Vi lever i en tid hvor alt digitaliseres. I dette innlegget skal vi se litt nærmere på hva dette har å si for digital kompetanse og kunnskapshåndtering. Hvilken rolle spiller biblioteket i befolkningens digitale kompetanse?
Bibliotekets rolle i veiledning mot digital kompetanse er viktig. Staten hadde allerede i 2016 kommet med flere kunngjøringer som nevnte folkebibliotekene og deres rolle i utviklingen av befolkningens digitale kompetanse (Røgler, J. & Gundersen, A. (2016), s.50). Det hender at noen faller utenfor og ikke klarer å henge seg på i den digitale utviklingen, og da er det bra at staten og biblioteket har funnet en ordning for dette (St. meld. 27 (2015-2016) s. 31).
Dagens ungdom vokser opp i en mye mer digital verden enn deres foreldre gjorde når de vokste opp, og de unge vil vokse opp med et annerledes kompetansenivå. For eksempel ved introduksjon og utviklingen av datamaskiner og iPad i skole har det blitt mye lettere for lærere å plukke opp hva enkelte elever sliter med, og det gjør det mulig for dem å få tilrettelagt undervisning som støtter opp under deres kunnskapsbehov (Krokan, A (2017). s. 94)
Biblioteket er en uformell arena, og det er nettopp dette som gjør bibliotekene viktige i forhold til digital kompetanse (Røgler, J. & Gundersen, A. (2016),s.50). I bibliotekene har man hatt en arena som har vært tilrettelagt for læring og gjort kunnskap tilgjengelig for befolkningen. Jeg vil påstå at det er lettere å be om hjelp til digitale problemer i på en uformell arena.
Det å gjøre noe av bibliotekets innhold tilgjengelig digitalt tilrettelegger for en økt digital deltagelse ved bruk av e-bøker og aviser på nett eller annet digitalt innhold (s.52). Dette vil hjelpe befolkningen å se nytten av digital kompetanse for eget bruk. Det er viktig i dagens samfunn, og det er det ingen tvil om. Befolkningens digitale kompetanse må tas vare på og utvikles, dette er en rolle folkebibliotekene er med på å spille. Bibliotekene spiller derfor en viktig rolle i å lære befolkningen hvordan man navigerer og bruker digitale verktøy.
I en stadig mer digital hverdag er det ikke vanskelig å tenke seg til at behovet for en økt digital kompetanse kom allerede i 2016. Siden da har det skjedd flere endringer og utviklinger på det digitale feltet og behovet for digital kompetanse vil trolig fortsette å øke i de kommende årene.
Navn:
Mari Halle & Ragnhild Sofie Heill
Litteraturliste:
Krokan, Arne. (2017). Digital læring. I Lars Thomas Dyrhaug (red.). Teknologien endrer samfunnet. Oslo: Fagbokforlaget. (s. 87-96).
Røgler, J. & Gundersen, A. (2016). Digital deltakelse og kompetanse –utvikling av folkebibliotek gjennom et nasjonalt program. Bok og bibliotek, 83(5),(s.50-53).
St. meld 27 (2015-2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet