Skrevet av: Erik Silkoset og Jonas Tufte Østvold

I fagfornyelsen og de nye læreplanene i skolen fra høsten 2020 legges det et økt fokus på å “gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative” (Kunnskapsdepartementet, 2019), gjennom praktisk arbeid, kritisk tenkning, digital kompetanse og tverrfaglighet. Skolebiblioteket og -bibliotekaren kan være med på å legge til rette for slikt arbeid og læring gjennom aktiv formidling og veiledning. Veiledningsrollen kan beskrives som en dialog og et åpent møte, tilpasset situasjonen og forutsetningene til fokuspersonen eller -gruppa som veiledes (Hansen, 2017, s. 68-72), hvor det legges til rette for at fokuspersonen selv kan oppdage svarene de leter etter og gjøres bevisst på mål og verdier (Tveiten, 2019, s. 47). Bibliotekaren som veileder kan fungere som stillasbygger og bidra til at elevene selv kan nå et høyere kunnskapsnivå og en økt informasjonskompetanse (Wittek, 2014, s. 137-139), gjennom faglig forankret, strukturert og pedagogisk arbeid (Tveiten, 2019, s. 28).

Veiledning i informasjonskompetanse kan fungere som et eksempel. Gjennom dette kan vi som bibliotekarer bidra til at elevene utvikler nødvendig kompetanse i blant annet informasjonssøking og kildekritikk, som nevnt i fagfornyelsens mål. For å aktivisere elevene i innholdet kan vi som veiledere anvende ulike veiledningsstrategier (Hansen, 2017, s. 71-72), som kan hjelpe fokuspersonene til å forstå både konkrete svar og å oppnå en mer grunnleggende forståelse for informasjonssøkeprosessen. For eksempel kan vi gjennom coaching oppmuntre til kritisk refleksjon, ved guiding kan vi beskrive prosedyrene bak oppgaveløsning og gjennom forklaring kan vi gjøre rede for faglige begreper og metoder. På den måten kan vi gjennom veiledningen i sin helhet bidra til bevisstgjøring, refleksjon og kritisk tenkning. 

Skolebibliotekar ved Elvebakken videregående skole Ingrid Svennevik Hagen beskriver et utstrakt samarbeid mellom skolebibliotekar, lærer og elever i forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen, som svært positivt og lærerikt (Hagen, 2020). Hvis vi som bibliotekarer klarer å fremheve og bruke den unike fagkompetansen vi har, vil vi gjennom veiledning kunne spille en sentral rolle i tverrfaglig og kritisk tenkning, læring og utvikling, både i og utenfor biblioteket. 

Kilder

Hagen, I.S. (2020, 17. april). Skolebibliotekaren som aktiv samarbeidspartner i fagfornyelsen. Et rom med innsikt. https://etrommedinnsikt.wordpress.com/2020/04/17/skolebibliotekaren-som-aktiv-samarbeidspartner-i-fagfornyelsen/

Hansen, J.J. (2017). En teoretisk tilgang til biblioteksdidaktik. I C. Laskie (red.), Biblioteksdidaktik. Hans Reitzels Forlag. 

Kunnskapsdepartementet. (2019, 18. november). Nye læreplaner skal gi elevene tid til mer fordypning. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-lareplaner-skal-gi-elevene-tid-til-mer-fordypning/id2678138/?expand=factbox2678142

Tveiten, S. (2019). Veiledning – mer enn ord (5. utg.). Fagbokforlaget.  

Wittek, L. (2014). Sosiokulturelle tilnærminger til læring. I J.H. Stray & L. Wittek (red.), Pedagogikk – en grunnbok. Cappelen Damm akademisk