Kronikk: At overgrep kan være vanskelig å forstå som overgrep, er ikke noe nytt. Men spørsmålet om hva som skjedde, blir mer komplisert hvis utøveren er en man i teorien kunne hatt lyst på, skriver Kari Stefansen (NOVA).
Det er påskeferie. Eva og venninnen skal stå på ski og feste. Et fint avbrekk fra skolehverdagen. Hun er 17 år nå, går andre året på videregående. Denne kvelden er det middag på hotellet. Flere retter, masse drikke. Etterpå henger de i baren. En litt eldre type spanderer på henne. Den ene drinken etter den andre. Han er pågående.
Eva er ikke interessert, liker ham ikke noe særlig. Dessuten har hun nettopp fått seg ny kjæreste. En populær gutt fra skolen. Kjekk, god i fotball. Hun sier ja til drinkene, og til å danse. Etter hvert blir hun veldig full. Han må bære henne inn i heisen. Et kamera i hotellvestibylen fanget det opp. Hun husker ikke alt som skjedde. Men hun vet at hun havnet på hotellrommet hans og at hun ble voldtatt der. Hun var helt ute gjennom det hele. Han bare kledde av henne, og hadde sex med henne. Hun klarte ikke gjøre noe.
Vi intervjuet «Eva» i et forskningsprosjekt om seksuell vold[1] noen år etter hendelsen. Fortellingen hennes er en god illustrasjon på det vi har kalt «prototypiske festovergrep». Det er disse overgrepene som får mest oppmerksomhet i mediene. I medienarrativet handler det om hensynsløse menn som forgriper seg på litt yngre, ofte sårbare kvinner.
Kvinnene er døddrukne, vergeløse, mennene bare forsyner seg. Kanskje har utøveren også skapt situasjonen ved å fylle på med alkohol, slik Eva opplevde. Velmente råd til unge kvinner om å ikke drikke for mye, passe på drinken og hverandre når de er på byen, er med på å skape dette bildet av hvordan festovergrep typisk skjer.
Mange som er utsatt for festovergrep tviler mye. Erfaringene passer ikke med den etablerte fortellingen om festovergrep.
Det var antagelig likheten med det prototypiske festovergrepet som gjorde at Eva var så sikker på at det som hadde skjedd, var en voldtekt. Mange som utsettes for festovergrep, tviler mye mer: De er blitt utnyttet og krenket på ulike vis, men de er likevel usikre på hva det var som skjedde. En viktig grunn er at erfaringen ikke passer med den etablerte fortellingen om festovergrep.
«Pene piker haiker ikke»
At overgrep kan være vanskelig å forstå som overgrep, er ikke noe nytt. Mange har skrevet om hvordan forestillinger om «den ekte voldtekten», det plutselige, voldelige overfallet, gjør at voldtekter som ikke ligner, kan bli forstått som noe annet. De bagatelliseres ved at perspektivet snus. Det er offerets handlinger som blir vurdert, ikke utøverens. Offeret har gjort noe som ikke var så bra. Drukket seg full. Flørtet. Blitt med på nachspielet. Gjort seg tilgjengelig på et slags vis.
Den logikken juristen Tove Stang Dahl beskrev så godt i boken Pene piker haiker ikke (1994), der hun analyserte høyesterettsdommer om voldtekt fra perioden 1945–1990. Dahl viste hvordan konteksten for overgrepet, at det skjedde i en bil eller i forbindelse med haiking, påvirket rettens forståelse av hva som hadde skjedd. Tittelen «Pene piker haiker ikke» spissformulerer voldtektsmytene hun identifiserte i dommene. ‘
Et eksempel Dahl gjengir, er at når en kvinne setter seg inn i en bil med en fremmed mann, er det ikke urimelig at han tolker det som et tegn på at hun er seksuelt interessert. Med andre ord: Har du sagt A, følger resten av alfabetet med.
Grensene for hva som regnes som overgrep, har heldigvis flyttet seg. Ett eksempel er når regjeringen vil foreslå endringer i straffeloven «slik at den speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt». Et annet er den økte anmeldelsestilbøyeligheten for voldtekter i forbindelse med fest og rus – altså de overgrepene som slett ikke ligner «den ekte voldtekten».
