Skrevet av Ingrid Sekkelsten og Cathrine Mosvold
I boka Biblioteksdidaktik fra 2017 presenteres vi for Jens Jørgen Hansens biblioteksdidaktiske trekant. Dette er en trekantmodell som strekker seg mellom kulturen, borgeren og bibliotekformidleren i et forsøk på å illustrere biblioteksdidaktikkens plass i bibliotekrommet. Hvis vi tenker på kultur i et bredt sosiologisk perspektiv hvor kultur “rummer alle sider af et folks fælles liv: religion, kunst, videnskap, politik, mad, sprog, transportmidler, mode, indretning, osv.” (Hansen, 2017, s. 54), kan dette kobles til bibliotekets samfunnsoppdrag om å opplyse og utdanne, kjent fra Folkebiblioteksloven.
Folkebibliotekslovens formålsparagraf sier at “folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet” (Folkebibliotekloven, 1986, §1). Måten paragrafen er formulert på forteller oss at opplysning og utdanning her også går inn under kulturell virksomhet, slik som i Hansens teori.
Trekanten legger hovedfokus på kultur som bibliotekets kjerne, og dermed kulturbegrepet (nevnt ovenfor) i sentrum for bibliotekets kjerneoppgave (Hansen, 2017, s. 54). Som vi ser i vedlagt figur, samles borgeren og bibliotekformidleren seg i kulturen – og det er her didaktikken, mer spesifikt biblioteksdidaktikken, gjør seg gjeldende og blir relevant. I tillegg viser figuren at alt dette skjer i rommet hvor biblioteksarbeidet foregår (Hansen, 2017, s. 53). Dette kan forstås som bibliotekets fysiske, digitale og mobile rom (Hansen, 2017, s. 61).
Figur 1. Den bibliotekdidaktiske trekant (Hansen, 2017, s. 54)
Didaktikk kan defineres som læren om hvordan man lærer bort (Sjøberg, 2020). Hvis man ser biblioteksdidaktikken fra et undervisningsperspektiv, kan det forstås som at “nogen underviser og tilrettelægger læring om noget for nogen” (Hansen, 2017, s. 53). I biblioteket kan dette i praksis være en bibliotekar som underviser og tilrettelegger for læring for bibliotekets brukere, altså landets borgere.
Avslutningsvis argumenterer Hansen at en bibliotekar som har kunnskap om læren om undervisning og læring, altså didaktikk, vil ha økt profesjonalitet. Han konkluderer med at didaktikk er viktig i biblioteket fordi det skaper rom for utvikling i bibliotekets nåværende formidlende og pedagogiske arbeid som er tilpasningsdyktig det moderne bibliotek (Hansen, 2017, s. 76).
Litteraturliste:
Folkebibliotekloven. (1986). Lov om folkebibliotek. (LOV-1985-12-20-108). Hentet fra https://lovdata.no/lov/1985-12-20-108 (Links to an external site.)
Hansen, J. J. (2017). En teoretisk tilgang til biblioteksdidaktik. I C. Laskie (Red.), Biblioteksdidaktik (1. utg., s. 49-79). Hans Reitzels forlag.
Sjøberg, Svein: didaktikk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. september 2020 fra https://snl.no/didaktikk
2 kommentarer om “Hvordan er didaktikk relevant i biblioteket?”
Hei! Dere gjør en veldig grundig jobb med å forklare innholdet i den bibliotekdidaktiske trekanten. Illustrasjonen dere har med er også fin, og bidrar til å gjøre det dere skriver om mer konkret. Vi savner kanskje at dere går litt mer inn på praktisk undervisningsplanlegging, ikke bare det teoretiske. Alt i alt et godt blogginnlegg, med god flyt i teksten.
Karen Margrethe Mikkelsen og Jørgen Hernholm
Interessant overskrift som vekker interesse for tema.Teksten fremstår som akademisk, rett på sak, og har god flyt mellom avsnittene (særlig de to første). Det er til tider noen hakk i setningsoppbyggingen, samt i oppbygningen av oppgaven i seg selv – det kunne f.eks. vært lurt å definere begreper tidligere i teksten enn i nest siste avsnitt. Kildebruken er god, uten at den bryter teksten for mye opp