Authors: Ingrid Haugsrud, Ingun Grimstad Klepp & Clara Julia Reich
Clothes are an important part of everyday life. Having the right clothes for the occasion and weather is a strong norm that is crucial to fitting in. Based on wardrobe studies with 9 12-year-old boys and girls, as well as interviews with 22 parents, we have investigated the children’s wardrobe and their efforts to appear properly dressed in their own, peers’ and parents’ eyes. Uniforms are an alternative to current school dress practices that both adults and children are familiar with. Children perceive it as a way to play with other styles, or as a way to create equality. Adults highlight the potential of school uniforms to mitigate commercial pressure. The children emphasized the value of being similarly dressed and showed inventive and fun ways to develop competence around creating equality. To be oneself is to be like one’s peers. Children take active responsibility for creating equality.
Fredag 6. juni, 08.30-10.00 på Litteraturhuset, Oslo
Prosjektet Belong går mot slutten, og vi markerer avslutningen med lansering av bok med resultater fra prosjektet. Til lanseringen har vi invitert de to internasjonalt anerkjente sosiologene Allison Pugh og Vanessa May til å innlede om tilhørighet. Deretter vil bidragsyterne gi smakebiter fra boken.
Prosjektet Belong er finansiert av Norges Forskningsråd. Anita Borch ved SIFO er prosjektleder.
Om boken
For barn og unge er tilhørighet avgjørende, da den former deres identitet, relasjoner og opplevelse av fellesskap i hverdagen. Men behovet for fellesskap og trygghet kan også føre til grensedragning mellom oss og dem og dermed utløse prosesser av inkludering og ekskludering, makt og avmakt, kontinuitet og endring.
Gjennom levende eksempler utforsker denne boken hvordan barn skaper og opplever tilhørighet til jevnaldrende, steder og ting. Første del undersøker hvordan materielle goder påvirker barns sosiale tilhørighet, med eksempler som mat, klær og digitale spill. Andre del ser på hvordan tilhørighet tar form i ulike sosiale arenaer, fra barnebursdager og fotballbanen til mer utfordrende sammenhenger som kriminell aktivitet. Tredje del tar for seg barns tilhørighet fra et profesjonsperspektiv, med innsikter fra sosialarbeidere, helsesykepleiere, lærere og andre yrkesgrupper som spiller en sentral rolle i barns liv.
Boken retter seg primært mot masterstudenter, undervisere og forskere innen barne- og ungdomsfeltet, men vil også være relevant for fagpersoner innen politikk og sivilsamfunn.
Når 9-åringen Lucy går inn i klesskapet i Narnia-bøkene finner hun et snødekt landskap og en fantastisk, men litt skummel verden. Storesøsknene tror henne først ikke når hun forteller om hva hun har oppdaget, men blir overbevist og blir med henne inn. I garderobene vi i BELONG titter inn i finner vi ikke snakkende løver eller onde hekser, men vi finner mye annet spennende. Garderoben blir et utgangspunkt for å få kunnskap om barns liv og hverdag.
Garderobestudier er en forskningsmetode som er SIFO har bidratt sterkt til å utvikle. Hovedformålet er å lære mer om klesforbruk. Metoden brukes nå innenfor flere fag over hele verden. Klespraksis, den måten klær brukes, anskaffes, settes sammen, vaskes, oppbevares og forkastes er daglige praksiser som ofte tas for gitt, og som kan være vanskelige å sette ord på. Ved å ha klærne og alt det andre som er involvert, slik som der klærne oppbevares og stelles i nærheten under intervjuet, kan den som intervjues bli minnet om følelser, erfaringer eller praksiser de kanskje ikke ville husket ellers. Intervjuene handler om et og et plagg og dets historie og hvordan det brukes. Dermed kan vi som forskere senere analysere ulikheter mellom plagg – og ikke bare mellom informanter.
credit: pexels | cottonbro
En 12-årings garderobe er selvsagt annerledes enn en voksens. Barn vokser, klesnormer for barn er ulike enn for voksne, og de anledningene de bruker klær er også andre. Også oppbevaringen kan være annerledes, kanskje mamma låner litt skapplass, kanskje den deles med søsken eller kanskje klærne i hovedsak befinner seg et helt annet sted (som for eksempel gulvet). En 12-årings garderobe kan romme klær for ulike anledninger: skole, sport, nissefest, julaften eller id-feiring. Den kan inneholde klær som er for små, eller for store, som klør eller som er blitt for barnslige. Det kan være klær som er arvet, eller klær som er lånt med eller uten tillatelse fra andre i familien. Hva kan vi lære av å se på disse klærne, og hvorfor gjør vi det i BELONG-prosjektet?
credit: pexels | ketut subiyanto
Klær er viktig for alles selvrespekt og trygghet, og vi er avhengige av dem for å ta del i samfunnet. Klær og utstyr har stor betydning for tilhørighet i barndommen – både i skolehverdagen, på fritiden og i fritidsaktiviteter. Det kan være om konkrete krav til riktige klær og utstyr av praktiske årsaker, som varme klær for skolens utedag om vinteren. Riktig utstyr kan dreie seg både om praktiske og prestasjonsfremmende forhold eller om å ha «riktig» sekk eller jakke. Gode fotballsko kan derfor være viktig både for å skåre mål, og ikke være «bak mål». Garderobestudier bidrar til mer kunnskap om denne bruken – og ved å ta høyde for klærnes materialitet kan vi se klær i et stadig skiftende lys der vi ser sammenhengen mellom praktiske og fysiske og sosiale sider av klærne, eller nyhetsverdi og mote om du vil.
credit: pexels | public domain pictures
På samme måte som tiden står stille i virkeligheten mens Lucy og søsknene er i Narnia, kan også 12-åringens garderobe fungere som en døråpner og øyeblikksbilde av livet slik det for barnet akkurat i det vi møter han eller henne. Forhåpninger, bekymringer og tanker om hvordan det blir på ungdomsskolen, eller barnets forhandlinger med venner og foreldre om klærne og skoene «passer» både funksjonelt og sosialt.
credit: pexels | ketut subiyanto
Gjennom å lære mer om barns hverdagspraksiser og klær kan vi også lære mer hvordan de opplever å høre til og passe inn, og om det er noe som gjør at de ikke opplever dette. Hva er klærnes rolle i det som virkelig er skummelt: å ikke føle man har venner og får være «med».