Dermed oppstår nye spørsmål og nye gråsoner. Hva er det som gjør noe til et overgrep, mens andre opplevelser «bare» er kjip sex? Mange festovergrep kan være vanskelige å definere. Noe galt har skjedd, men hva krenkelsen gikk ut på, er uklart.
Kunnskap om hva det er som gjør det uklart, er dermed viktig, både for den som rammes, som kan streve med å gi mening til hendelsen, og for retten som skal avgjøre det vanskelige skyldspørsmålet. Nyere forskning kan gi et bidrag her. Først et overblikk.
Sosioseksuell status
Ungdomstid og tidlig voksen alder er da flest rammes av festovergrep. Kjønn har mye å si. En nyere studie blant 18-19-åringer viser at syv prosent av jentene og to prosent av guttene hadde en slik erfaring.[2] Svært få av ungdommene, og nesten ingen gutter, hadde erfart overgrep preget av vold eller fysisk tvang, eller å bli skjenket eller dopet.
Langt vanligere var det at overgrepet skjedde etter at ungdommen selv hadde mistet kontroll over inntaket, og fordi kaotiske seksuelle interaksjoner skled inn i noe mørkere, eklere. De færreste ofre har altså erfaringer som passer med det prototypiske festovergrepet.
En kvalitativ studie hvor de fleste av deltagerne var kvinner i 20- og 30-årene[3], gir et bilde av noe av det som kan vanskeliggjøre grensedragninger til frivillig sex. To dimensjoner var viktige i fortellingene om hva som hadde skjedd; den utsattes deltagelse og hennes interesse for ham.
Det prototypiske overgrepet, som Evas fortelling illustrerer, er karakterisert av mangel på både deltagelse og interesse. I slike tilfeller er det ikke så mye å diskutere.
Hun var bare 17, «tynn og pen», han var «en tjukkas på 23»
Men det var noe mer i hennes fortelling som vi ble opptatt av. Fortellingen hennes kretset også rundt utøverens sosioseksuelle status. Eva beskrev ham som en hun ikke kunne drømt om å ha sex med. Hun var bare 17, «tynn og pen», han var «en tjukkas på 23». Underforstått en litt tragisk type.
Det totalt ulogiske i at hun skulle ha hatt frivillig sex med ham, fungerte som en ytterligere bekreftelse på at det som hadde skjedd, var en voldtekt. I andre fortellinger gjorde merkelapper som «ekkel», «rar» og «gammel» den samme retoriske jobben.
Dette elementet i fortellingene er interessant. Det indikerer at spørsmålet om hva som skjedde, blir mer komplisert hvis utøveren er en man kunne hatt lyst på. Grensedragningen mot det frivillige, det som er innafor, blir vanskeligere da. Jeg kommer tilbake til dette.
Uetisk sex
Men først, hvordan ser de ut, festovergrepene som ikke ligner det prototypiske? Hva er det ofrene forteller at skjer? Overgrepene kommer i tre varianter. En variant, «forledet av situasjonen», er karakterisert av både høy grad av deltagelse og høy grad av interesse. I motsetning til det prototypiske overgrepet er offeret aktivt og søker seksuell respons fra utøveren. Hun blir verken skjenket eller forsøkt lurt. Tvert imot deltar hun i det som skjer, har det gøy, kaster seg ut i det seksuelle.
Men så skifter stemningen. Det blir for mye for henne, og hun ender med å føle seg utnyttet eller krenket. Samtidig kan det være vanskelig å se det som et klart overgrep, i hvert fall med en gang. Hvis utøveren i tillegg er en av de kule, en av dem hun vil bli sett av og få innpass hos, blir det enda mer rotete.
En annen variant, «fanget av scriptet», er tristere. Hun er blitt med ham hjem etter festen. Det en form for deltagelse, men ingen reell interesse. Deltagelsen er derfor mekanisk, utvendig. Det er som om det er bestemt at «nå skal det være sex». Kroppen er liksom med, selv om hun ikke egentlig vil. Han lar seg ikke avspore noe særlig av at hun gir lite tilbake, bare gjør seg ferdig. Krenkelsen kan oppleves verre om han var en dust type, en hun ikke likte engang.
