Av: Bjørnar Johnsen og Stian Thorpe Engebretsen
Carol C. Kuhlthau utviklet noe hun kalte for “Kuhlthau’s information search process model” eller ISP. Den er empirisk bevist, har sju stadier og er basert på teorier om læring. ISP skildrer kognitive og følelsesladde stadier som folk opplever når de leter etter og evaluerer informasjon (Case, 2016, s. 152). Bibliotekaren kan bistå studenter i de forskjellige stadiene i søkeprosessen. Kuhlthau definerer dette som Zones of intervention (Thomas, 2011, s. 53).
De forskjellige stadiene kan forstås som tre hoveddeler:
Task Initiation, Topic Selection, Topic Exploration
Studentene utfører et søk og kan oppleve korte perioder med angst og usikkerhet. Deretter velger de en problemstilling eller et tema å utforske. Da kan studentene oppleve en følelse av optimisme. Studentene vil så oppleve en følelse av forvirring som følge av at de må ta til seg informasjon som kan komme i konflikt med tidligere forståelse og ideer. Dermed kan de begynne å tvile på tilstrekkeligheten til informasjonsressursene sine og egen evne til å fullføre oppdraget. Her legger bibliotekaren til rette for bibliotekets samling og hvilke ressurser studentene kan bruke i sine søk. bibliotekarens rolle i disse stadiene går fra organisatorisk til enkel veiledning.
Focus Formulation
Studentene lager en foreløpig konklusjon og får en forståelse om temaet. Kuhlthau regner dette stadiet som viktigst, siden fokuset bestemmer relevansen for informasjonen videre. Studenter med klar forståelse av hvor de er i søkeprosessen får en økt interesse for temaet.
Her henviser bibliotekaren til relevante kilder om tema, hjelper med formuleringen og studentens usikkerhet (s. 52).
Resource Collection, Presentation, Assessment
Studentene samler inn og organiserer informasjonen. Videre ser de sammenhengen mellom de ulike tankene om temaet, og jobber med å presentere stoffet. Bibliotekaren gir råd og hjelper studentene til å reflektere over kildene og utfallet av søkeprosessen (s. 53).
Etter søket kan studentene føle tilfredsstillelse eller skuffelse, som ifølge Kuhlthau avhenger av studentenes evne til å utforme et personlig preg på prosjektet.
Litteraturliste:
Case, Donald O. (2016) Looking for information: s survey of research on information seeking, needs and behavior (4.utg.). Bingley: Emerald.
Thomas, N. P. (2011) Information literacy and information skills : applying research to practice in the 21st century school library (3.utg.). Santa Barbara, Calif.: Libraries Unlimited.
3 kommentarer om “Informasjonssøkeprosessen; Kuhlthaus modell og bibliotekarens rolle”
En oversiktlig presentasjon av hvordan Kulthaus modell over informasjonssøkeprosessen kan bli forstått, spesielt fordi dere har samlet de syv delene i tre hoveddeler. Dette gjør at innlegget ikke blir unødig oppstykket, da en inndeling på syv deler fort kunne blitt mer rotete, og mer en liste enn en presentasjon.
Teksten flyter godt, er presis og er lett forståelig. Stadiene i ISP-modellen er presentert på en oversiktlig måte og dere nevner bibliotekarens viktige rolle i ISP. Samtidig trekkes det frem at stadiet «Focus formulation» regnes som viktigst hvor bibliotekaren kan påvirke «Zone of intervention» for å hjelpe med relevante kilder, gode formuleringer og emosjonell støtte til studenten.
Av Kari Norheim Skjønsberg og Nelly Delia Lanz Ramirez fra «Kommentar gruppe 28 uke 40 (kommentar til uke 39)».
Til: Bjørnar Johnsen og Stian Thorpe Engebretsen blogginnlegg
Intressant text!Vidare på detta tema skriver Thomas att Kuhltaus observerade att exploration stadiet var svårt för många studenter,detta för att de blandar ihop stadiet med collection stadiet vilket leder till att de samlar in för mycket info.Bibliotekarien kan då hjälpa till med att läsa och reflektera över informationen och sedan göra en lista över relevanta ämnen som studenterna kan ta med sig vidare.