforlaget. 

NRK (2019, 30. januar). Konspirasjonsteoriar på Youtube: – Veldig mange ser på desse videoane. NRK. https://www.nrk.no/norge/vil-ha-konspirasjonsteoriar-inn-i-laereplanen-1.14407209 

NRK Super (2021, 21. april). Supernytt. NRK. https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUM02042121/sesong-202104/episode-12  

Postfaktuell.(Hentet [19.05.2022])I Det Norske Akademis ordbok, https://naob.no/ordbok/postfaktuell 

Ryen, E. (2017). Bruk av aktuelle hendelser i undervisningen har stor verdi for samfunnsfaglæreren. Bedre skole, 29(2), 52–56.  

Ryen, E. (2019). Nyheter og kritisk tenkning i samfunnsfag. I M. Ferrer & A. Wetlesen (Red.), Kritisk tenkning i samfunnsfag (s. 69-87). Universitetsforlaget. 

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-04 

Wikforss, Å. (2017). Alternative fakta: Om kunskapen och dess fiender. Fri tanke förlag.