Dette er senterlederens påstand, og han argumenterer for at det er mulig å gjøre fremragende pandemiforskning uten politisk styring og samtidig ha samfunnsmessig “impact”. Du kan lese kronikken her:
Senterelder Mamelund har skrevet inviterte spalter for Morgenbladet det siste halvåret. Dette er spalte 6 av 6 om mulige konsekvenser av pandemier, denne gang undrer Mamelund og professor Jo Thori Lind på UiO om pandemien kan påvirke valgdeltakelse og hvem som vinner valget.
Senterlederen har skrevet ny spalte i Morgenbladet og spør Blir det en korona-babyboom? – Morgenbladet. Hvordan COVID-19 kan ha påvirket frukbarhet er dessuten et spørsmål som FN også er opptatt av. Mamelund er invitert til et webinar10-11 mai (United Nations Population Division Expert Group Meeting on the Impact of the COVID-19 Pandemic on Fertility) og vil gi et innlegg om hvordan Spanskesyken påvirket fruktbarheten i årene 1918-1920.
Dette er et komplisert spørsmål. I dette intervjuet har senterlederen svart på hva han tenker når FNs klimapanel og IPBES peker på overforbruk, overbefolkning og klimakrise som årsaker til pandemier.
Folkehelseinstituttet har kommet med ny rapport og de finner samme resultat som i UK: bakenforliggende sykdommer og sosiale forhold man har registerdata på, kan ikke forklare den høye sykdomsbyrde for enkelte fødelandsgrupper. Mer forskning trengs for å finne mekanismene for forskjellene.
Senterlederen har blitt intervjuet om rapporten og om hvorfor innvandrere er så utsatte for COVID-19 pandemien i Avisa Oslo. Les mer her:
On this podcast the Head of PANSOC spoke with Lee Mordechai & Merle Eisenberg about historical demography in context of the 1918 flu pandemic, how to (try to) use research to influence policy, and outreach. Listen here:
Senterleder Mamelund har uttalt seg om smitten i Sarpsborg. Hvorfor er det så vanskelig å få kontroll på smitten? Har det noe med sosiale forhold å gjøre? Les mer i saken i Sarpsborg Arbeiderblad