Hvordan skolebibliotek påvirker informasjonskompetanse

Av Vilde Frøise Hofseth og Silje Bentsen Sveen

I 2006 ble det i Kunnskapsløftet lagt mye fokus på digitale ferdigheter som en viktig del av opplæringen gjennom grunnskolen (Søvik, 2014, s.102). Til tross for dette har elever et lavere informasjonskompetanse-nivå enn ventet, spesielt i en digital nåtid med en aldersgruppe som er svært aktiv online. Men hvordan kan vi sørge for at elevene har kompetansen til å finne informasjonen de ser etter, både digitalt og fysisk via kilder som biblioteket? Må skolebiblioteket selv ta en mer aktiv rolle? 

Det er mye som gjør at mange skolebiblioteker ikke fungerer optimalt. Bibliotekene er ofte ikke godt nok integrert i undervisningen, noe som gjør at elevene sitter igjen uten viktige erfaringer og kunnskaper. Hvilken effekt har dette på elevene? I følge Søvik så har elever i 9-10 klasse lav informasjonskompetanse, noe som tyder på at de aldri har fått noe god opplæring i bruken av bibliotek, informasjonssøking og kildekritikk. Elevene vet ofte ikke hvorfor de må søke. Der eldre elever har muligheten for å navigere seg rundt på skolebibliotekene med tilstrekkelig opplæring og informasjon, er det viktig å lede de yngre elevene hvert steg av prosessen for å være sikre på at informasjonen de finner er korrekt (Søvik, 2014).

Det er mye som kan gjøres for å forbedre skolebibliotekene, og et tettere samarbeid mellom bibliotekarene og lærerne er kanskje blant det viktigste. Gode skolebibliotek har bibliotekarer med fagkompetanse som kan veilede elevene og gi dem tilgang til informasjon og kompetanse til å bruke biblioteket til sine formål. I følge Malmberg er det rektor som har ansvaret for å legge til rette for å integrere bibliotekarene i undervisningen i større grad, og det er viktig at bibliotekarene deltar i denne undervisningen mer aktivt fra skolestart. Det er viktig at lærerne ser på bibliotekarene som pedagogiske partnere, og det er viktig at elevene ikke bare lærer hvordan de bruker biblioteket, men også informasjonssøking og kildekritikk, og hvorfor vi gjør det.  (Malmberg, 2014; Pihl, 2018)

Kilder:

Søvik, M.B. (2014). Practices of ambiguity: becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of Information Literacy, December 1 2014. 101-118.

http://web.b.ebscohost.com.ezproxy.hioa.no/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=2&sid=c5a14789-eeeb-429c-b206-a13de1480c01%40sessionmgr101 (Lenker til en ekstern side.)

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. Hjellup, L.K (Red.) Skolebiblioteket : læring og leseglede i grunnskolen (s.21-47). Cappelen Damm akademisk.

Malmberg, S. (2014) Del B: Verktyg och metodik för skolbibliotekets pedagogiska verksamhet. Malmberg, S & Graner, T (Red.) Bibliotekarien som medpedagog : eller: Varför sitter det ingen i lånedisken? (s. 39-65). BTJ Forlag.

En kommentar om “Hvordan skolebibliotek påvirker informasjonskompetanse

  1. Innlegget deres tar opp aktuelle temaer om grunnskoleelevers manglende informasjonskompetanse. Dere stiller gode spørsmål og henviser til relevante kilder. Skoleledelsens ansvar og læreres syn på bibliotekarens rolle er viktige poeng. Vi kunne ønsket oss å høre hva dere tenker rundt spørsmålet om hvorvidt skolebiblioteket selv bør ta en mer aktiv rolle, og i så fall hvordan dere tenker at dette bør foregå.

    Hilsen Pål Felix Fossum og Janne Elèn Bjørlo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *