Av Dag Rune Henriksen Nordhus, Tiril Sandved Berg

Når jeg vokste opp på starten av 90 tallet så var internett og datamaskiner noe de voksne drev på med, kunne hende vi spilte et dataspill eller to. Men å være på internett var noe farlig og utrygt, noe som de voksne hadde tilgang til.

Om vi ville lære noe så måte vi spørre voksne om hva ting var, eller hvordan ting ble gjort. Eller lese oss opp i bøker eller lignende.
Vi måtte kunne vite hva ting var og huske det til neste gang; nå til dags lærer man seg bare hvor man finner ting, vi har jo tilgang til internett over alt, på alle slags mulige apparater, så hvorfor huske noe som vi bare kan finne fram når vi trenger det?

Nå er det blitt helt annerledes den «nye digitale måten» barn tilnærmer seg kunnskap på er noe Krokan omtaler varmt; «Det er viktigere å vite hvor og hvordan vi kan finne fakta om et forhold enn det er å huske disse faktaene.» (Krokan, 2017, s. 91).  Skriver han.
Dette er en kontrast til hvordan jeg arbeidet som elev på skolen, for 15 år siden. Den digitale utviklingen har skjedd raskt, og nye innovative læringstjenester blomstrer frem på nettet, med algoritmer som skal kunne tilpasse læring for hver enkelt basert på resultater fra tidligere oppgaver.

Dette er en annen verden enn hva jeg er kjent med, en verden hvor det «tradisjonelle klasserommet» (Krokan, 2017, s. 92), som Krokan kaller det, mister mer og mer fotfeste, i fordel for det nye nettsamfunnet. Digital undervisning for min generasjon var VHS filmer med ulike temaer fra natur, historie, religion og mye mer. Som for eksempel «Det var en gang et menneske» (Braillé, 1978), der de tok for seg alt fra Marco Polo sine reiser til evolusjonen til menneske og mye mer.

Digital undervisning er et nytt begrep som generasjonene etter meg kommer til å ha stor kjennskap til.
Dette er en annen verden enn hva jeg er kjent med, en verden hvor det «tradisjonelle klasserommet» (Krokan, 2017, s. 92), som Krokan kaller det, mister mer og mer fotfeste, i fordel for det nye nettsamfunnet. Digital undervisning for min generasjon var VHS filmer med ulike temaer fra natur, historie, religion og mye mer. Som for eksempel «Det var en gang et menneske» (Braillé, 1978), der de tok for seg alt fra Marco Polo sine reiser til evolusjonen til menneske og mye mer.

Ved at man ikke bare lærer på skolen, men i hjemmet og hvor enn du har mulighet til å søke opp kilder på nett. Tilgangen til internett gjør at vi kan lære oss hva som helst, fra språk til instrumenter, lage mat og bygge ting.

Dette åpner også for at det ikke bare er lærere og skolebøkene som kan lære bort og vite ting. Problemet med nettsamfunnet, kan bli å skille mellom gode og dårlige kilder til læring, men med den raske utvikling som har vært frem til i dag, så har jeg tro på en fremtid med tilpasset læringstjenester på nett.

Blir da en så viktig å lære vekk kritisk tenking, så man ikke sluker alt man ser på internett uten å kilde sjekke, og tenke at ting kan faktisk ha mer enn en side.

Litteraturliste

Braillé, A. (Regissør). (1978). Det var en gang [Tegnefilm]. Frankrike: Procidis

Krokan, A. (2017). Digital Læring. I A. Rolstadås, A. Krokan & L. T. Dyrhaug (Red.), Teknologien endrer samfunnet (s.87-96). Bergen: Fagbokforlaget