Av Tirill Gjetrang og Agnes Hamida Fosse

Vi kan ikke komme unna at lesing og læring går hånd i hånd. I ukens tema skal vi diskutere hvilken rolle skolebibliotekaren har i leseopplæring og leselyst i grunnskolen og hvorvidt politikken i dag undergraver viktigheten av skolebiblioteket som en institusjon. Vi har vektlagt barneskolen i dette innlegget da det er stor forskjell på informasjonsbehov mellom denne delen av grunnskolen og ungdomsskolen.

Da Opplæringslovutvalget fremmet forslag til ny opplæringslov i 2019 ble det møtt med sterke reaksjoner. Forslaget gikk ut på å erstatte formuleringen skolebibliotek med bibliotek. Argumentet for dette var å åpne for lokale løsninger, som samarbeid med folkebibliotek. Aktører som Aksjon skolebibliotek mente at særkompetansen i skolebibliotek måtte vernes om, da de mener at skolebiblioteket er hjertet og kjernevirksomheten i skolen (Aksjon Skolebibliotek, 2020).

Dette underbygges av forskeren Joron Pihl i boken  Skolebiblioteket : læring og leseglede i grunnskolen skole der klasserommene blir betegnet som en “front stage” i forskningslitteratur, imens skolebiblioteket blir betegnet som en “back stage”. Beskrivelsene blir brukt for å formidle hvordan skolebibliotekene en uformell læringsarena i kontrast til klasserommet som er formell. Det er viktig at barn og ungdom føler at de kan være i et miljø der de slipper å føle at alt skal evalueres, og at man kan delta i en arena som promoterer leselyst og personlig utvikling på en uformell måte  (Pihl, 2018, s.27).

En elev som ikke føler mestring når hen leser Et dukkehjem, kan likevel kose seg med et Donald-blad. Skolebibliotekarer har både kompetanse til å hjelpe med arbeidskrav, og å fremme lystlesing. De har en særkompetanse som man ikke kan finne i folkebiblioteker, de har også en spesiell rolle der de kan samarbeide med lærere, uten å selv være lærer. De fremmer leseglede og -kompetanse, har kunnskap om læreplaner og kritisk tenkning. Det som gjør skolebibliotek til et sted som er verdt å verne om er nettopp tosidigheten i det — det er en fritidsarena og en faglig arena. Det åpner opp for at elever både skal kunne ha et trygt sted å oppholde seg, et sted de kan fokusere på interessene sine, og et sted med høy faglig kompetanse. 

Referanseliste:

Aksjon Skolebibliotek, (16.06.2020) Farvel til skolebiblioteket? Nytt lovforslag svekker elevenes læringsmiljø. Utdanningsnytt. Hentet fra: https://www.utdanningsnytt.no/skolebibliotek/farvel-til-skolebiblioteket-nytt-lovforslag-svekker-elevenes-laeringsmiljo/246442?fbclid=IwAR3NtbiMO8mV9wqRVUGmQBwFX8TSPAm8IWzDp6XHfiO3zD_zByqjzFzg_D4 (Lenker til en ekstern side.) 7.10.2020

Pihl J. 2018. Skolebiblioteket i framtidens skole. Hjellup, L. H. (Red.). Skolebiblioteket : læring og leseglede i grunnskolen. S.1-47. Oslo: Cappelen Damm akademisk.