Informasjonssøkeprosessen under korona – hvilken innflytelse har hjemmestudier på studenters læring?

Av: Holm Holmsen og Albin Engman

Kuhlthaus ISP beskriver elevers informasjonssøkeprosess fra start til slutt, men tar utgangspunkt i at prosessen foregår i anslutning til et bibliotek, eller i overført betydning i et tradisjonelt studiemiljø, der elevene har tilgang til veiledere, i form av lærere og bibliotekarer.

Riktig nok har vi de siste månedene hatt tilgang på alt av pensum og hatt spørretimer og seminarer, men det virker unektelig at noe har gått tapt. Informasjonen virker å i mye større grad gå bare en vei, samspillet mellom lærere og studenter så vel som medstudenter har blitt svekket. Birgitta Hansson (2009, s. 163) skriver: “Genom att studenterna kommunicerar individuella tankar, idéer och kunskaper förstärks mottagandet av kunskaper”.

Kuhlthau skriver på sin nettside om det tilsynelatende “paradokset” (vår formulering) i at den tilgangen på kunnskap som ny informasjonsteknologi, spesielt i form av internett, gjør tilgjengelig, ikke hjelper på en informasjonssøkers usikkerhet. Kanskje snarere tvert imot (Kuhltau, 2018). Og det kan begge undertegnede skrive under på. Det å skulle utforske ukjent og krevende stoff uten medstudenter i samme båt har vist seg å være vanskeligere enn man kanskje skulle tro. 

For sånn var det faktisk på akkurat i dette tilfellet: frem til vi torsdagen før denne oppgaven skulle leveres satt begge forfatterne fast mellom steg 2 og 3 i Kuhlthaus modell: usikre på hvilket tema vi skulle velge, og litt overveldet av mengden stoff vi kunne finne om emnet, både på pensum og forøvrig på internett. Så møttes vi, pjatta i en times tid om emnet, og plutselig hadde vi alt mye klarere for oss og var i gang med oppgaven. Vi klarte mye lettere å formulere hvilke informasjonsbehov i hadde, og hvilke kilder som var fornuftige å bruke.Her hadde vi altså på hver vår kant kjørt fullstendig fast i den nedovergående kurve Kuhlthau kaller for “Level of Uncertainty”, forvirret og helt uten håp om å nå intervensjonssonen.

 Alt i alt kom det for så vidt noe godt ut av situasjonen: det satt både emnet og viktigheten av å ha en samarbeidspartner i perspektiv. 

Litteratur

Hansson, B. (2009). Handledning: Ett biblioteksperspektiv. I B. Hansson & A. Lyngfelt (Red.), Pedagogiskt arbete i teori og praktik: Om bibliotekens roll för studenters och doktoranders lärande (s.155-176). Lund: BTJ förlag.

Kuhltau, C. (2018). “Longitudinal Evidence of the Influence of the ISP on Information Workers.” Rutgers School of Communication and Information. Hentet 24.9 fra http://wp.comminfo.rutgers.edu/ckuhlthau/information-search-process/ (Lenker til en ekstern side.)    

En kommentar om “Informasjonssøkeprosessen under korona – hvilken innflytelse har hjemmestudier på studenters læring?

  1. Dere har skrevet et fint innlegg om informasjonssøkeprosessen under Korona. Måten dere har belyst hvordan samspillet mellom medstudenter, samt mellom lærere og elever blir annerledes når ting skjer digitalt, kontra i et mer “tradisjonelt læringsmiljø” i klasserom og med mulighet for mer direkte kommunikasjon og samarbeid, er veldig interessant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *