Bredal og forskerkollega Hilde Lidén ved ISF har evaluert myndighetenes Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013–2016 på oppdrag fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Første delrapport er nå klar.
Vold og tvang ut av integreringspolitikken
Forskerne anbefaler at arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold og kontroll flyttes ut av integreringspolitikken.
– Integreringssektoren bør ikke ha ansvar for arbeid mot vold i nære relasjoner innenfor avgrensede befolkningsgrupper.
– Sektoren bør heller bidra med kunnskap om minoriteter, migrasjon og diskriminering inn i det generelle arbeidet mot vold i nære relasjoner, sier Bredal til samfunnsforskning.no.
Likeverdige tjenester uavhengig av bakgrunn
Forskerne mener myndighetene må ha et bredere perspektiv for å kunne bekjempe vold i nære relasjoner, og at alle former for vold i alle typer nære relasjoner må bli inkludert.
– Politikk, tiltak og metoder må ta høyde for både kulturforskjeller og for hvilke posisjoner både voldsutsatte og voldsutøvere har i samfunnet, sier Bredal.
Forskerne påpeker at dette ikke betyr at myndighetene skal behandle alle voldsformer og voldssituasjoner likt.
– Det må stilles mer grunnleggende spørsmål ved forståelsen av vold i nære relasjoner. I dag er den i stor grad basert på kulturspesifikke voldserfaringer, nemlig de som er kjent fra individuell partnervold i vestlige kontekster, sier Bredal.