Av Nina Cicilie Holden og Kari Norheim Skjønsberg
Ifølge Pihl (2018, s. 27) viser forskning «at bruk av skolebibliotek kan spiller en avgjørende rolle i utviklingen av leseglede og en kultur for lesing.» En skolebibliotekar kan gjennom formidling nå ut til mange av elevene ved en skole, og som igjen vil føre til økt leseglede hos barn. Elevene kan bli oppmerksomme på og interessert i bøker, sjangre eller forfatterskap som de i utgangspunktet ikke har kjennskap til.
Samarbeid mellom lærere og skolebibliotekaren er essensielt for å få et velfungerende skolebibliotek, og er et initiativ som bør komme fra skolens ledelse (Malmberg, 2014, s. 41). Lærerens og skolebibliotekarens ulike kompetanse kan utfylle hverandre gjennom et godt samarbeid. Lærere har kompetanse om den formelle leseopplæringen, læreplanens mål og hen kjenner sine elever og deres behov. Skolebibliotekaren har blant annet kunnskap om boksamlingen, litteraturformidling, digital kompetanse samt kildekritikk. Som litteraturformidler kan skolebibliotekaren gi et uvurderlig bidrag til elevenes leseopplæring. Pihl (2018) hevder at når lærer og skolebibliotekar samarbeider, forenes to tradisjoner som er knyttet til lesing; den formelle leseopplæringen og den frivillige lesingen.
Er leseglede og leseengasjement viktig for å bli en god leser? Forskning viser en klar sammenheng mellom leseprestasjoner og positive holdninger til lesing. I den første PISA-undersøkelsen (internasjonal leseundersøkelse), fant man en klar sammenheng mellom positive holdninger og leseprestasjoner. I samtlige OECD-land var elevenes engasjement i lesing den enkeltvariabelen som korrelerte høyest med leseprestasjoner (Roe, 2012, s. 104).
Skolebibliotekarens kunnskap om og formidling av litteratur er svært viktige bidrag på veien for at elevene skal utvikle leseglede og bli gode lesere. Leseengasjement fremmer læring, men lesing av bøker har også en verdi i seg selv. Litteraturen engasjerer hele mennesket, følelser og tanker, og utvider erkjennelsen, og er en viktig grunn til at skolen bør bidra til å gi alle barn gode leseopplevelser (Pihl, 2018, s. 25).
Referanser
Malmberg, S. (2014). Verktyg och metodik för skolbibliotekets pedagogiska verksamhet. I S.
Malmberg & T. Graner (Red.), Bibliotekarien som medpedagog. Eller: Varför sitter det ingen i lånedisken. (s. 39-65). Lund: BTJ Förlag.
Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I L. H. Hjellup (red.), A. Håland, J. Pihl, & A. Svingen, Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. (s. 21.47). Oslo: CAPPELEN DAMM A/S.
Roe, A. (2012). Ungdom og lesing – Hva forteller nasjonale og internasjonale leseprøver? I A.-M. Bjorvand, & E. S. Tønnessen (red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
En kommentar om “Skolebibliotekets rolle i leseopplæringen”
Tiril Theresa Myklebost og Jan Christian Smedstad
Blogg-innlegget «Skolebibliotekets rolle i leseropplæringen» peker på en utmerket måte på funksjoner et godt skolebibliotek kan ha i opplæringen av barn og unge. Blogg-innlegget kunne kanskje betont sterkere det Joron Pihl nevner som en svært viktig funksjon ved et godt skolebibliotek, nemlig den å være sosialt utjevnende (Pihl 2018, s.31). Hun nevner spesielt elevens mulighet til å lese selvvalgt bok innenfor skolens tidsrammer som et pedagogisk virkemiddel for sosial utjevning.