Om prosjektet

Avtar for å trene samtaleferdigheter med barn

En grunnleggende utfordring med å hjelpe barn utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep er snakke med barnet for å få informasjon om hva barnet har opplevd for å kunne bistå barnet med tilpasset hjelp og tiltak. Store feltstudier både nasjonalt og internasjonalt gjennom snart 40 år viser videre at de innlærte ferdighetene faller svært raskt etter endt opplæring hos en rekke yrkesgrupper som snakker med barn, f.eks barnevernansatte, politi og lærere (Lamb et al., 2018).

Dette prosjektet har utviklet et interaktivt treningsverktøy (barne-avatar) for å trene profesjonelle samtaler med barn. Verktøyet er basert på kunnskap innen utviklingspsykologi og kunstig intelligens (KI) og gir profesjonelle (barnevernansatte, politi, lærere, fylkesnemndsledere, barneleger, tannleger, helsesøstre) muligheten til å øve på samtaleferdigheter i samsvar med internasjonal beste praksis og få individuell tilbakemelding på egen prestasjon. Avataren responderer som et ekte barn, og øvingsmiljøet kan være tekstbasert med chatbot, 2D foran pc eller 3D med VR-briller. Treningsverktøyet er forskningsbasert og blir kontinuerlig evaluert og forbedret.  resultater.

I dette tverrfaglige forskningsprosjektet gjennomføres for tiden forskning hvor barnevernansatte og politiansatte, samt barneleger, tannleger og helsesøstre tester læringsverktøyet, mer spesifikt chatbot avataren.

Forslag til problemstilling

Hvordan påvirker deltakelse i et avatar-basert treningsprogram profesjonelles samtaleferdigheter, både i form av økte ferdigheter og bedre forståelse?

Hva er effekten over tid av deltakelse i et avatar-basert treningsprogram på forbedringen av profesjonelle samtaleferdigheter?

På hvilken måte kan «gjenoppfriskningsøkter» med avatar-basert trening påvirke muligheten for å opprettholde og forbedre økte ferdigheter innen samtalekommunikasjon blant profesjonelle?

Datainnsamling / metode

Det foreligger data fra studier som for tiden gjennomføres med barnevernansatte som gjennomfører trening av samtaleferdigheter med avataren. En stor gruppe n= 55-60 barnevernansatte gjennomfører også treningen gjennom 1 år slik at man kan kartlegge effekter over tid.

I tillegg skal politiansatte (n= 100- 120) i Canada gjennomføre trening med chatbot avatar gjennom 2024.

Metoden vil i hovedsak være kvantitativ. Studenten(e) vil kunne analysere og se på de dataene som prosjektet har samlet/ for tiden samler inn.  Det vil være behov for å bruke enkle statistiske analyser for å analysere dataene.

Aktuelt for

Fortrinnsvis barnevern og sosialt arbeid.

Prosjektet er åpent for inntil 2 studenter

Om oss

Link til prosjektet: Neste Generasjon Avatar for Informasjon Innhentende intervjuer (ARGI) – OsloMet

Kontaktperson

Søknad og spørsmål sendes til Gunn Astrid Baugerud: gunnba@oslomet.no

Generelt om prosjektene

Frelsesarmeen ønsker å legge som premiss at masterprosjektet ender opp i en kort rapport, eventuelt veileder, med faglige anbefalinger knyttet til det aktuelle tema/problemstilling som blir presentert for Frelsesarmeens barne- og familievern, med tanke på å kunne videreføre anbefalinger i praktisk faglig utviklingsarbeid.

Frelsesarmeens barne- og familievern har ikke kapasitet til å si ja til samtlige prosjekt.

Vi forbeholder oss retten til å velge det tema/den problemstilling vi tror mest på og som har mest praktisk nytteverdi for vår virksomhet. Vi er også åpne for at det kan være andre temaer/problemstillinger fra studenter som kan være interessante og ha nedslagsfelt i vår virksomhet.

For spørsmål: kontakt Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Prosjekt 1: Utøvelsen av omsorgsansvaret i Frelsesarmeens barnevernsinstitusjoner

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Vi ønsker å se på ansattes forståelse av omsorgsansvaret og hvordan avdelingen gir barna omsorg og utviklingsstøtte innenfor de juridiske rammene i lovverket.

