Forfatter: franro

Prosjektet er et oppdrag for Bufdir og gjennomføres av NOVA i samarbeid med NKVTS og NTNU. Se omtale her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/barneverntjenestens-arbeid-vold-overgrep

Det kan være aktuelt å knytte til seg inntil to studenter som vil skrive masteroppgave om relaterte temaer. Studentene må samle inn sitt eget datamateriale, men vi kan være behjelpelig med å kontakte barneverntjenester eller rekruttere informanter på annen måte. Vi har begrenset kapasitet til å veilede, men dette vil bli vurdert i det enkelte tilfelle. 

Aktuelle temaer kan være:

• Hvordan håndterer barneverntjenesten saker der det er mistanke om at barnet lever med/er vitne til vold mot omsorgsperson (partnervold)?
• Barneverntjenestens metodikk for og erfaringer med å snakke med barn om vold
• Barneverntjenestens arbeid med seksuelle overgrep. En del barneverntjenester har ansatt sexologer eller andre fagpersoner med særlig kompetanse på seksuelle overgrep. Det kan være interessant å undersøke disse medarbeidernes syn på og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med seksuelle overgrep (barn som utsatt og barn som utøvere)
• «Høykonfliktsaker» – hvordan forstås høykonfliktbegrepet i barnevernsammenheng, og i hvilken grad undersøkes vold i den forbindelse?
• Hva lærer barnevernsstudenter om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep? Undersøke pensum/emner på ulike barnevernsstudier
• Barnefordelingssaker med påstand om vold – hva slags rolle har barneverntjenesten og hvordan håndterer de den?
• Samarbeid mellom barnevernet og andre tjenester i saker om vold og overgrep, gjerne belyst fra andre tjenesters perspektiv, f. eks. BUP og skolen
• Bruk av sakkyndige. Analysere sakkyndigrapporter i barnevernssaker om vold. Slike rapporter kan innhentes fra Barnesakkyndig kommisjon

Prosjektet er aktuelt for sosialt arbeid/barnevern og familiebehandling.

Prosjektet ledes av Anja Bredal, https://www.oslomet.no/om/ansatt/anbre/

Ta kontakt på e-post: anbre@oslomet.no

Forskningsinstituttet NOVA, Institutt for Sosialfag og Høgskolen i Østfoldgjennomfører nå et prosjekt som skal bidra med mer kunnskap om barn i enetiltak og rustiltak. Prosjektet er finansiert av Bufdir og går fra 2020 til 2023.

Enetiltak innebærer at barn/ungdom plasseres alene sammen med en eller flere miljøarbeidere i egen bolig for en gitt periode. Barn som bor i enetiltak, er under omsorg fra barnevernet og anses å ha så store og komplekse behov at det ikke er tilrådelig at de bor sammen med andre barn/unge på institusjon.

Per i dag foreligger det begrenset kunnskap om hvilke barn og unge som plasseres i enetiltak, og hvem tiltaket er egnet for, hvordan tiltakene er organisert, hvilke tilbud de unge får, og om deres rettsikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Studiens mål å fremskaffe slik kunnskap. Studien skal også undersøke hvordan rustiltak for ungdom med rusproblemer fungerer. Prosjektet skal blant annet belyse om dagens praksis er forsvarlig og i tråd med gjeldende regelverk, og vurdere om tiltaket gir ønskede resultater.

Prosjektet er i oppstartsfasen og vil ha varierte data: surveyundersøkelse, feltbesøk og intervjuer, dokumentanalyser, statistikk/registerdata. Det er mest aktuelt med masterprosjekter knyttet til intervjuer med profesjonelle eller dokumentanalyser.

Mulige temaer kan være

• Utforske erfaringene til ansatte i barnevernet om deres synspunkter og vurderinger av enetiltak/rustiltak og hvordan de opplever rammene for å følge opp ungdommene under og etter opphold (kvalitativ studie)
• Utforske erfaringene til de som jobber i institusjonene (enetiltak eller rus)
• Utforske erfaringene til andre samarbeidspartnere, for eksempel Bufetat, leger, lærere og andre som er involvert i oppfølgingen av de unge under institusjonsoppholdet (kvalitativ studie)
• Det kan også være aktuelt å utforske mer juridiske temaer knyttet til barns rettigheter, for eksempel gjennom dokumentanalyser.

Prosjektet kan være aktuelt for studenter på Sosialt arbeid, Barnevern eller familiebehandling. Nærmere utarbeidelse av problemstilling og avgrensing av masterprosjektet kan gjøres i samarbeid med prosjektet.

Prosjektleder er Tonje Gundersen ved NOVA. Øvrige prosjektmedarbeidere ved OsloMet er Cecilie Elisabeth Basberg Neumann, Merete Havre og Kari Sjøhelle Jevne fra Institutt for sosialfag og Dag Ellingsen fra AFI. I tillegg deltar Ragnhild Fugletveit fra Høgskolen i Østfold.

