av Elin Hammer Tveito og Rebekka Nordrik Reed

Ifølge Folkebibliotekloven er bibliotekenes hovedansvar å «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet» (1986, §1). De har altså et viktig undervisningsoppdrag, noe som også kjennetegner UH-bibliotekenes virksomhet. Folkebibliotekenes undervisningsoppdrag består ifølge Hansen (2017, s.54) av kulturformidling, mens UH-bibliotekene har et særlig ansvar for undervisning i informasjonskompetanse og kildeorientering (Bøyum et al., 2017, s.127).

Med dette oppdraget oppstår behovet for en egen bibliotekdidaktikk som kan veilede, utvikle og kvalifisere bibliotekarenes arbeid (Hansen, 2017, s.49). Didaktikken er et viktig hjelpemiddel i undervisningsplanleggingen. Hansen presenterer flere rammeverk for bibliotekers undervisningsvirksomhet, og nevner en rekke didaktiske elementer som må tas hensyn til i undervisningsplanleggingen (s.68). Disse elementene kan inndeles i betingelses- og beslutningskategorier. Førstnevnte består av forutsetninger og rammefaktorer for undervisningen: Hvem er de lærende, hvor skal undervisningen foregå, og hvilke midler har man tilgang på? Sistnevnte angår beslutninger som må tas i forhold til målsettinger, innhold, metodikk og medier.

Liknende elementer ligger til grunn for Booths USER-modell (2011, s.93-101), som bibliotekarer kan bruke til å planlegge et undervisningsopplegg. Modellen er spesifikt utviklet for å hjelpe bibliotekarene med å holde kontakt med brukerbasen som stadig forventer mer personaliserte informasjonstjenester – derav modellens navn (s.94). Modellen består av fire stadier og åtte trinn for å utvikle effektive læringstilbud. Første stadium – Understand – handler om å forstå undervisningssituasjonen (s.95). Her identifiseres problemet som skal løses, og det Hansen omtaler som betingelseskategoriene analyseres. Neste stadium kaller Booth Structure (s.95-96). Her defineres beslutningskategorier som mål, ønsket utbytte, og metoder for å involvere de lærende. Tredje stadium – Engage – handler om å utforme undervisningsstoffet ved å produsere læringsmateriale og gjennomføre undervisningen (s.96). Avslutningsvis, i Reflect-stadiet, vurderes det hvorvidt målene er nådd og eventuelle forbedringspotensialer (s.96).

USER-modellen er en av flere didaktiske modeller utviklet på bibliotekfeltet. Slike modeller er, som Hansen påpeker, viktige for å støtte og forme bibliotekarens undervisningspraksis.

Litteraturliste:

Booth, C. (2011). Reflective teaching, effective learning: instructional literacy for library educators. American Library Association.

Bøyum, I., Gullbekk, E. & Bystöm, K. (2017). «Et helt nytt ‘mindset'»? : informasjonskompetanse og tverrfaglighet i bibliotekenes undervisningsoppdrag. I Anderson, A., Fagerlid, C., Larsen, H. & Straume, I. S. (Red.), Det åpne biblioteket (s. 121-146). Cappelen Damm Akademisk.

Folkebibliotekloven. (1986). Lov om folkebibliotek (LOV-1985-12-20-108). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 (Lenker til en ekstern side.)

Hansen, J. J. (2017). En teoretisk tilgang til biblioteksdidaktik. I Laskie, C. (Red.), Biblioteksdidaktik (s.49-79). Hans Reitzel.