Av: Henriette Weidemann & Simonn S. Doupovec
«Nasjonalbiblioteket vil støtte tiltak som utvikler metoder for digital formidling.»(Kulturdepartementet. Kunnskapsdepartementet, 2019, s.21). Ofte innebærer dette skreddersydde plattformer med innhold laget internt eller på kommisjon. De siste tiårene har internetts demokratisering av distribusjon medført en eksplosjon av amatør og profesjonelt produserte medier innen alle interessefelt og disipliner. Det vil her legges frem et forslag på hvordan vi mest effektivt kan utnytte disse ressursene med tanke på folkeopplysning.
Dette nye medielandskapet tar mange former, video, tekst, lyd og interaktive læringsressurser. Men det er kun tekst og interaktive læringsressurser, gjennom steder som Wikipedia, SNL, w3 og duolingo, som har en kvalitetssikret informasjonsstrøm. SNL, duolingo og w3 er av den typen kilde som blir skrevet og kvalitetssikret internt eller på kommisjon. Wikipedia har en demokratiserte modell for kvalitetssikring og produksjon. I tillegg anvendes et system der brukere kan være med på å kvalitetssikre informasjonen som blir distribuert. En vil komme høyere innen kvalitetssikringssystemet ettersom hvor mye informasjon en har kvalitetssikret, og antall andre som anerkjenner det en har kvalitetssikret.
Å ha et utvidet tilbud kanaler og medier informasjon kan komme i, gjør informasjonen mer tilgjengelig ved at det blir lettere for brukeren å velge medier og informasjon som passer deres foretrukne didaktiske metode. Statiske medier som tekst, video og lyd passer for dem som ønsker en mer behavioristisk læringsform (Brandmo, 2014 s. 114-117). Sider som tilbyr informasjon og oppfordrer til individuell utforskning av informasjonen sees som mer kognitivistiske (Brandmo, 2014 s. 117-120). Informasjonsalderens demokratisering av formidlingen medfører en utvidelse av læringsfellesskapet og oppfordrer til aktiv deltagelse og samspill, som vil være stimulerende for de som foretrekker sosiokulturell læring (Brandmo, 2014 s.122-123).
Om det hadde vært mulig å skape et system som tar for seg begge modellene og et bredere medielandskap vil det være en enorm ressurs for folkeopplysningen. Siden systemet ville tatt allerede eksisterende medier i bruk ville en kunne samlet informasjon egnet mange ulike brukere med et lavere budsjett.
Litteraturliste:
Brandmo, L. W. (2014). Ulike tilnærminger til læring. I J. H. Stray, Pedagogikk (s. 683). Cappelen Damn akademisk.
Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet. (2019). Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 – Rom for demokrati og dannelse (V-1013 B). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-bibliotekstrategi-2020-2023—rom-for-demokrati-og-dannelse/id2667015/ (Links to an external site.)