Mer informasjon om prosjektet:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/barn-enetiltak-rustiltak-barnevernet

Hvis det er noe du lurer på kan du kontakte Tonje Gundersen: togun@oslomet.no eller Kari Sjøhelle Jevne: karije@oslomet.no

Bakgrunn og hensikten med forskningsaktiviteten
Seksuelle overgrep mot barn og unge på internett er et tema som gir grunn til bekymring og som kan være svært skadelig for dem som utsettes for dette. Fenomenet omfatter et bredt spekter av handlinger, fra uønsket deling og spredning av seksualiserte bilder til situasjoner som klassifiseres som voldtekt. I spørreskjemaundersøkelsen Ung i Oslo får elever i videregående skolealder spørsmål om tre typer uønskede seksuelle opplevelser på nett og mobil. Det ene er press/trusler om å sende nakenbilder og uønsket spredning av slike bilder, det andre er det å bli tilsendt personlige seksuelle bilder/filmer fra andre uten selv å ha ønsket dette (dvs. digital blotting) og det siste er det å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på nett (kommentarer, forespørsler, press/trusler). Selve forekomsttallene vil rapporteres av NOVA, en det er rom for å dykke dypere ned tallene.

Forslag til tema/problemstillinger

Vi foreslår at studenten utvikler en problemstilling som er egnet til å frembringe ny kunnskap om sammenhengen mellom uønskede seksuelle opplevelser på nett og mobil, og en eller flere av følgende faktorer i de unges liv 1) Forhold til foreldre og venner (og skole?), 2) Regelbrudd og rus, 3) Mobbing og andre former for seksuell trakassering, 4) Fritidsvaner og nettvaner, 5) Psykisk og fysisk helse.

Foreliggende data

Masterstudenten(e) vil få tilbud om veiledning fra forskere ved seksjon for ungdomsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Studenten(e) vil få mulighet til å bruke data fra Ungdata-undersøkelsen i Oslo, en spørreskjemaundersøkelse til elever på ungdomsskolen og videregående i Oslo. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i ungdoms liv. Undersøkelsen har mange spørsmål om elevenes sosiale bakgrunn, fritidsaktiviteter, skole, vennskap og foreldre.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsaktiviteten

1-2

Aktuelle fag

Sosialt arbeid/barnevern. Vi ønsker kontakt med masterstudenter som er interessert i kvantitativ analyse og som ønsker å tilegne seg relevante analyseteknikker. Prosjektet bør gjøre bruk av data fra Ung i Oslo -undersøkelsen og kvantitative analyser.

Kontaktperson

Lars Roar Frøyland

Forsker, Seksjon for ungdomsforskning, NOVA

E-post: lars.r.froyland@oslomet.no

Tlf. 913 10 076

https://www.oslomet.no/om/ansatt/lrfroy/

Les mer om seksjon for ungdomsforskning ved NOVA her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/ungdomsforskning

Les mer om Ung i Oslo og Ungdata her:

Hjemmeside

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/ung-i-oslo-2021

Bakgrunn og hensikten med forskningsaktiviteten
Innenfor samfunnsvitenskapene er det en utbredt oppfatning at tillit har stor betydning for at et samfunn skal fungere godt. Tillit betegner litt ulike fenomen og kan både forstås som trekk ved et samfunn, og som en variabel på individnivå. Psykologer som Erik H. Erikson har pekt på at tillit til andre mennesker beror på en grunnleggende beredskap for tillit som blir etablert i oppveksten. Hensikten med prosjektet er å utforske generell tillit og tillit til ulike sentrale samfunnsinstitusjoner blant ungdom. Vi foreslår at studenten utvikler en problemstilling som er egnet til å frembringe ny kunnskap om hvordan ungdoms deltagelse og opplevelser knyttet til sentrale arenaer (som hjem, skole og fritid) i ungdomstiden påvirker tillitsnivået. Prosjektet bør gjøre bruk av data fra Ung i Oslo -undersøkelsen og kvantitative analyser.

Forslag til tema/problemstillinger

En mulighet er å se på betydningen av å delta i organiserte fritidsaktiviteter (som idrett, korps, speider o.l.). Hvordan henger deltagelse i denne typen fritidsaktiviteter sammen med tillitsnivå? Hva betyr boområde, kjønn, sosioøkonomisk status, religiøs tilhørighet, migrasjonsbakgrunn o.l.  for sammenhengen mellom opplevelser/aktiviteter i ungdomstiden og tillit?