Forslag til problemstilling

Hvordan utøves omsorgsansvaret? Hvordan sikrer man at ansatte utøver omsorgsansvaret mest mulig likt? Hvilken forståelse har ansatte av grensesnittet for omsorgsansvaret?

Datainnsamling / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller. Skriftlig dokumentasjon i form av handlingsplaner, rapporter etc.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Prosjekt 2: Trygghet og sikkerhet i våre barnevernsinstitusjoner

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene.

Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon.

Forslag til problemstilling

Hvordan jobber avdelingen med trygghet og sikkerhet for barn og ansatte? Hvordan har opplæringstiltak for ansatte i trygghet og sikkerhet fungert? Hvordan jobber man forebyggende for å sikre at barn og ansatte ikke blir utsatt for vold og trusler

Datainnsamling / informanter

Analyse av de skriftlige kartleggingsverktøyene og bruken av disse.

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Prosjekt 3: Rollen som miljøterapaut

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Vi ønsker å se på ansattes forståelse av omsorgsansvaret og hvordan avdelingen gir barna omsorg og utviklingsstøtte innenfor de juridiske rammene i lovverket.

Forslag til problemstilling

Hva innebærer rollen som miljøterapeut/miljøarbeider på våre barneverninstitusjoner? Hvordan opplever miljøarbeidere/miljøterapeuter mestring i jobben? Hva er de viktigste kvalitetene en miljøarbeider/miljøterapeut har? Hva er viktig å vektlegge i rekrutteringen av miljøterapeuter på en barneverninstitusjon?

Datainnsamling / informanter

Intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Det kan også evt benyttes spørreundersøkelser blant ansatte og/eller barn og samarbeidspartnere.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Prosjekt 4: Vold og trusler i våre barneverninstitusjoner

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon.

Vi ønsker å se på ansattes forståelse av omsorgsansvaret og hvordan avdelingen gir barna omsorg og utviklingsstøtte innenfor de juridiske rammene i lovverket.

Forslag til problemstilling

Hvordan forebygges vold og trusler om vold? Hvordan sikres god nok oppfølging etter vold og trusler om vold? Hvilke faktorer i arbeidsmiljøet er viktigst med tanke på håndtering av vold og trusler?   

Datainnsamling / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Prosjekt 5: Miljøterapi på våre institusjoner

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Vi ønsker å se på ansattes forståelse av omsorgsansvaret og hvordan avdelingen gir barna omsorg og utviklingsstøtte innenfor de juridiske rammene i lovverket.

Forslag til problemstilling

Hvordan utøves miljøterapi på våre barneverninstitusjoner? Hvordan definerer ansatte godt, miljøterapeutisk arbeid på våre barneverninstitusjoner? Hvordan vurderer ansatte sin kunnskap om og sine ferdigheter i miljøterapi? Hvordan sikres opplæring og veiledning av ansatte i miljøterapi?

Datainnsamling / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller. Skriftlig dokumentasjon i form av handlingsplaner, rapporter etc.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Etiske dilemmaer og håndteringen av disse i virksomheten

Om prosjektet

Frelsesarmeens barne- og familievern driver 16 institusjonsavdelinger i enhet øst, sør, vest og midt, samt forsterket fosterhjem og forebyggende tjenester. Vi er godkjent for plasseringer etter omsorgsparagrafene. Vi har et kunnskapsgrunnlag hvor vi legger til grunn at vi blant annet arbeider i tråd med en traumesensitiv tilnærming. Vi har en målgruppe som har med seg mange traumer, har sterke uttrykk og trenger omsorg og behandling, ofte i kombinasjon. Vi ønsker å se på ansattes forståelse av omsorgsansvaret og hvordan avdelingen gir barna omsorg og utviklingsstøtte innenfor de juridiske rammene i lovverket.

Forslag til problemstilling

Hvilke etiske dilemmaer står ansatte i? Hvordan håndterer den enkelte ansatte dilemmaer som han/hun står i? Hvilke arenaer finnes for å reflektere over etiske dilemmaer? Hvordan kan etisk refleksjon og modeller gå sammen og gjennomføres i større grad i virksomheten?

Datainnsamling / informanter

Spørreundersøkelser og/eller intervju eller gruppeintervju med ansatte og ledere i våre barneverninstitusjoner. Tilsynsrapporter og tvangsprotokoller. Skriftlig dokumentasjon i form av handlingsplaner, rapporter etc.

