Ung jentehånd som holder lekehus med rødt tak.

Evaluering av Statens barnehus

Det er mye bra med Statens barnehus, likevel er det spesielt én ting som bekymrer forskerne. Det kommer frem i en fersk evalueringsrapport om barnehusmodellen fra NOVA, OsloMet.

Av Christine Gulbrandsen

– Barnehusene representerer et godt og nødvendig tiltak for volds- og overgrepsutsatte barn. Samtidig finner vi noen utfordringer med dagens modell, og det er spesielt én ting det bør tas tak i umiddelbart, sier Elisiv Bakketeig, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. 

I den ferske NOVA-rapporten Evaluering av Statens barnehus 2021, som hun og forskerkollegaene Kari Stefansen, Lotte Cathrin Andersen og Tonje Gundersen har utarbeidet, retter de søkelyset mot den økende tendensen til at barn og unge ikke får den oppfølgingen de kan ha behov for når politiavhørene ved barnehusene er ferdig. 

– I flere av barnehusene prioriteres straffesporet på bekostning av annen oppfølging og behandling. Det utfordrer helhetstanken om barnehusene, sier hun.

Alt under samme tak

Per i dag finnes det elleve barnehus spredt rundt omkring i landet. Disse skal gi et helhetlig hjelpetilbud til barn og unge som kan ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep i politianmeldte saker.

I stedet for at barna skal sendes fra instans til instans for å bli avhørt eller få oppfølging, skal de møte alle relevante fagpersoner under samme tak. Politi, medisinsk personell, barnevern og andre fagpersoner for samtale og terapi skal alle gjøre arbeidet fra barnehuset.

– Men det vi ser er altså at balansen i helhetstilbudet blir utfordret i mange av barnehusene. For når ressursene er knappe, vil Politimesteren, som har øverste ansvar for barnehuset i sitt distrikt, ofte prioritere straffesporet og politiarbeidet, sier NOVA-forskeren og fortsetter:

– Det går da på bekostning av oppfølging og behandling etter endt avhør, som for eksempel medisinske undersøkelser, korttidsbehandling, kartleggingssamtaler og oppfølgingsarbeid inn mot skole eller barnehage. 

Det er særlig utfordrende å få gitt et godt oppfølgingstilbud til de barna som bor lengst unna barnehusene.

Elisiv Bakketeig

– Ta affære

Konsekvensen av en slik ubalanse er dermed at barn og pårørende i en vanskelig situasjon ikke får det tilbudet de trenger. 

I tillegg betyr ubalansen at tilgangen til hjelp og oppfølging varierer ut ifra hvor man bor, ifølge henne.

– Særlig utfordrende er det å få gitt et godt oppfølgingstilbud til de barna som bor lengst unna barnehusene.

Forskeren mener derfor myndighetene bør ta affære nå, for å få stoppet den negative utviklingen. 

– Det viktige blir å få til en bedre balanse, som igjen vil motvirke skjevheten som har oppstått. Da kan vi få større likestilling mellom avhørsbiten og oppfølgingsbiten i alle barnehusene.

Elisiv Bakketeig, forsker ved NOVA
Elisiv Bakketeig, forsker ved NOVA, har vært prosjektleder for evalueringen.

En hovedårsak til problemet

For å finne effektive tiltak er det viktig å kjenne årsaken til problemet, mener Bakketeig. Og den ligger verken i barnehusene eller hos deres ansatte, understreker hun. 

– De ansatte vet veldig godt at de skal drive oppfølgingsarbeid og at det ligger som et premiss i barnehus-modellen. I evalueringen har vi fått tydelige signaler på at de er frustrert og bekymret over at oppfølgingsarbeidet nedprioriteres. Og selv om de sier ifra til sine overordnede i politiet, hjelper ikke det på situasjonen.

Hovedårsaken ligger heller i organiseringen og styringen av barnehusene, forklarer hun og viser til at barnehusene i dag er forankret i Justis- og beredskapsdepartementet. Selve organiseringen er langt nede i politiorganisasjonen.

Til tross for det skal barnehusene også ivareta oppgaver som hører inn under ansvarsområdene til Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet. 

–  Utgangspunktet for alt barnehusarbeidet er politianmeldelse, noe som tilsier at barnehusene bør fortsette å ligge under Justis- og beredskapsdepartementet. Men samtidig er det nødvendig med noen endringer som kan motvirke det at strafferettssporet får en slik dominans som det har i dag, understreker hun.

Ny styringsgruppe

Et av de viktigste grepene blir derfor å forbedre den tverrgående styringen, blant annet ved å opprette en tverrdepartemental styringsgruppe for barnehusene, beskriver forskerne i den ferske evalueringsrapporten. 

I styringsgruppen bør både Justis- og beredskapsdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet være representert, mener de.

– Ved å få flere fagmiljøer sterkere på banen, vil disse kunne sikre at balansen i barnehustilbudet opprettholdes. Fagmiljøene vil måtte passe på at deres fagfelt får nok oppmerksomhet og prioritet, kommenterer Bakketeig.

Et annet tiltak kan være å plassere barnehusene høyere opp i politistrukturen og gi dem råderett over eget budsjett. I dag er det politiorganisasjonen som styrer barnehusenes midler.

Nødvendig oppbemanning

Forskerne trekker også frem oppbemanning som et effektivt tiltak. Både i Politidirektoratet, slik at man kan bli bedre på koordinering og oppfølging av barnehusene, og i de enkelte barnehusene.  

NOVA-forskerne foreslår videre at man etablerer et nytt barnehus i Nord-Norge, siden store områder og lang reisevei i landsdelen gjør barnehustilbudet utilgjengelig for mange. 

– I tillegg er det mangler i det medisinske tilbudet. Medisinsk undersøkelse er i all hovedsak begrenset til klinisk, rettsmedisinsk undersøkelse som er rekvirert av politiet i forbindelse med straffesaken. Dette er aktuelt kun i et fåtall av barnehussakene, sier Bakketeig.

Majoriteten av barn som kommer til barnehusene får dermed ikke noe medisinsk tilbud. 

– Per i dag er det ikke nok leger med riktig kompetanse til at alle barn kan få en grundig helsevurdering i barnehusene. Vi anbefaler at det i første omgang etableres et fast system der barnehusene konsulterer sosialpediater i alle saker hvor det ikke blir utført en klinisk, rettsmedisinsk undersøkelse. 

Tar man dette grepet, får mange flere av barna på barnehusene vurdert behovet for medisinsk oppfølging, påpeker hun.

– Det vil også bidra til en bedre balanse i helhetstilbudet til barnehusene. 

Referanse

Bakketeig, E., Stefansen, K., Andersen, L.C. & Gundersen, T. (20221). Evaluering av Statens barnehus 2021. NOVA Rapport 1/22. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)

Om Statens barnehus

Barnehusene er et tilbud til barn som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, i saker der det foreligger en politianmeldelse. Det finnes det elleve barnehus i Norge. De ligger i Bergen, Hamar, Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Ålesund, Bodø, Sandefjord og Moss. For at barna skal slippe å gå mellom instanser, skal de involverte fagfolkene utføre avhør, hjelp og behandling fra barnehusene. 

Artikkelen ble først publisert på oslomet.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.