Foreliggende data

Masterstudenten(e) vil få tilbud om veiledning fra forskere ved seksjon for ungdomsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Studenten(e) vil få mulighet til å bruke data fra Ungdata-undersøkelsen i Oslo, en spørreskjemaundersøkelse til elever på ungdomsskolen og videregående i Oslo. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i ungdoms liv. Undersøkelsen har mange spørsmål om elevenes sosiale bakgrunn, fritidsaktiviteter, skole, vennskap og foreldre.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsaktiviteten

1-2

Aktuelle fag

Sosialt arbeid/barnevern. Vi ønsker kontakt med masterstudenter som er interessert i kvantitativ analyse og som ønsker å tilegne seg relevante analyseteknikker.

Kontaktperson

Patrick Lie Andersen

Forsker, Seksjon for ungdomsforskning, NOVA

E-post: Patrick.Andersen@oslomet.no

Tlf. 901 87 372

https://www.oslomet.no/om/ansatt/palian/

Les mer om seksjon for ungdomsforskning ved NOVA her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/ungdomsforskning

Les mer om Ung i Oslo og Ungdata her:

Hjemmeside

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/ung-i-oslo-2021

Bakgrunn og hensikten med forskningsaktiviteten
Prosjektet handler om mangfold i idrettsdeltagelse blant barn og unge. Hvordan jobber idrettsklubber med målene om bredere idrettstilbud, reduserte kostnader og økt aktivitet på tvers av sosial bakgrunn, kjønn og etnisk tilhørighet? Hvilke forutsetninger og betingelser må være til stede for at man best skal lykkes med å oppnå «idrett for alle»?

Konkret ønsker vi en student som skriver masteroppgave om tiltak gjennomført av barne- og ungdomsavdelingen i Sportsforeningen Grei sin fotballgruppe. Grei er et av de største idrettslagene i Groruddalen i Oslo, og driver hovedsakelig med fotball og innebandy. Grei erfarer at frafallet i fotballgruppen er stort, spesielt blant jenter med minoritetsbakgrunn. Flere år på rad har de mistet ungdomslag i 14-16 års alder i jentefotballen. Dette har vært lag der de fleste har hatt flertall med jenter med minoritetsbakgrunn.

Våren 2021 vil Grei Fotballhall stå ferdig. Dette vil bli første fotballhall i Oslo som prioriterer barn og unge. Blant annet vil det arrangeres åpen hall og egne jentedager/kvelder for å møte de som enten aldri har startet eller har sluttet med fotball. Sportsforeningen Grei har også en plan og et ønske om å rekruttere disse til å bli aktivitetsledere. De tror at rekruttering, spesielt blant jenter med minoritetsbakgrunn, vil øke vesentlig pga. hallen og disse tiltakene.

Forslag til tema/problemstillinger

Vi foreslår at studenten utvikler en problemstilling som med utgangspunkt i aktivitetene i Grei sin fotballgruppe, er egnet til å frembringe ny kunnskap som kan belyse årsaker til frafall i idretten, samt bidra kunnskap som kan brukes til å finne frem til tiltak som kan gjøre noe med dette. Vi ser for oss en at studenten gjør feltarbeid i idrettslag med observasjon og intervju.

Tilknytning

Masterstudenten(e) vil få en tilknytning til evalueringsprosjektet «Idrett for alle» som gjennomføres av forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA (OsloMet) og FOBU – Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges Idrettshøyskole. Les mer om Idrett for alle her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/evaluering-idrett-for-alle-oslo

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsaktiviteten

1-2

Aktuelle fag

Sosialt arbeid/barnevern. Vi ønsker kontakt med masterstudenter som er interessert i idrettsdeltagelse og sosial ulikhet.

Kontaktperson

Gerd Marie Solstad

Forsker, Seksjon for ungdomsforskning, NOVA

E-post: GerdMarie.Solstad@oslomet.no

https://www.oslomet.no/om/ansatt/gerdmari/

Les mer om seksjon for ungdomsforskning ved NOVA her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/ungdomsforskning

Les mer om Idrettsforskningen på NOVA her:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/idrettens-posisjon-i-ungdomstida

Bakgrunn og hensikten med forskningsaktiviteten
Rasisme er et alvorlig fenomen som rammer en god del unge. Temaet har fått økt aktualitet i forbindelse med Black Lives Matter-bevegelsen. Det finnes imidlertid nokså lite forskning om hvor mange ungdommer som opplever rasisme og hvilke ungdommer som er mest utsatt. Hensikten med prosjektet er å fylle noe av dette kunnskapshullet med utgangspunkt i data fra Ungdata-undersøkelsen i Oslo (Ung i Oslo). Hvem er det som rammes? Er det utelukkende ungdom med utenlandsk bakgrunn som opplever rasisme? Eller rammes også ungdom med norskfødte foreldre? Hvordan varierer dette i så fall i ulike deler av Oslo? Er det andre kjennetegn ved ungdom enn deres etniske bakgrunn som er utslagsgivende?

