Av: Andreas Anker og Marius Gustavsen Paulsen

Å ha en god modell for informasjonssøkeprosessen kan gjøre det lettere å finne ut av hva som trengs av hjelp fra bibliotekaren, og bestemme seg for hvordan den hjelpen skal ta form. Med utgangspunkt i Kuhlthaus ISP (information search process) modell kan vi ta en empirisk og systematisk tilnærming til hvor vi som bibliotekarer skal legge inn innsatsen for å sikre en best mulig søkeopplevelse og gi best mulig resultat for søkeren.

Kuhlthaus modell består av 6 (eller 7), der steg 3 Exploration og steg 4 Formulation blir beskrevet som de mest kritiske. Exploration stadiet i modellen, som handler om å få en bred oversikt over temaet man har valgt, kan assosieres med en del negative følelser. Thomas skriver at «Feelings of confusion are typical…» (Thomas, 2011, s. 39) og Kulthaus selv skriver at “Exploration is considered the most difficult stage in the ISP…” (2020).  Videre ser vi at steg 4 som handler om å finne en vinkel eller en formulering å jobbe videre med, blir av Kuhlthau sett på som «the most important task in the ISP» (Thomas, 2011, s. 39). Forskningen viser altså at steg 3 er den vanskeligste delen og at steg 4 er den viktigste delen. Men hvordan kan vi oversette dette til praktisk læring eller informasjonskompetanse? I teksten til Bystrøm, Bøyum og Gullbekk skriver de om tverrfaglighet i praksis på biblioteker på høyere utdanning og hvordan økt deltagelse fra bibliotekaren kan føre til økt informasjonskompetanse blant brukerne. I forbindelse med utvikling av informasjonskompetanse skriver de at «Deltakelse kan innebære å bidra til å formulere problemstillinger, identifisere faglig forankrede informasjonsbehov eller vurdere informasjonsressurser og kilder som er relevant…» (Bystrøm, 2017, s. 124).

Økt informasjonskompetanse kan tenkes å gjøre steg 3 og 4 i prosessen lettere for den informasjonssøkende og er et godt sted for bibliotekaren å legge ned innsats. Hvis man i større grad er kjent med hvordan navigere blant informasjonen blir kanskje de negative følelsene mindre fremtredende samtidig vil en god formulering føre til en helhetlig bedre oppgave.  

Litteraturliste

Byström, K., Bøyum, I., Gullbekk, E. (2017). Kapittel 6: Et helt nytt ‘mindset? Informasjonskompetanse og tverrfaglighet i bibliotekenes undervisningsoppdrag. I Anderson, A., Fagerlid, C., Larsen, H., Straume, I. S. (Red.), Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring (S.121-146). Cappelen akademisk

Kuhlthau, C.C. (2020,23.09). Information Search Process. Rutgers school of communication and information, The State University of New Jersey. Hentet fra: https://wp.comminfo.rutgers.edu/ckuhlthau/information-search-process/?fbclid=IwAR3ge56yvat0uXa8V_by0tgZexKiB5npGSha9oXvEJ10Viw1St6s-bV-Wes (Lenker til en ekstern side.)

Thomas, N. P., Sherry R. Crow., Lori L. Franklin. (2011). Information Literacy and Information Skills Instruction: Applying Research to Practice in the 21st Century School Library, 3rd Edition Libraries Unlimited.