Stikkord: Masterstudent

Kritisk tenkning er avgjørende i dagens samfunn, både for den enkelte og for samfunnet. Skolen må derfor legge til rette for at barn og unge kan utvikle seg til å bli kritisk tenkende mennesker. Dette tydeliggjøres også i læreplanen ved at kritisk tenkning skal ligge som et verdigrunnlag for all undervisning gjennom hele skoleløpet. På bakgrunn av dette er det viktig å finne ut hvordan man kan få kritisk tenkning inn i alle fag allerede fra skolestart. I denne masteroppgaven ser jeg derfor spesifikt på kritisk tenkning i litteraturundervisningen i norskfaget, der formålet er å undersøke hvordan den litterære samtalen rundt en skjønnlitterær bok skaper muligheter for kritisk tenkning på 1. trinn. Dette har jeg undersøkt ved å gjøre videoobservasjon av en undervisningstime på 1. trinn der én lærer og 17 elever sammen leser og har en litterær samtale rundt en skjønnlitterær bildebok. Funnene viser at den litterære samtalen i denne undervisningstimen skaper flere muligheter for kritisk tenkning. Gjennom at og hvordan læreren stiller spørsmål og følger opp elevsvar, får elevene mulighet til å aktivt møte informasjonen, gjøre grundige tolkninger og analyser, trekke konklusjoner, begrunne konklusjoner og se at det finnes ulike perspektiver. I tillegg skaper den litterære samtalen et kunnskapsgrunnlag for den kritiske tenkningen ved at samtalen sentrerer seg rundt en bok som er tilpasset elevene. Funnene viser også at den litterære samtalen i hovedsak retter seg mot fiksjonen i boka, der læreren og elevene reflekterer over bokas handling og karakterer. Dette viser at kritisk tenkning i møte med tekst handler om mer enn å tenke kritisk om selve teksten, som er det læreplanen i norskfaget vektlegger. Denne studien viser altså at å ha en litterær samtale rundt skjønnlitteratur kan skape muligheter for kritisk tenkning allerede på 1. trinn.

Denne masteroppgaven i profesjonsrettet pedagogikk retter søkelyset mot lærerens kommunikasjon i helklassesamtalen relatert til undervisning i kritisk tenkning, og er i samarbeid med forskningsprosjektet «Kritisk tenkning i barneskolen» (KriT). Kritisk tenkning er et dagsaktuelt tema da det i LK20 fremheves i eksempelvis kompetansebegrepet (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Klasseromsforskning understreker at helklasseundervisning er en vanlig undervisningsform i norske klasserom og ofte innebærer lav elevdeltakelse (Klette, 2020). Ser vi på teori om hva som kan utvikle elevenes kritiske tenkning trekkes det blant annet frem at høy elevdeltakelse er viktig (Schjeldrup, 2019; Sternberg & Williams, 2009). Så for å undersøke hvordan læreren kan arbeide for å få til mer elevdeltakelse i helklassesamtalen, og på denne måten fremme elevenes kritiske tenkning, tar studien utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan kan ulike samtaletrekk fremme en kultur for kritisk tenkning i helklassesamtalen?».

For å finne svar på dette har jeg sammen med KriT innhentet videoopptak av to undervisningstimer, som en del av deres pedagogiske designforskning (Anderson & Shattuck, 2012). Senere har jeg transkribert og observert videoopptakene ut fra studiens teoretiske rammeverk som tar utgangspunkt i sosiokulturell teori (Vygotsky, 1978), samtaletrekk og komponenter i kritisk tenkning, samt analysert videoopptakene med inspirasjon fra deduktiv tilnærming (Erickson, 2006). Funnene peker på at når lærerne bruker flere av samtaletrekkene, evner elever å bringe inn noe nytt, stille seg tvilende og endre mening. Alt dette utgjør komponenter i kritisk tenkning. Kommunikasjon av forventninger, den kritisk tenkende læreren og kombinasjon av samtaletrekkene viser seg å være av betydning for at elevene skal synliggjøre tenkningen sin. Dette er også av betydning for at samtaletrekkenes potensial til å fremme elevsvar med komponenter i kritisk tenkning skal komme til uttrykk. Masterstudien viser seg også å være et bidrag som vil styrke tradisjonen som ser kritisk tenkning som en ferdighet knyttet til et innhold.

Denne oppgaven omhandler kritisk tenkning i norskfaglig undervisning i begynneropplæringen og undersøker konkret problemstillingen:

Hvordan kan elever på 1. trinn sin evne til kritisk tenkning utvikles gjennom en litterær samtale om en bildebok?

Kritisk tenkning har en sentral plass i den norske skolen, og med den nye Læreplanen (2017) blir begrepet i større grad vektlagt. Dette medfører et behov for å utvikle forståelser om hvordan vi kan operasjonalisere begrepet i klasserommet. Denne masteroppgaven undersøker derfor hvordan kritisk tenkning kan forståes og konkretiseres i norskfaget i begynneropplæringen, ved å benytte bildeboken og den litterære samtalen i undervisning. Studien inngår i forskningsprosjektet Kritisk tenkning i barneskolen (Jegstad et al., Under publisering). Datamaterialet som er benyttet, er videoobservasjon, som dekker én undervisningsøkt i en 1.klasse der 11 elever og deres kontaktlærer deltok, samt et lyddokumentert intervju med læreren.

Studien viser at bildeboken, med sine multimodale særtrekk, er en relevant inngang til arbeid med kritisk tenkning i norskfaget i begynneropplæringen, og at fiksjonslesing har et særlig potensial for å utvikle elevens perspektivforståelse. Den litterære samtalen viser seg også som en viktig innfallsvinkel i lesingen, forstått gjennom et sosiokulturelt perspektiv på læring, da den legger til rette for at elevene kan utforske bildeboken i felleskap. Studien viser at de yngste elevene i skolen evner å vise flere tegn til kritisk tenkning, og at synliggjøringen av dette avhenger av å anerkjenne kritisk tenkning som en prosess. Dette har implikasjoner for hvordan vi bør forstå kritisk tenkning og kritisk literacy som begreper – de er sammensatte.

Skolen har en viktig rolle i å hjelpe elevene med å forholde seg til en verden i endring. Miljø- og klimautfordringer krever evnen til å ta bærekraftige valg, samtidig som informasjonen om disse sakene er mer kompleks enn noensinne. Derfor er hensikten med denne masteroppgaven å se på hvordan man kan undervise i naturfag for å legge til rette for at elever kan møte og ta stilling til sosiovitenskapelige problemer på en reflektert måte. For å finne ut av dette undersøker jeg en undervisningsøkt om sosiovitenskapelige problemer på fjerde trinn. Masteroppgaven er en del av KriT-prosjektet, og metoden er videoobservasjon av to klasser på fjerde trinn. Jeg har gjort en abduktiv innholdsanalyse, med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket sosiovitenskapelig resonnering. Funnene mine viser at lærerne legger opp til at elevene skal møte og ta stilling til de sosiovitenskapelige problemene på flere måter, og at elevene klarer dette. Studien viser at det er mulig å arbeide med sosiovitenskapelige problemer på barnetrinnet for å fremme elevenes evne til å møte og ta stilling til disse.