Forslag til tema/problemstillinger

Vi foreslår at studenten utvikler en problemstilling som er egnet til å frembringe ny kunnskap om ungdommers subjektive opplevelse av rasisme. Prosjektet bør gjøre bruk av data fra Ung i Oslo og kvantitative analyser for å utforske relevante sammenhenger mellom opplevelsen av rasisme og andre faktorer knyttet til ungdommers hverdagsliv, sosiale og etniske bakgrunn og bosted i Oslo.

Foreliggende data

Masterstudenten(e) vil få tilbud om veiledning fra forskere ved seksjon for ungdomsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Studenten(e) vil få mulighet til å bruke data fra Ungdata-undersøkelsen i Oslo, en spørreskjemaundersøkelse til elever på ungdomsskolen og videregående i Oslo. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i ungdoms liv. Undersøkelsen har mange spørsmål om elevenes sosiale bakgrunn, fritidsaktiviteter, skole, vennskap og foreldre.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsaktiviteten

1-2

Aktuelle fag

Sosialt arbeid/barnevern. Vi ønsker kontakt med masterstudenter som er interessert i kvantitativ analyse og som ønsker å tilegne seg relevante analyseteknikker.

Kontaktperson

Mira Aaboen Sletten

Forskningsleder, Seksjon for ungdomsforskning, NOVA

E-post: masle@oslomet.no

Tlf. 402 269 73

https://www.oslomet.no/om/ansatt/masle/

Les mer om seksjon for ungdomsforskning ved NOVA her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/ungdomsforskning

Les mer om Ung i Oslo og Ungdata her:

Hjemmeside

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/ung-i-oslo-2021

BACKGROUND

Knowledge for Change (K4C) is a registered charity and NGO in the UK and Uganda. For over 10 years, we have run international development and global health research projects aiming to improve health and education systems in Uganda.

We have previously hosted 9 OsloMet MA students and all of their research has supported the evaluation of our active projects and informed our strategy for future interventions. Some of their research areas have included: the application of inclusive education policies for children with disabilities; empowering parents of children with disabilities; provision of respectful care for women during childbirth; the lives, experiences and challenges of orphans; corporal punishment in parenting; the role of labour pain in Ugandan culture; and challenges of living with limb loss in Uganda.

RESEARCH PRIORITIES FOR 2021/22

1) Examining the roles of visitors/‘attendants’ for hospital patients in Uganda

Levels of hospital acquired infections (including Covid-19) are very high in Uganda which increases numbers of illnesses and deaths. We expect one of the main causes to be the high numbers of visitors that each patient receives; most have between 1 and 5 ‘attendants’ who stay with them whilst they are in hospital and perform tasks such as bathing them, preparing food, collecting medicines and providing emotional support.

We want to know more about who these attendants are and what roles they play for patients. This will enable us to design effective interventions to ‘manage’ their behaviour and thereby reduce rates of hospital acquired infections.

2) Improving access to HPV vaccination for 12-year-old girls living in ‘hard to reach’ communities in Uganda.

Cervical cancer is the most common cause of cancer related deaths for women in Uganda. The main cause of cervical cancer is the Human Papillomavirus (HPV) which is a sexually transmitted virus. Vaccines have been developed to prevent women contracting HPV and the Ugandan government has recently launched a free vaccination programme for 12-year-old girls.

Currently, this programme targets girls via schools, however data suggests that many girls from ‘hard to reach’ communities are being completely missed or are not receiving their 2nd dose of vaccine. This group includes girls who do not regularly attend school, or whose parents are not educated and may not see the benefit of their child being vaccinated and therefore not give permission (due to common misinformation and fake news).

Researching this topic will help us design interventions to improve girls’ access to HPV vaccinations and thereby reduce cases of cervical cancer amongst these vulnerable populations.

3) Assessing the needs and priorities for preventative men’s health interventions in Uganda.

The vast majority of K4C (and other NGOs) activities focus on improving women and children’s health and education, in line with the UN’s Sustainable Development Goals and priority groups. However, we are concerned about the non-positive (possibly detrimental) impact that this has on men’s health in low-and middle-income countries.

We are interested in assessing the health needs and priorities of neglected vulnerable male populations in order to improve health outcomes for these groups. Some neglected areas of health that we have initially identified are testicular and prostate cancers. Further research will support our planning of future interventions.

4) Assessing the impact of the Covid-19 pandemic on children’s education

Across the world, children’s education has suffered as a result of the Covid-19 pandemic. In Uganda, levels of pupil attendance have hit record lows, impacted directly by government restrictions and parent’s fears of virus transmission, but also indirectly as a result of reduced parental incomes and their ability to afford transport and/or essential scholastic materials. Prior to the pandemic, K4C had made strong progress in increasing school attendance for children with disabilities at Canon Apollo Primary School, however we are worried this may be reversed as a result of the Covid-19 pandemic.

