Bibliotekaren som synergisk kraft mellom informasjonskompetansen og studenten.

Av Tiril Theresa Myklebost og Jan Christian Smedstad

Ifølge Bøyum, Gullbekk og Bystrøm, peker begrepet informasjonskompetanse på «Kunnskaper, ferdigheter eller forståelser folk behøver for å finne frem til, evaluere eller ta i bruk informasjon» (Bøyum et al. 2017, s.124).

Hvor aktiv rolle en bibliotekar har i en gitt sammenheng, vil variere blant annet med utdannelsesnivået hen jobber med, kulturen på lærestedet, studentens kunnskaper, erfaringer og arbeidsinnsats, og samarbeidet mellom studentens lærer og bibliotekaren på lærestedet.

Bøyum, Gullbekk og Bystrøm viser i sin artikkel «Et helt nytt «mindset»? Informasjonskompetanse og tverrfaglighet i bibliotekenes undervisningsoppdrag» til fire ulike tilnærminger til dette samarbeidet. Tilnærmingene peker blant annet på graden av delaktighet fra bibliotekarens side.

Vi har valgt å fokusere på den tilnærmingen artikkelen kaller «Den støttende tilnærmingen». Det er fordi den etter vårt syn og slik vi forstår den, er en god metode for læring i det at bibliotekaren møter studentens behov på det punktet der studenten selv er i stand til å ta over sin egen læringsprosess. Vi mener å se en parallell til dette i Vygotskijs teori om «Sonen for nærmeste utvikling» (Wittek og Brandbo 2014, s.125).

I den støttende tilnærmingen står ikke instruksjonen i sentrum, som i den Teknisk- orienterte tilnærmingen. Studenten blir i større grad stimulert til å tenke kritisk over sin egen læring. Kulthau er inne på de samme tankene i sin modell for informasjonsadferd når hun sier at det handler om å «instill in students a sense of the process of learning from a variety of sources of information» (Oberg 2017, s.3).

De som skal undervise i informasjonssøking må altså tilrettelegge slik at søkerne, uavhengig av ståsted i livet, reflekterer over egne følelser, tanker og handlinger gjennom hele læreprosessen, særlig med henblikk på forståelse av egen læringsprosess og egen akkumulert kunnskap (Oberg 2017, s.3-4).

Denne tilnærmingen er nyttig i det at den skaper læring for studenten, som underveis lærer å tenke kritisk rundt kildene.

Litteraturliste

Bøyum, I., Gullbekk, E., Bystrøm, K. (2017). Et helt nytt «mindset»? Informasjonskompetanse og tverrfaglighet i bibliotekenes undervisningsoppdrag. I A. Anderson, C. Fagerlid, H. Larsen, I.S. Straume (Red.). Det åpne biblioteket (s.121-146), Cappelen Damm akademisk

Oberg, D. (2017): Convergences of and for Media and Information Literacy Instruction in Higher Education. I S.Ingvaldsen, D.Oberg (Red.). Media and Information Literacy in higher education: educating the educators (s.1-12), Chandos publishing.

Wittek, L og Brandbu, C (2014): Ulike tilnærminger til læring: et historisk riss. I J. S. Heldal, Wittek, L. (Red.). Pedagogikk: en grunnbok (s.113-132). Cappelen Damm akademisk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *