Av Ulrikke Skarstad og Sivert Rostgaard Kise
I dagens informasjonssamfunn er viktig å lære opp ungdom i god kildekritikk. I grunnskolen er formålet med skolebibliotekene i stor grad å fremme leseglede. I videregående skole kan og bør skolebibliotekarer bidra til at elever klarer å finne gode kilder og vurdere flere opp mot hverandre. I dette blogginnlegget skal vi vise til noen eksempler for hvordan bibliotekaren kan bidra med kildekritikk i undervisningen.
Malmberg (2014) fokuserer på hva som er viktig for å oppnå et godt samarbeid med lærere. Hun mener det bør være en pedagogisk enighet mellom skoleledelsen, bibliotekar og lærer og hvordan man ønsker å jobbe sammen. Ledelsen vil dermed gi biblioteket legitimitet i kollegiet (s. 39). Dette vil skape en rød tråd gjennom det pedagogiske arbeidet ved biblioteket og man vil også fremstå samlet overfor elever. Det bør være en tydelig arbeidsfordeling og tydelig krav til hva som forventes av henholdsvis bibliotekarer og lærere.
Når bibliotekaren tas med på møter i kollegiet vil dette vise at ledelsen mener biblioteket er viktig i ord og handling vil integrere biblioteket. Biblioteket kan og bør integreres i lokale læreplaner. For å bli en del av skolehverdagen bør bibliotekarene være fleksible og ha forskjellige inngang er til samarbeide med forskjellige lærere (s. 44) og ikke minst etterstrebe sosiale kontakter i kollegiet, både gjennom kaffepauser (s. 42) og gjennom møter i faglig sammenheng. Samtidig må ledelsen legge til rette for at bibliotekarer og lærere kan samarbeide og få utnyttet den kunnskapen de har til å gjøre den jobben som kreves for å lære kildekritikk.
Grundig opplæring gjør elever i større grad i stand til å vurdere kilder kritisk. Dette vises gjennom en undersøkelse ved en videregående skole (Grefsgård, 2019). I et undervisningsopplegg om kildekritikk testet på 250 elever i en videregående skole lærte elevene hvilke trekk som kan si noe om en kildes troverdighet. Blant disse var forfatterens tilhørighet, publikasjonssted og hvilken organisasjon som publiserte kilden. Etter 6 ukers kurs skrev elevene leserbrev og viste da til mer pålitelige kilder og reflekterte rundt sin egen kildebruk i større grad enn kontrollgruppen. Forskerne som stod bak rapporten mente at kildekritikk bør bli en integrert del av undervisningen. Dette viser igjen til at lærere og bibliotekarer må samarbeide.
Kilder:
Malmberg, S. & Graner, T. (2014). Bibliotekarien som medpedagog : eller: Varför sitter det ingen i lånedisken? Lund: BTJ Forlag.
Grefsgård, U. (2019). Hvordan kan elever bli flinkere på kildekritikk? Hentet fra: https://forskning.no/partner-skole-og-utdanning-universitetet-i-oslo/hvordan-kan-elever-bli-flinkere-pa-kildekritikk/1348173
2 kommentarer om “BIBLIOTEKARENS BIDRAG I VIDEREGÅENDE SKOLE”
Vi syntes dere har en god innledning og en rød tråd gjennom hele innlegget. Det er veldig fint at dere starter med et fokus på kildekritikk, forklarer hva som skal til i samarbeidet mellom bibliotekar og skole for å få til dette og deretter henviser til undersøkelser som tar opp kildekritikken i videregående skole i slutten. Et spennende tema og lærerikt innlegg!
Veldig fint at dere innleder mer forskjellen mellom skolebibliotek i grunnskolen og i videregående. Det trekker linjer fra tidligere tema til pensum for denne uken, noe som gir en flyt i teksten. Kildene er gode, og det fungerer godt at dere begynner med en teoretisk del og konkluderer med en faktisk undersøkelse. Dette gir teksten tyngde. Godt og velskrevet innlegg!