Research into this area will support 2 key areas of activity. Firstly, it will help to highlight priority areas of the curricula for teachers to focus on once schools return. Secondly, it will inform K4C interventions and initiatives to maximise school attendance, particularly for those children with physical and mental disabilities.

SUPERVISION

All OsloMet MA students are co-supervised by Professor Louise Ackers (University of Salford, UK) and receive pastoral and academic support from K4C’s experienced research, project management and clinical staff in Uganda. After their period of fieldwork, students have the option of travelling back to Norway via the UK, where they may be asked to present their research to staff and stakeholders at K4C and Salford University.

COSTS AND FUNDING

Students are responsible for making their own flight, travel and subsistence arrangements in both Uganda (and the UK if applicable), ensuring they are covered by an appropriate insurance policy for the duration of their placement. K4C will assist students wherever possible in making these arrangements and will provide free airport transfers in Uganda.

K4C accommodation is provided at GBP200 (NOK2.340). There is an additional tuition fee of GBP1,225 (NOK14.280) to cover a 3-month fieldwork period in Uganda. Eligible students can apply to for Lånekassen support to cover these costs.

VOLUNTEER WORK

K4C facilitates students who want to undertake voluntary work during their fieldwork period in Uganda. This can be beneficial for local communities and also supports ethnographic research and gaining a rich understanding of culture and context. We have close links with various partners working in each of the research fields including schools, health facilities and community based organisations.

John David Kisuule and Paul Bukuluki (Makerere University, UiO, OsloMet)

Research Objective and Methodology 

Overall objective

The main objective is to explore adolescent sexual and reproductive health challenges and the mechanisms that are in place to address these challenges.

Study methodology

Basically, the study is qualitative but students are free to use mixed methods

Project Description

Population and Sexual Activity in Uganda

This project provides very good insights on reproductive health among teenagers in Uganda where the young population is over 80% of the total population. Out of this nearly one-quarter is aged between10 and 19 years. Many Ugandan teenagers (girls and boys) aged 15–18 have ever had sex. Among 18–19-year-olds, the proportion is much higher for both sexes: 77% and 59%, respectively.

Pregnancies Among Teenagers

According to the Ministry of Health, 25% of the Ugandan teenagers become pregnant by the age of 19.  About 49% are married before their 18th birthday and they start getting babies until their mid 40s. Therefore for many teenage girls in Uganda, realizing their future dreams can be a formidable challenge. Thus early school dropouts due to unwanted teenage pregnancies and marriages are a common occurrence.

Abortion and STI

In addition adolescents face a host of other sexual and reproductive health challenges. For example, complicated child births and abortions often requiring Emergency Obstetric Care are widespread. Sexually Transmitted Infections (STIs) including HIV infection are also common. Large families with poorly spaced children define a typical Ugandan rural community.

Although adolescents constitute the highest demographic segment in Uganda, sexual and reproductive information and access to services to meet their needs are limited.

For example, local studies suggest that abortion occurs among adolescents, although national data do not exist to assess the frequency. Most abortions are performed under unsafe conditions because abortion is illegal in Uganda, except to save a woman’s life.

A survey in Mbarara district found that 78% of female adolescents knew someone who had aborted. More than two-thirds of patients receiving care for abortion complications at a local teaching hospital were 15–19-years. Although many teenagers aged 15–19-years old approve family planning, a much smaller proportion of sexually active teenagers use a modern method of contraception.

Major SRH Challenges in Uganda

1) Lack of information

People need to have access to accurate information. Thus, they must be informed and empowered of how to protect them-selves from sexually transmitted infections e.g HIV/AIDS etc. The Ministry of Education and Sports should integrate life planning skills education into the primary schools curriculum.

2) Lack of access to services

People must have access to safe, effective, affordable and acceptable contraception method of their choice including abortion. Counseling, access to family planning and services are among the packages needed to prevent unwanted pregnancies and sexually transmitted infections.

When women decide to have children, they must have access to services that can help them have a fit pregnancy, safe delivery and healthy baby. During the COVID 19 lockdown and also after access to SRH services has become more difficult for the youth.  There is a need for Uganda government together with civil society organizations to incorporate SRHR into covid-19 responses from the outset. This will support the youth to access information and services related to SRHR with the view of having services that would cater for the even unemployed youth, and this could reduce the challenges being faced by the youth.

3) Lack of government commitment

The Ministry of health has many good government policies regarding SRH but the government does not allocate funds for implementation. It is mostly local and international NGOs which are engaged in SRH interventions.  

4) Poverty

Many Ugandans are living below poverty line earning less than one USD per day. Many girls cannot afford pads etc. Therefore, because of economic survival, they cannot negotiate safe sexual terms.

5) Cultural and religious challenges

 The overall lack of adequate reproductive health knowledge and services are often paralleled by the existence of cultural and religious beliefs and health seeking behavior. Issues related to; sexual culture, gender power relations, importance of having children, infertility, witchcraft and ancestoral power etc are common barriers and coping mechanisms.    

Status of the project

The project is conducted in collaboration with Makerere University which is a well-known University in Africa and the world as a whole. Therefore students will have the opportunity to work with other researchers at this University.  

Supervision and contact persons

During data collection in Uganda, a student will get a

supervisor/contact person. It is also possible for her/him to attend

seminars that may be relevant to the theme.

Contact persons: 

1. John David kisuule

Em: global.dev.net@gmail.com

Mob: +47 98059288

2. Paul Bukuluki

Em: pbukuluki@gmail.com

Mob: +256 772462100

Her kommer forslag til prosjekter vi kunne tenke oss å jobbe videre med innenfor Frelsesarmeens barne- og familievern. Vi har laget forslag til 6 prosjekter/temaer og dette er mere enn hva vi har kapasitet til å ta i mot studenter i forhold til, men er ment som valgmuligheter for de aktuelle masterstudentene. Dersom dere ønsker en prioritert rekkefølge kan vi komme tilbake til det. Vi har et pågående masterprosjekt knyttet til etiske dilemmaer rundt bruk av sosiale medier i institusjon. Det er spennende, og vi er klar for flere prosjekter eventuelt.

PROSJEKT 1

1. Tittel; TRAUMESENSITIV OMSORG I VÅRE BARNEVERNINSTITUSJONER
2. Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Alle ansatte skal ha fått en grunnleggende opplæring i denne tilnærmingen. Vi har etablert en egen ressursgruppe som nå gir denne grunnleggende opplæringen og vi har utarbeidet en del verktøy i tråd med denne tilnærmingen. Vi ønsker å undersøke hvor godt dette perspektivet er implementert i våre barneverninstitusjoner og i våre tiltak.

3. Problemstilling; Hvilke praktiske implikasjoner får den traumesenstive tilnærmingen i våre institusjoner? Hvordan kommer den traumesensitive tilnærmingen til uttrykk i våre barneverninstitusjoner?
4. Dataressurser/informanter

En mulig tilgang er intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

5. Aktuelt for sosialt arbeid og/eller barnevern.
6. Hvor mange? Vi tenker 2 er et maksimalt antall
7. Hvem er vi? Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak. Vi driver7 barneverninstitusjoner, 3 fosterhjemstjenester, en korttidsbolig for barnefamilier og en forebyggende enhet.
8.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/
   En informasjonsbrosjyre om alle våre tiltak i Frelsesarmeens barne- og familievern.

PROSJEKT 2

1. Tittel; KARTLEGGING AV BARN/UNGDOM I VÅRE TILTAK – barneverninstitusjoner og fosterhjem
2. Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 7 barneverninstitusjoner og 3 fosterhjemstjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene, §§ 4-4, 6.ledd & 4-12. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv

tilnærming og Løsningsfokusert tilnærming. Vi har utviklet en del kartleggingsverktøy i tråd med vårt kunnskapsgrunnlag. Vi tenker det vil være interessant å se på hvordan vi kartlegger barns behov i våre tiltak og hvordan vi benytter denne informasjonen til å hjelpe barna. Det er interessant å se om verktøyene er formålstjenlig og om de sikrer god medvirkning.

3. Problemstilling; Hvilke metoder har vi for kartlegging av barn/ungdom i våre tiltak? Hvordan bidrar kartleggingsverktøyene til å gi en retning for målrettet arbeid med barn/ungdom i det miljøterapeutiske arbeidet? Hvordan kan kartlegging bidra til bedre miljøterapeutisk endringsarbeid i samarbeid med barna og ungdommene?
4. Dataressurser/informanter

Analyse av de skriftlige kartleggingsverktøyene og bruken av disse.

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

5. Aktuelt for sosialt arbeid og/eller barnevern.
6. Hvor mange? Vi tenker 2 er et maksimalt antall
7. Hvem er vi? Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak. Vi driver7 barneverninstitusjoner, 3 fosterhjemstjenester, en korttidsbolig for barnefamilier og en forebyggende enhet.
8.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/
   En informasjonsbrosjyre om alle våre tiltak i Frelsesarmeens barne- og familievern.

PROSJEKT 3

1. Tittel; ROLLEN SOM MILJØTERAPEUT I VÅRE BARNEVERNINSTITUSJONER 
2. Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 7 barneverninstitusjoner og 3 fosterhjemstjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene, §§ 4-4, 6.ledd & 4-12. Vi har mange ansatte i våre institusjoner og rollen som miljøarbeider/miljøterapeut er en viktig rolle i det miljøterapeutiske arbeidet med barna og ungdommene. Denne rollen krever mye, det er mange arbeidsoppgaver som ligger til rollen og det er store krav til jobbutførelse.

