Skrevet av Neha Singh og Anna – Maria Hovde Losvar

Skoleåret i 2020 ble oppstarten for den nye fagfornyelsen, hvilket legger vekt på dybdelæring og bedre forståelse (Kunnskapsdepartementet, 2016). Her vil da kildekritikk bli en sentral kompetanse elevene må mestre for å kunne ta et dypdykk i litteratur for å oppnå dybdelæring. 

En bibliotekar fra en norsk videregående skole skrev i et blogginnlegg med tittelen Skolebibliotekaren som aktiv samarebidspartner i fagfornyelsen, at behovet for samarbeid mellom lærer og bibliotekar har blitt større på grunn av fagfornyelsen, hvor samarbeidet kan bidra positivt til elevers læring, og styrke dem som kritisk tenkende medborgere i et demokratisk samfunn (Hagen, 2020). 

Studier viser at et problem skolebibliotekene ofte møter på er at deres kompetanse ikke blir brukt til fulle. Grunnen til at dette kan oppstå er i mange tilfeller dårlig samarbeid mellom lærer og bibliotekar, hvor hvilke kompetanser skolebibliotekaren faktisk sitter inne med ikke alltid blir kjent for lærerne, deriblant kildekritikk (Gärdén, 2010). 

Johannessen (2017) understreker opptil flere ganger viktigheten av kildekritikk og hvordan dette er en ferdighet som melder seg inn allerede i søkefasen ved et informasjonsbehov. Under elevers arbeid med oppgaver utdelt på skolen må de vurdere kildens troverdighet. Dette er uhyrlig viktig å kunne siden det er en enorm informasjonsmengde å orientere seg rundt både på internett og i bøkenes verden (Johannessen, 2017). Det er ikke bare i oppgaver elevene må navigere i forskjellige kilder, men også i hverdagen. Såkalte “fakenews” sirkler på eksempelvis sosiale medier, og her trenger de kompetansen til å skille falske fra ekte nyheter (Sundin, Hansson, Wisselgren, 2018).

I en undervisning om kildekritikk er det vesentlig at faglærer og bibliotekar samarbeider, der både søkeprosesser, bruk av kilder, og kildekritikk er fokuset av økten(e). I Sverige ble det gjort en studie der elevene skulle arbeide med en oppgave og i den forbindelse vurdere kildene de brukte. Resultatet var varierende, hvilket igjen understreker viktigheten av å bedre kompetanse om kildekritikk (Sundin, Francke og Limberg, 2011).

Med andre ord er samarbeid mellom lærer og bibliotekar viktig for å oppnå høy kompetanse om kildekritikk, og det er en nødvendig ferdighet å kunne i hverdagen så vel som skolen.

Litteraturliste:

Hagen, I. S. (17.04.2020). Skolebibliotekaren som aktiv samarbeidspartner i fagfornyelsen. Et rom med innsikt. Hentet fra: https://etrommedinnsikt.wordpress.com/2020/04/17/skolebibliotekaren-som-aktiv-samarbeidspartner-i-fagfornyelsen/ (Lenker til en ekstern side.)

Johannessen, H. (2017). Teaching Source Criticism to Students in Higher Education: A Practical Approach. Elsevier Inc.

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse – en fornyelse av kunnskapsløftet(Meld. St 28(2015-2016)). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/ (Lenker til en ekstern side.)

Sundin, O., Francke, H. og Limberg, L. (2011). Practicing Information Literacy in the classroom. Policies, Instructions, and Grading. I Dansk Bibliotekforskning, 7(2/3). s.7-17.

Sundin, O., Hansson, J. & Wisselgren, P. (2018). Den pedagogiska bibliotekarien : Från källkritik till källtillit. BTJ förlag.