Av: Anita Isabell Dahl og Emmanuelle Katiuscia Pereira Lopes

Temaet for dette blogginnlegget er valgt ut ifra tema fra pensum uke 42 -2020. Practising Information literacy in The classroom (Sundin et al., 2011), som omhandler en undersøkelse i svenske ungdomskoler om utfordringer med å lære informasjonskompetanse. 

Å ha informasjonskompetanse innebærer blant annet å kunne navigere i informasjonsflyten, finne det man leter etter, og å kunne bruke søkeverktøyene, vurdere kilder og kvaliteten på informasjonen de finner, samt å kunne bruke informasjonen. Informasjonskompetanse er ikke en del av pensum i denne skolen, og de ser på hvordan dette utfordrer utviklingen med stadig økende digital informasjonsflyt.

Vi vil i den forbindelse komme inn på mennesker med dysleksi, bibliotekangst og informasjonsfattigdom, som kan ha ekstra behov for veiledning i forhold til informasjon. I Theories of informationbeavior (Fisher, 2005, s. 235) leser vi om at en del mennesker har bibliotekangst, de er redde for å spørre om hjelp eller for å benytte seg av søkemuligheter ved biblioteket, de føler seg utilstrekkelige og flaue, og de er redde for å bli ansett som mindre begavet. Det å lære unge kompetanse på god søke-kunnskap, gir en trygghet – og mestringsfølelse. Om man også øker fokus på egen personlighet og søkeradferd, vil dette kunne gi bedre forståelse av en selv, i relasjon til informasjonsflyten.  vi leste noe om hvordan vår personlighet påvirker måten vi henter informasjon på i «Five personality dimensions and their influence on information behaviour» (Heinstrøm, 2003).

 Det forskes på, og utvikles søkemotorer for mennesker med dysleksi, hvor det blant annet legges inn de vanligste skrivefeilene, og søkemotoren tolker disse, og kommer med de beste forslagene. Å vite noe om dette vil kanskje trygge mennesker med dysleksi og andre lese – og skrivevansker, til å tørre å bruke systemene både bedre og oftere. I artikkelen Searching databases without query-building aids: implications for dyslexic users, (Berget & Sandnes, 2015) skrives det om forskning som er gjort på dette området.

Konklusjonen er at det er større behov for å ha informasjonskompetanse som en del av pensum. Unge mennesker i dag har stor kunnskap om sosiale medier, men liten kunnskap om det å lagre og gjenfinne informasjon på en god måte. Når dette er framtidens lagrings og gjenfinningsmetoder, burde det satses på framtidige brukere og de som skal forvalte denne informasjonen.

Referanser

Berget, G. & Sandnes F.E. (2015). Searching databases without query-building aids: implications for dyslexic users. Information research, VOL. 20(NO 4, Desember). Hentet september 2020, from http://informationr.net/ir/20-4/paper689.html#.X3Tk8WgzaUk

Heinstrøm, J. (2003, 10). Five personality dimensions and their influence on information behaviour. Information research, vol. 9, no 1. Hentet september 2020, from http://informationr.net/ir/9-1/paper165.html

Sundin, O., Francke, H., & Limberg, L. (2011). Practicing information literacy in the classroom. Dansk biblioteksforening, 7(2/3).Hentet september 2020. doi: https://doi.org/10.7146/danbibfor.v7i2/3.97375