3. Problemstilling; Hva innebærer rollen som miljøterapeut/miljøarbeider på våre barneverninstitusjoner? Hva er de viktigste oppgavene og hva er innholdet i stillingen? Hvordan opplever miljøarbeidere/miljøterapeuter mestring i jobben? Hva er de viktigste kvalitetene en miljøarbeider/miljøterapeut har?
4. Dataressurser/informanter

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

5. Aktuelt for sosialt arbeid og/eller barnevern.
6. Hvor mange? Vi tenker 2 er et maksimalt antall
7. Hvem er vi? Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak. Vi driver7 barneverninstitusjoner, 3 fosterhjemstjenester, en korttidsbolig for barnefamilier og en forebyggende enhet.
8.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/
   En informasjonsbrosjyre om alle våre tiltak i Frelsesarmeens barne- og familievern.

PROSJEKT 4

1. Tittel; FAMILIE OG NETTVERKSARBEID I VÅRE BARNEVERNTILTAK
2. Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 7 barneverninstitusjoner og 3 fosterhjemstjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene, §§ 4-4, 6.ledd & 4-12. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming og Løsningsfokusert tilnærming. Vi legger stor vekt på å samarbeide med familie og nettverk da vi tenker det er en forutsetning for gode plasseringer. Vi har utviklet rutiner og verktøy for å involvere familie og nettverk. Det er interessant å belyse hvordan dette arbeidet opp mot familie og nettverk fungerer i praksis, og om det fungerer til barnas beste.   

3. Problemstilling; Hvilke metoder har vi for samarbeid med familie og nettverk? Hvordan fungerer det praktiske samarbeidet med familie og nettverk og fungerer det til «barnets beste?»

Er det behov for veiledningsmateriale og verktøy for bedre systematikk i dette samarbeidet?

4. Dataressurser/informanter

Spørreundersøkelser sendt ut til foreldre.

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Institusjonsplaner.

5. Aktuelt for sosialt arbeid og/eller barnevern.
6. Hvor mange? Vi tenker 2 er et maksimalt antall
7. Hvem er vi? Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak. Vi driver7 barneverninstitusjoner, 3 fosterhjemstjenester, en korttidsbolig for barnefamilier og en forebyggende enhet.
8.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/
   En informasjonsbrosjyre om alle våre tiltak i Frelsesarmeens barne- og familievern.

PROSJEKT 5

1. Tittel; TRYGGHET OG SIKKERHET I VÅRE BARNEVERNISTITUSJONER  
2. Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 7 barneverninstitusjoner og 3 fosterhjemstjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene, §§ 4-4, 6.ledd & 4-12. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming og Løsningsfokusert tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer med mange smerteuttrykk. Ansatte opplever til tider vold og trusler fra barna/ungdommen i våre barnevernsinstitusjoner.    

3. Problemstilling; Hvilke metoder har vi for å sikre trygghet og sikkerhet, og forebygge vold og trusler?  Hvordan kan egenskaper eller kompetanse hos personalet eller andre faktorer være med på å påvirke trygghet og sikkerhet i våre barneverninstitusjoner? 
4. Dataressurser/informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller.

5. Aktuelt for sosialt arbeid og/eller barnevern.
6. Hvor mange? Vi tenker 2 er et maksimalt antall
7. Hvem er vi? Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak. Vi driver7 barneverninstitusjoner, 3 fosterhjemstjenester, en korttidsbolig for barnefamilier og en forebyggende enhet.
8.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

PROSJEKT 6 

1. Tittel; METODISK og MÅLRETTET MILJØTERAPEUTISK ENDRINGSARBEID I VÅRE BARNEVERNINSTITUSJONER   
2. Bakgrunn

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 7 barneverninstitusjoner og 3 fosterhjemstjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene, §§ 4-4, 6.ledd & 4-12. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming og Løsningsfokusert tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer og trenger omsorg og behandling ofte i kombinasjon. Vi ønsker å se på hvordan de ansatte har en felles forståelse av metodegrunnlaget og hvordan vi sikrer lik praksis i det miljøterapeutiske arbeidet.  Hvordan kommer det miljøterapeutiske arbeidet med barna og ungdommen til uttrykk i det skriftlige planarbeidet. 

3. Problemstilling; Hva er de ansattes forståelse av metodegrunnlaget opp mot plan og endringsarbeid? Hvordan arbeider de ansatte målrettet med endringsarbeid?   
4. Dataressurser/informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller. Skriftlig dokumentasjon i form av handlingsplaner, rapporter etc.