Aktuelt for

Studenter ved Sosialt arbeid, Barnevern

Maks. 2 studenter

Om oss

Frelsesarmeens barne- og familievern er en virksomhet som har et mangfold av tiltak.  http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/barne-_og_familievern/

Kontaktperson

Sissel Sæther – Faglig leder, opplæring og utvikling – sissel.saether@frelsesarmeen.no

Om prosjektet

Lagspillerprosjektet er i konseptfasen, hvor det skal kartlegges mer før det foreslås tiltak. I kartleggingen er det utfordrende å finne forskning innenfor hørselsfeltet, og samarbeidende instanser etterlyser også forskning. Eksisterende forskning omhandler gjerne arbeidsliv og skole, samt spesialisthelsetjenestens tilbud/praktisk. Det er et stort behov for forskning på familiehelsen til familiene, hvordan leve med sansetap i familien og hvordan påvirkes familien. Nedsatt hørselstap er et sosialt handikap sammenlignet med andre funksjonsnedsettelser, og det er pr tid for lite kunnskap om de sosiale konsekvensene av hørselstap i storsamfunnet. Gjennom kommunikasjon og relasjoner utvikler barn og unge seg til sunne, unge voksne som kan bidra til storsamfunnet.

Søndre Nordstrand er en av bydelen med høyest andel befolkning med nedsatt funksjonsevne. Det er over en 1 million nordmenn med hørselsutfordringer (hlf.no), og gitt de høye tallene er det sannsynlig at hørsel er en av de store utfordringene i bydelen. Iflg studier gjengitt i «Tegnspråk for livet», Nou 2023:20 (s.74), viser at barn med ikke-nordisk bakgrunn (dvs. to ikke-nordiske foreldre) er overrepresentert blant barn med nedsatt hørsel og døvhet. Særlig viser studien at barn med pakistansk bakgrunn er overrepresentert (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-20/id2984187/).

Forslag til problemstillinger

Minoriteter/flerspråklige – samspill i familien hvor en eller flere har nedsatt hørsel eller syn. Minoriteter/flerspråklige – barn med nedsatt hørsel og deres utvikling, minoriteter/flerspråklige – skam, tabu og sorg i forbindelse med barn med nedsatt funksjonsevne (hørsel eller syn).

Data / Metode

Det foreligger lite kvantitative data per nå. Instanser på hørselsfeltet har en viss oversikt, men informasjonen fremstår fragmentert og lite samlet. Felles for instansene er bekymring for gruppen med innvandrerbakgrunn (1.og2.generasjon), og familiens forståelse av barnets behov og videre oppfølging. Spesialbarnehage oppgir at mange av barna kommer sent til dem, og da med sterkt forsinket språkutvikling. Barnevernstjenesten kommer sent inn i familiene, og problemstillingen er sammensatt og kompleks.

Aktuelt for

Sosialt arbeid, Barnevern, Familibehandling, International Social Welfare and Health Policy

Åpent for flere studenter

Mer om prosjektet

Lagspillerprosjektet – økt kunnskap i tjenestene om hørsel og andre funksjonsnedsettelser i tjenestene. Prosjektet er forankret i avd oppvekst og har fått midler gjennom Oslo Sør-satsningen. Prosjektleder er selv døv/hørselshemmet, tegnspråklig, ansatt i barneverntjenesten og har jobbet med flere bv-saker hvor hørselstap er en del av problematikken. Prosjektleder kan bistå med kontaktliste over instanser og informasjon som har fremkommet hittil i kartleggingen.

Kontaktperson

Hilde Abigael Bergersen – hilde.bergersen@bsn.oslo.kommune.no

Om prosjektet

Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskapen vi har om unges etablering på boligmarkedet. Hvordan unge makter overgangen til egen bolig kan ha betydning for deres livssjanser senere i livsløpet, og kunnskap om hvilke betingelser som påvirker denne overgangen er sentralt for å kunne forstå de unges start på voksenlivet og hvordan eventuell politikk kan bidra til å gjøre denne overgangen smidigere.

Innenfor rammene av prosjektet Unges etablering på boligmarkedet er det mulighet for 1-2 studenter å gjennomføre et delprosjekt som masteroppgave.  

