Ny reform – Vg1 må endres dramatisk
Mangel på kvalitet og yrkesrelevans – lærlinger forstår ikke vitsen med det de måtte lære på Vg1 – og det gjorde de heller ikke som Vg1-elever.
av Grete Haaland
Mangel på kvalitet og yrkesrelevans preger yrkesopplæringen på Vg1. Dette bidrar til de store utfordringene knyttet til frafall og bortvalg. Manglene preger hverdagen for mange elever ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Det er kanskje ikke overraskende når vi leser om hvordan elevene og lærlingene opplever opplæringen i Vg1. Der skapes mye demotivasjon, gjennom elevenes opplevelse av at opplæringen ikke passer til det de utdanner seg til. De opplever å ikke forstå vitsen med det de lærer. De opplever at de jobber med å utvikle kompetanse i yrker de ikke er interessert i å utdanne seg til. Opplæringen differensieres ikke. Elevene gjør de samme arbeidsoppgavene uavhengig av hva de utdanner seg til.
Så mange som 60% av elevene har bestemt seg for yrke når de begynner i Vg1 og endrer ikke standpunkt i løpet av det første året. Selv når elevene har fått et par år på seg, klarer de ikke som lærlinger å se nytteverdien av det de lærte i Vg1. Det er dramatisk. Av lærlingene sier for eksempel ca. 90% av logistikkarbeiderne, 100% av dataelektronikerne og konditorene, 70% av frisørene og ca. 50% av anleggsgartnerne, bilmekanikerne blomsterdekoratørene, fotografene, resepsjonistene, rørleggerne og tømrerne at Vg1 var litt eller ikke relevant for de yrkene de utdanner seg til.