5. Aktuelt for sosialt arbeid og/eller barnevern.
6. Hvor mange? Vi tenker 2 er et maksimalt antall
7. Hvem er vi? Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak. Vi driver7 barneverninstitusjoner, 3 fosterhjemstjenester, en korttidsbolig for barnefamilier og en forebyggende enhet.
8.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/
   En informasjonsbrosjyre om alle våre tiltak i Frelsesarmeens barne- og familievern.

Begrensninger/forutsetninger/premisser.

Frelsesarmeens barne- og familievern har ikke kapasitet til å si ja til samtlige prosjekt. Vi vil ha kapasitet til å følge opp max 2-3 av de ovenstående forslag til prosjekter.

Vi forbeholder oss retten til å velge det tema/den problemstilling vi tror mest på og som har mest praktisk nytteverdi for vår virksomhet. Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

Vi ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport eventuelt veileder med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Kjærlig hilsen

Sissel Sæther

Faglig leder, opplæring og utvikling

Frelsesarmeens barne- og familievern, administrasjonen

Tlf. 45970881

Email: sissel.saether@frelsesarmeen.no

Vi skal skape en bedre morgendag

Engelsk tittel: YOUCOUNT – Empowering youth and co-creating social innovations and policymaking through youth-focused citizen social science.

Mange unge i alderen 15- 29 år i Europa står i risiko for å havne utenfor deler av samfunnslivet på grunn av fattigdom, arbeidsledighet, diskriminering, migrasjon, funksjonshemming eller fordi man lever i utsatte urbane og rurale områder.

EU- prosjektet- YOUCOUNT skal undersøke hvordan man kan få til økt sosial inklusjon. Nøkkelord er sosial deltakelse, opplevelse av sosial tilhørighet og medborgerskap, og prosjektet vil jobbe med dette ved å inkludere ungdom/unge voksne fra aktuelle lokalsamfunn og studenter ved f.eks. OsloMet som medforskere. I løpet av prosjektperioden ønsker vi å komme frem til sosiale tiltak (sosial innovasjon) og forslag som kan styrke utviklingen av lokalsamfunn og politikkutforming på dette området. En sentral del av prosjektet er å utvikle metoder for inkludering av unge i forskning. Det vil også bli gjennomført en multippel case studie og effektene av citizen science for de unge medforskerne, samfunns- og politikkutvikling vil evalueres. Dette er et EU-prosjekt med partnere fra ni land i Europa med varighet fra februar 2021- 2024.

I prosjektet vil vi samarbeide med ungdom og andre lokale aktører i Gamle Oslo med mål om å trene opp en kjernegruppe av unge som medforskere inn i prosjektet. Plakathuset i Grønlandsleiret vil være en sentral samarbeidspartner. Prosjektet vil etablere et forskningsteam med 10-15 unge som vil bli medforskere. I tillegg ønsker vi to- tre studenter fra OsloMet som del av teamet. Det er ønskelig at en eller to av disse studentene er masterstudenter fra SAM. 

Prosjektet vil være aktuelt for studenter ved sosialt arbeid eller «international sosial welfare and health policy» ved SAM.  Vi ønsker at masterstudenten(e) skal ha en selvstendig tematikk for masteroppgaven, samtidig som oppgaven er knyttet til erfaringer med arbeidet i YOUCOUNT. Dette kan være et tema innenfor prosjektets kjernespørsmål på tvers av landene som sosial inklusjon av unge, sosial og politisk innovasjon, eller problemstillinger tilknyttet tema i det norske caset. Det kan benyttes ulike forskningsmetoder. Masteroppgaven kan skrives på norsk eller engelsk. Studenter med mangfolds-bakgrunn og/eller med tilknytning til Bydel Gamle Oslo oppfordres til å søke, men dette er ikke et krav.

Som deltaker i prosjektet vil man jobbe tett med forskere gjennom hele forskningsprosessen, delta i YOUCOUNT sine prosjektaktiviteter som samlinger, planlegging, datainnsamling, publisering og formidling. Studentene vil få opplæring og veiledning i forskning og anledning til å skrive oppgaver fra prosjektet og muligheter til å delta i et nasjonalt og europeisk nettverk av unge og forskere. Alle utgifter vil bli dekket. I tillegg vil det være mulig å få noe kompensasjon for ekstra arbeid utenfor masteroppgaven. Dette må avtales med den enkelte.  

Søknadsprosedyre

Prosjektskisse på ½-1 side samt CV sendes til prosjektets koordinator Reidun Norvoll nore@oslomet.no og til leder for det norske caset Aina Landsverk Hagen haai@oslomet.no. 

For aktuelle kandidater vil YOUCOUNT kunne bidra med råd og veiledning i utarbeidelsen av selve prosjektbeskrivelsen. Ta gjerne kontakt på e-post dersom du ønsker mer informasjon om prosjektet eller søknadsprosessen.