Forslag til problemstillinger / metode

Forslag til tema en student kan undersøke i en masteroppgave:

• Unges etablering i boligmarkedet, i Norge og/eller internasjonalt (litteraturgjennomgang)
• Unges etablering i boligmarkedet
• • Kvalitativ (egen datainnsamling)
• • Kvantitativ (data fra Levekårs-undersøkelsen, tilgjengelig i prosjektet)
• Unge med tjenestebehov og/eller oppvekst i barnevernsinstitusjon, hvilke utfordringer møter de når de selv skal etablere seg i boligmarkedet? (kvalitativ)

Studenter kan også selv komme med forslag til problemstillinger relevante for unges etablering i boligmarkedet som kan undersøkes i en masteroppgave.

Aktuelt for

Prosjektet er aktuelt for studenter fra sosialt arbeid, barnevern, International social welfare and health policy

Prosjektet kan maksimalt involvere to studenter. Studenter som tas opp i prosjektet vil også kunne søke om stipend.

Om oss

Prosjektet gjennomføres på Velferdsforskningsinstituttet NOVA og er forankret i BOVEL- Senter for bolig-og velferdsforskning.  NOVA er et ledende norsk forskningsmiljø på samfunnsvitenskapelig boligforskning. Denne forskningen har de senere årene hatt et særlig søkelys på lavinntektsgrupper på boligmarkedet, den kommunale boligsektoren og effekter av boligpolitikk, senest gjennom etableringen av Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL). Du kan lese mer om BOVEL her: https://uni.oslomet.no/bovel/.

Kontaktperson

For spørsmål og søknad, kontakt Maja Flåto maja.flato@oslomet.no eller Hans Christian Sandlie hans.c.sandlie@oslomet.no

Om prosjektet

Dette prosjektet er foreslått av organisasjonen ECPAT Norge (ECPAT: End Child Prostitution and Trafficking), og vil undersøke om vi har effektive tiltak for å beskytte ukrainske barn mot menneskehandel og seksuell utnyttelse i Norge.

Bakgrunnen for prosjektet er behovet for å ivareta ukrainske flyktningbarn og unge i Norge. Medierapporter har beskrevet hvordan ukrainske flyktninger er sårbare for menneskehandel og seksuell utnyttelse.  Som et ledd i å kunne evaluere tiltakenes effekt trenger vi kunnskap om hvordan de brukes og hvilken nytte de erfares å ha når det gjelder mottak, bosetting, transport, skole, fritidsaktiviteter og på nettet. I hvilken grad har disse en forebyggende effekt og hvordan påvirker de hverdagen til flyktningbarn i Norge?

Aktuelle problemstillinger

Studentene kan fokusere på generelle beskyttelsestiltak for ukrainske flyktninger, samt hvilke programmer som er på plass for å gi barn fra Ukraina et særskilt vern. Hvilke tiltak gir effektiv beskyttelse og hvorfor/hvordan? Hvilke problemer, utfordringer, mangler finnes? Hva er lærdommer og anbefalinger?

Som alle andre barn i Norge, har ukrainske barn rett til å få tjenester og tiltak etter barnevernloven. Det er flere instanser som har ansvar knyttet til enslige mindreårige flyktninger. Studentene kan undersøke data fra Barne-, ungdoms – og familieetaten (Bufetat); Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI); Utlendingsdirektoratet (UDI); Statsforvalteren; kommunen og fylkeskommunen; Barnevernstjenesten; Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet (se mer på https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/ema/)

Metode

Det benyttes kvalitativ metode. Studentene kan gjerne gjøre fokusgruppe intervjuer med barn og unge, og intervju med nøkkelinformanter.

Aktuelt for

Dette prosjektet fokuserer på sårbare barn og er relevant for barnevern, sosialt arbeid og familiebehandling. Prosjektet kan ha inntil to studenter som jobber med forskningen

Om ECPAT Norge

ECPAT Norge er en del av ECPAT International (https://ecpat.org) sitt globale nettverk av 126 frivillige organisasjoner som samarbeider i 104 land for å få slutt på alle former for seksuell utnyttelse av barn. Dette omfatter barn som utnyttes seksuelt i forbindelse med prostitusjon, menneskehandel, seksuell utnyttelse på nettet og i reiseliv og turisme. ECPAT Norge har kompetanse og lang erfaring innen menneskerettigheter, barns rettigheter og barnevern knyttet til seksuell utnyttelse, behovene og rettighetene til ofre og overlevere, samt politisk arbeid på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå, forskning, prosjektledelse og kommunikasjon.

