Av Elli Susann Borge og Ine Sofie Lodsby 

Informasjonskompetanse (IK) er “kunnskaper, ferdigheter eller forståelser folk behøver for å finne frem til, evaluere eller ta i bruk informasjon” (Bøyum et al., 2017, s. 124). Det finnes ulike syn på hvordan IK utvikles, læres og/eller reproduseres, og dette fører til ulike fremgangsmåter for bibliotekarene (Bøyum et al., 2017). Oberg (2017) har sammenlignet ulike modeller for å utvikle IK brukt i grunnskolen, med modeller brukt i UH-bibliotekene. Hun har trukket frem fem komponenter som går igjen som god praksis ved undervisning i IK. I neste avsnitt ser vi på de fem punktene.  

Det første Oberg viser til er at IK blir betraktet som en prosess med vekt på samtale og diskusjon.  Denne prosessen skal være fleksibel og skal legge til rette for interaksjon og refleksjon blant elevene (Oberg, 2017). For det andre er IK også en integrert prosess, der det læres i konteksten av et fagområde. Pilerot forklarer at utviklingen av IK for «ingenjörsstudenter inte är det samma som utvecklandet av IK för sjuksköterskestudenter» (Pilerot, 2018, s. 82). For det tredje må bibliotekarer og lærere jobbe sammen for å lære bort IK. Viktige komponenter er koordinering, samarbeid, tverrfaglig undervisning og tverrfaglighet i lærerplanen (Oberg, 2017).  Ingvaldsen reflekterer i sin tekst over at i tillegg til tett samarbeid mellom bibliotekar og lærere, så er det viktig at bibliotekets rolle er forankret i skoleledelsen (Ingvaldsen, 2017). Den fjerde komponenten beskriver at man må ta hensyn til elevens tidligere kunnskap og erfaringer, og være bevisst på hvordan elevene opplever søkeprosessen. Da kan man gi støtte og råd når usikkerhet oppstår (Oberg, 2017). Den femte og siste komponenten til IK er at eleven skal kunne reflektere over deres egen læringsprosess (Oberg, 2017). Når de har gjennomgått et stoff, skal eleven kunne evaluere læringsutbyttet sitt og kildebruken sin gjennom dialog med bibliotekarer eller andre fagfolk innenfor deres felt (Ingvaldsen, 2016). 

Et IK-opplegg bør diskutere alle disse komponentene, for å kunne gi et godt grunnlag for å videreføre kunnskap om IK, og for å kunne bruke det på en god måte. 

Kilder:  

Bøyum, I., Gullbekk, E. & Byström, K. (2017). Et helt nytt ‘mindset’»?: Informasjonskompetanse og tverrfaglighet i bibliotekenes undervisningsoppdrag. I A. Anderson, C. Fagerlid, H. Larsen & I. S. Straume (Red.), Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring (s. 121-146). Cappelen Damm Akademisk.  

Ingvaldsen, S. (2017). The School Library in Media and Information Literacy Education. I S. Ingvaldsen & D. Oberg (Red.), Media and Information Literacy in Higher Education. Educating the Educators (s. 176). Elsevier Science & Technology. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1016/B978-0-08-100630-6.00004-7 (Lenker til en ekstern side.)  

Oberg, D. (2017). Convergences of and for Media and Information Literacy Instruction in Higher Education. I S. Ingvaldsen & D. Oberg (Red.), Media and information literacy in higher education : educating the educators (s. 1-12). Elsevier Ltd. https://doi.org/10.1016/B978-0-08-100630-6.00001-1 (Lenker til en ekstern side.)  

Pilerot, O. (2018). Vad vi talar om när vi talar om MIK och informationskompetens IU. Carlsson (Red.), Medie- och informationskunnighet (MIK) i den digitala tidsåldern – En demokratifråga. Kartläggning, analys, reflektioner (s. 81-83). Nordicom, Göteborgs universitet.