Disse to variantene befinner seg i grenseland mellom frivillighet og tvang. De kvalifiserer nok ikke til det juridiske voldtektsbegrepet vi har i dag, men er åpenbart tilfeller av det filosofen Ann Cahill har kalt uetisk sex. Utøveren bortser ikke helt fra hva offeret vil, men tar heller ikke så veldig mye hensyn til det.
Den tredje varianten, «opportunistisk utnyttelse», er kanskje viktigere å diskutere. For her skjer det et mer utvetydig overgrep. Samtidig skiller det seg fra det prototypiske festovergrepet ved at det ikke handler om en manipulerende overgriper. Dessuten er det er en slags interesse hos offeret. Om ikke i utøveren, så i folka på festen.
Camilla, som ble intervjuet i det samme prosjektet som Eva, fortalte om en sånn erfaring. Hendelsen skjedde da hun var 16 år og på fest med de litt eldre guttene i bygda. Hun drakk, hadde det gøy. Men så ble hun skikkelig full og måtte legge seg. Skulle sove det av seg. Hun våkner av at en av dem har samleie med henne. Hendelsen er uklar, i tåka. Men hun husker at han sa at hun måtte åpne øynene.
Venninnene tar det ikke så alvorlig. Han er jo en fin fyr, hun synes også det.
Venninnene tar det ikke så alvorlig. Han er jo en fin fyr, hun synes også det. Det er som om dette, at han er en hun kunne vært interessert i å ha sex med, åpner for en form for tvil om hva som skjedde. Var det bare en ubehagelig erfaring? Et slags uhell?
De attraktive slipper unna
Men hva er det som skjer når opportunistisk utnyttelse blir forstått som noe annet enn et overgrep? Slik Camilla opplevde at venninnene og hun selv gjorde. Og som kan skje når slike saker kommer for retten.
Jeg har ikke svaret, men en slags hypotese: Jeg lurer på om det kan være en modernisert vri på de voldtektsmytene Tove Stang Dahl fant i de gamle høyesterettsdommene. Der handlet det om at kvinner signaliserer villighet om de setter seg inn i en bil. Pene piker haiker ikke, så de som haiker, er løsaktige. De er altså klare for sex generelt. Da kan det ikke være voldtekt om man har sex med dem.
At kvinner som haiker skulle gi menn en blankofullmakt til sex, er åpenbart en absurd logikk sett med dagens øyne. Når opportunistisk utnyttelse forstås som noe annet enn voldtekt, er det da heller ikke fordi kvinnen i sengen forstås som løsaktig og klar for sex med hvem som helst. Det er nok ikke denne gamle voldtektsmyten som virker her. Snarere er det fordi hun i en annen kontekst kunne vært interessert i sex med nettopp han som forgriper seg på henne.
Denne tolkningen krever imidlertid at han forstås som noen med høy sosioseksuell status; en det er sannsynlig at hun kunne begjære. En seksuell relasjon dem imellom må gi mening, være logisk, ut fra dagens seksualnormer og statushierarkier.
Men: er vi ikke da like fullt tilbake i en generalisering? Snakker vi ikke da om en ny type blankofullmakt, bare at den ikke gjelder alle menn, men forbeholdes de som kvinner vil ha, sånn generelt sett? Altså at de kule og attraktive slipper unna fordi det kunne vært frivillig?
[1] Prosjektet er en del av Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA, Oslomet og er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.
[2] Stefansen, K., Frøyland, L. R., & Øverlien, C. (2020). Incapacitated sexual assault among youths: beyond the perpetrator tactics framework. Journal of Youth Studies (tandfonline.com).
[3] Stefansen, K. & Solstad, G. M. (2021): Festovergrep. I: UNGDOMMEN, red. G. Ødegård & W. Pedersen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (cappelendammundervisning.no).
Kronikken ble først publisert i Morgenbladet 3.12.21