Kontaktperson

Søknad og spørsmål kan sendes til: Ann-Kristin Vervik, mobil: 92832848, epost: ak.vervik@ecpatnorge.no

Om prosjektet

Nettjenester er i økende grad blitt en viktig arena for barn og unge for å snakke med, søke hjelp og råd fra voksne. snakkommobbing.no og snakkompsyken.no er to landsdekkende chat-tjenester for barn og unge som driftes av Blå Kors, med støtte over statsbudsjettet og ulike typer program- og prosjektfinansiering. Chat-tjenestene er bemannet av chat-verter som får opplæring, med støtte og veiledning fra relevante fagmiljøer. Det er også knyttet et Fagråd og et Ungdomsråd til tjenestene.

Tjenestene holder åpent fem kvelder i uka. Brukerne er i hovedsak mellom 13 og 15 år, men også yngre og eldre barn og unge benytter chat-tjenestene. Tjenestene har et stort antall henvendelser. En stor andel er unge som ikke har fortalt om sin situasjon til voksne før, eller som opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp.

Det er tidligere gjennomført noe forskning på data fra chat-tjenestene, men datamaterialet er svært omfattende og underanalysert. Blå Kors og AFI ved OsloMet har inngått et samarbeid om forskning på data fra chat-tjenestene. Formålet med samarbeidet er å tilrettelegge for forskning på disse dataene, for å bidra til økt kunnskap og bedre forståelse av barn og unges erfaringer – og mer treffsikker hjelp og forebygging.

Datainnhenting

Gjennom samarbeidsavtalen vil AFI gjøre chatdataene tilgjengelige for masteroppgaver ved OsloMet.

Det er mulig å lage egne søkekategorier for å hente ut chat-er som inneholder aktuelle søkeord og kombinasjoner av søkeord, og trekke ut et begrenset antall chatsamtaler til kvalitative analyser. Det er også mulighet for å bruke data som case for utvikling av maskinlæring for analyse av store mengder kvalitative data. Det er pr nå over 10 000 chat-er fra snakkommobbing.no fra 2017–2022, og ca 14 000 chat-er fra snakkompsyken.no fra 2019–2022. Databasen vil årlig suppleres med nye chat-er fra foregående år.

Dataene er anonymiserte og inneholder ikke personidentifiserende opplysninger. Studentene må likevel melde sine masterprosjekter til Sikt på vanlig måte.

Forslag til masteroppgave

Masterstudentene står fritt til å velge tema og problemstilling. Det er mange ulike tema som berøres i chatsamtalene, og dermed mange muligheter for oppgaver knyttet til barn og unges livsverden. Her er noen eksempler:

• Møter med og relasjoner til voksne hjelpere i og utenfor skolen
• Erfaringer med hjelpetjenester (barnevern, helsesykepleier, psykologer og andre tjenester i «laget rundt eleven»)
• Utfordringer og relasjoner i familien
• Vennskap
• Mobbing og utenforskap
• Muligheter og utfordringer i chatbaserte hjelpsamtaler med unge
• Ulike samtalestrategier i chatbaserte hjelpetjenester

Aktuelt for

Prosjektet er relevant for masterstudenter innen sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling, og også norsktalende International Social Welfare and Health Policy studenter. (chat-samtalene er på norsk).

Kontaktpersoner

Søknad og spørsmål sendes til:

Kjersti Stabell Wiggen

Prosjektrådgiver ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
Telefon: 95 20 42 28 (kl. 08-16)
https://www.oslomet.no/om/ansatt/kjwiggen/

Kjersti Stabell Wiggen er sosiolog og har jobbet mye med kvalitativ og kvantitativ metode, samt tilrettelegging og analyse av både survey- og registerdata. Hun har ansvar for tilrettelegging av chat-dataene, og utvikling av analysemetoder og bruk av dataene.

Selma Therese Lyng

Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Selma Therese Lyng er prosjektleder og fagansvarlig for prosjektet. Hun har PhD i sosiologi og har blant annet forsket på skolemiljø, mobbing, tverrprofesjonelt samarbeid om barn og unge, lærer-elev-relasjoner og gruppedynamikker og identitetsprosjekter blant elever. Mer informasjon finner du her https://www.oslomet.no/om/ansatt/lyse/