Av: Isabel Bakkland og Thorbjørn Helin

I takt med økende mengde av og tilgang til informasjon og den mengden som vi omgir oss med i dag,  gjøres det stadig flere undersøkelser som prøver å kartlegge i hvilken grad unge er kildekritiske. Alarmklokkene har allerede begynt å gå på UiT Norges arktiske universitet, der de har sett på nasjonale undersøkelser og kommet fram til at «kun sju prosent av norske 15-åringer kan gjøre en god og begrunnet vurdering av en nettside som kilde» (Moe, 2020). Mange tenker at ungdommer er gode på data, men det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom ferdigheter på spill, kommunikasjon og sosiale medier, og utøvelse av god kildekritikk. De har derfor utviklet kurset «iKomp i VGS», for å øke elevenes informasjonskompetanse (ibid). Samtidig er viktigheten av kritisk tenkning også uttalt i den nye læreplanen for VGS (Utdanningsdirektoratet, 2020). Men på dette punktet trenger altså ikke lærerne å stå helt alene for å snu trenden, for de kan ha gode allierte i skolebibliotekene. 

Et av bibliotekarens primære oppgaver er å drive med informasjonskompetanse, søking og kildekritikk. Det skal være en forsikring i at infoen eller kildene som bibliotekaren finner til sine brukere er relevant og kunnskapssikret. Derfor er bibliotekarer svært fornuftige verktøy å ha med i en slik kildekritisk verktøykasse, da dette er en stor del av deres hverdagslige arbeid. 

Olof Sundin sammens med sine kolleger, basert på sin feltrapport om kildekritikk på to videregående skoler, fant ut at kontroll, balanse og multiplikasjon i forhold til kredibilitet var noe svært essensielt for elevenes bedømmelse. Et eksempel Sundin bruker er Wikipedia, som elevene endte opp med å stille seg kritisk til da det var for mange anonyme forfattere som de kunne ha kontroll på (Sundin, Francke, Limberg, 2011, s. 15). 

Skolebibliotekaren Ingrid Svennevig Hagen skriver om et samarbeid med lærere tilknyttet kurs i kildekritikk på Elvebakken vgs. I kurset legger hun vekt på hvorfor kildekritikk er så viktig i vår tid, da i forhold til falske nyheter og viktigheten av søken og vurderingen når det kommer til fagoppgaver (Hagen, 2020). 

Basert på Sundin og Hagen sitt arbeid har de vist at gjennom veiledning, kursing og oppfølging fra bibliotekarer fører til økt kritisk tenkning og evaluering av kilder blant elever på videregående. 

KILDER:

• Moe, T.H. (2020, 17. juni) Slik skal ungdom bli kildekritiske og takle dagens informasjonsvirkelighet. Hentet fra: https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=683937

• Utdanningsdirektoratet (2020) Læreplanverket: Kritisk tenkning og etisk bevissthet. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/
  
• Sundin, O. Francke, H. Limberg, L. (2011, 24. Oktober) Practicing Information Literacy in the Classroom: Policies, Instructions and Grading. Dansk Biblioteksforening, 7(2/3), 7-17. https://doi.org/10.7146/danbibfor.v7i2/3.97375 (Lenker til en ekstern side.) 
  
• Hagen, I.S. (2019, 15. November). Kildekritikk i samfunnsfag [Blogginnlegg]. Hentet fra https://etrommedinnsikt.wordpress.com/2019/11/15/kildekritikk-i-samfunnsfag/ (Lenker til en ekstern side.)