I renhetens tjeneste: Kjøkkenkluter i Norge 1860 og 1940

Ingun Grimstad Klepp

Disktrasan på svensk, eller kjøkkenkluten på norsk, er en hardtarbeidende, mistrodd, misbrukt og oversett tjener i de tusen hjem. Å gjøre rent er, som vi har lært av Mary Douglas, å fjerne det som ikke hører
hjemme.1 Det vi bruker for å fjerne det som er på feil sted blir tilgriset. Ikke uten grunn at tørkerullen og engangskluter er populære. I dette kapittelet skal kluten løftes opp i forskningens lys. Jeg spør: Hvordan
har kjøkkenkluten bidratt til hevingen av standarder og praksis for renslighet i Norge? For å svare på det må jeg trekke inn hva vi vet om kjøkkenkluten og dens kulturhistorie.

Klikk her for å lese resten av kapittelet og se boka (kriterium.se).

Responsible Fashion: How do we make our ideas a reality?

Symposium hosted by Instituto Maragoni, London

24th November 2021, 9:30 am – 4:30 pm GMT

This online symposium offers a space to propose and discuss radical new ways to envisage fashion and how these may be implemented.

About this event

The pandemic has provided space to step back and to reflect, to ask questions about the meaning, value and potential of fashion in a post-Covid world. How can the industry move forward in a responsible way? How must it change? What does responsible fashion really mean? What is it that we actually want to sustain? We know the problems, so let’s find solutions.

We will present our work with wool during the symposium.

Click here to see the recordings from the event (researchiml.com).

Samtaler om reparasjon med Ingun Grimstad Klepp

Broderi: Merethe Winger. Fotografi: Tone Skårdal Tobiasson

Bærum Frivilligsentral – tirsdag 2.11.2021 kl. 18.00-20.00

Påmelding til kontoret (Bærum frivilligsentral) med sms til 979 49 356.

Tirsdag 2. november kl 18-20 kommer Ingun Grimstad Klepp til oss for å snakke om reparasjon, både helt praktisk om ulike teknikker og om historien til de ulike teknikkene og hvorfor det skjer så mye spennende rundt reparasjon i dag. Ingun kan svare på alle de spørsmål dere måtte ha om klær, alt fra historie og miljøbelastning til hvordan man fjerner en flekk, og selvsagt om det å reparere klær. Ingun er professor i klær og bærekraft på SIFO OsloMet. Sammen med Tone Skårdal Tobiassen har hun skrevet mange populære bøker om klær og kleshistorie. Vi håper å få til gode samtaler og friske diskusjoner.

Make the Label Count

Onsdag 13.oktober deltok Ingun Grimstad Klepp på lanseringen av Make the Label Count – en internasjonal koalisjon av organisasjoner som vil sikre at EUs nye merking for bærekraftige klær er troverdig og gyldig. Kampanjen stiller seg kritisk til EU-kommisjonens forslag om å bruke Product Environmental Footprint (PEF), fordi ordningen ikke tar hensyn til viktige miljøaspekter og ikke samsvarer med EUs egne bærekraftsmål. Standarden gir heller ikke et helhetlig bilde av et produkts miljøavtrykk.

Arrangementet ble innledet av Livia Firth, og de andre deltakerne i panelet var Paola Migliorini fra Europakommisjonen og Pascal Morand fra Fédération de la Haute Couture et de la Mode.

Du kan se arrangementet i sin helhet ved å klikke her (youtube)

Fra Make the Label Count
Fra Make the Label Count

Klikk her for å lese mer om kampanjen og hvordan bli en del av den (maketelabelcount.org).

Designprosess: forskningsverktøy for CHANGE

I begynnelsen av september samarbeidet forskerne fra CHANGE med studenter fra Master i Digital Design fra Amsterdam University of Applied Sciences i forbindelse med deres Design Processes Track. Du kan lese om studiet her (masterdigitaldesign.com).

Angella Mackey ledet 48 internasjonale studenter, som i grupper presenterte 12 ulike ideer til forskningsverktøy for feltarbeidet i CHANGE. Formålet med design-sprinten var at studentene skulle starte året med å komme raskt i gang med å utvikle konsepter til reelle designutfordringer. Gjennom sprinten jobbet de med å samle brukerdata, bygge og teste prototyper – på bare 4 dager. Ingun Grimstad Klepp, Vilde Haugrønning, Ingrid Haugsrud og Irene Maldini fra CHANGE deltok gjennom å svare på spørsmål fra studentene, og bidro som jury i utvalget av mest gjennomførbare og mest originale studentidé.

Konseptet Two Peas in a Polaroid ble kåret til «mest gjennomførbare»

Konseptet Momo ble kåret til «mest originale»

I tillegg ga juryen hederlig omtale til disse prosjektene:

BUDDY, for ideen om å bruke taleopptak og automatisk talekommunikasjon med informantene.

GARMOTIONS, for å sette søkelys på rollen følelser spiller i valg av antrekk.