Ti-årig jente med rødrutete skjorte ser ned. Hode og skuldre i fokus.

Ny kunnskap om digitale seksuelle overgrep

En ny rapport gir oss kunnskap om digitale seksuelle overgrep som fenomen, utøveres forklaringer og forståelser av egne handlinger, og om hvordan hjelpe- og straffeapparatet tilnærmer seg slike hendelser.

Rapporten Digitale seksuelle overgrep mot barn og unge – gjerningspersoner og fornærmede ble lansert den 30. januar.

Hovedtema for rapporten var hvordan samfunnet kan beskytte de unge mot digitale seksuelle overgrep, og hvordan vi kan arbeide med personer som begår slike overgrep.

Rapporten er skrevet i samarbeid mellom NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Analysene er basert på et stort empirisk materiale om både utøvere, utsatte og profesjonelle som arbeider med de ulike gruppene i slike saker.

Digitale seksuelle overgrep som fenomen

Digitale seksuelle overgrep omfatter et bredt spekter av handlinger, fra uønsket deling og spredning av seksualiserte bilder, til situasjoner som kan pådømmes som voldtekt. Analyser av dommer fra norske rettssaker viser at digitalt overgrepsmateriale ofte er et element i de aktuelle sakene, men gjerne i kombinasjon med andre enten fysiske eller digitale seksuelle overgrep.

Flere av de mest alvorlige sakene som føres for norske domstoler består i at den domfelte og den eller de utsatte har kommet i kontakt digitalt, før det blir begått enten digitale eller fysiske overgrep. Overgrepene bunner gjerne i utstrakt grad av manipulasjon fra utøvers side, eller trusler. I en del av sakene har den domfelte begått overgrep mot et stort antall fornærmede.

At situasjonene som inngår i samlebegrepet ‘digitale seksuelle overgrep’ er så ulike betyr at det ikke finnes én enkel løsning for å håndtere alt. Dette er viktig å ta hensyn til når det skal utvikles forebyggende tiltak.

lars roar frøyland, forsker ved nova

Om utøverne og de utsatte

Personer som begår digitale seksuelle overgrep, framstår som en mangefasettert gruppe. Det er i all hovedsak menn, men i alle aldre og fra alle samfunnslag. Bakgrunnen for handlingene virker også å variere stort, fra seksuell umodenhet og sosiale utfordringer til seksuell skjevutvikling eller sadistiske trekk. Få er tidligere straffet for seksuallovbrudd mot barn.

De utsatte er i all hovedsak i ungdomsalderen, fra 13 til 16 år. I domsmaterialet som inngår i rapporten, er det flest gutter blant de fornærmede, noe som særlig skyldes to store saker med svært mange fornærmede gutter. Flertallet av utøverne er domfelt for å ha begått overgrep mot jenter. Dommene beskriver variasjon i skadevirkninger for de utsatte, men mange oppgir omfattende psykiske reaksjoner i etterkant.

Få unge har anmeldt de digitale overgrepene de har vært utsatt for til politiet, og de har heller ikke fortalt om overgrepene til noen. Denne manglende rapporteringen ser i mange tilfeller ut til å ha sammenheng med skamfølelser og frykt for at det de har vært utsatt for skal bli kjent.

jane dullum, forsker ved nova

Hva kan gjøres?

Digitale seksuelle overgrep er et stort og økende samfunnsproblem. De aller fleste barn er aktive på den digitale arenaen. Parallelt med dette mangler foreldre og foresatte, skolen og helsetjenesten kunnskap om barnas bruk av, og utsatthet for seksuelle overgrep på, digitale medier.

– Den digitale arenaen er, og vil fortsette å være, en arena for sosialt samvær, for utvikling og utprøving av identitet, seksualitet og intimitet. Det er vår oppgave som samfunn å sikre at barn og unge i så stor grad som mulig kan leve sine digitale – så vel som sine fysiske – liv på en trygg og positiv måte. ​

Per M. hellevik, prosjektleder ved nkvts

Kort oppsummert vil forebygging og forhindring av seksuelle overgrep kreve innsats på alle samfunnsnivå: på politisk nivå, i politiet og påtalemyndigheten, samt et økt fokus hos foreldre og foresatte på barnas tilstedeværelse på den digitale arenaen. Det er også grunn til å rette oppmerksomheten mot teknologiselskapenes ansvar.

Det bør også rettes tiltak inn mot utøvere av digitale seksuelle overgrep. Mange av de som begår overgrep, uttrykker et stort ønske om, og behov for, hjelp. Sist, men ikke minst, må politiet få de nødvendige ressursene for å etterforske saker og å straffeforfølge utøvere av digitale seksuelle overgrep.

Fakta om rapporten

Rapporten er et samarbeid mellom NKVTS og NOVA, og ble initiert og finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.

Resultatene bygger på dommer fra rettssaker; kvalitative intervjuer med utøvere av digitale seksuelle overgrep, profesjonelle som jobber med utøvere av digitale seksuelle overgrep og pårørende til barn som utviser skadelig seksuell atferd; spørreskjemadata fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), spørreskjemadata fra undersøkelsen Ung i Oslo 2021; og en kunnskapsoppsummering om konsekvenser av bildebaserte seksuelle overgrep.

Kilde

Hellevik, P., Kruse, A.E., Dullum, J.V., Frøyland, L.R., Skar, A.M.S., Andersen, L.C., Helseth, H., Frafjord, O.S.G., Haugen, L.E.A., & Øverlien, C. (2023). Digitale seksuelle overgrep mot barn og unge – gjerningspersoner og fornærmede. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2023).

Les hele rapporten på www.nkvts.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *