KriT på lansering av temanummer!
Plutselig var kritisk tenkning over alt! I kjølvannet av debatten om false facts og konspirasjonsteorier føk kritisk tenkning til topps på agendaen og ble et fokusområde i den reviderte læreplanen. Dette var bakteppet for Acta Didactica Nordens temanummer om Kritisk literacy på fagenes premisser som ble lansert nylig med representanter fra KriT blant publikummerne.
I temanummeret finner vi også de siste publikasjonene fra KriT-prosjektet. Den første av disse, Marthe Berg Andresen Reffhaug, Kirsti Marie Jegstad og Emilia Andersson-Bakkens Visning av kritisk tenkning – fra intensjon til praksisfortelling undersøker lærere i barneskolen sine perspektiver på kritisk tenkning. Hvordan omsetter lærerne teori om kritisk tenkning til praktisk arbeid i klasserommet? Emilia Andersson-Bakken er også førsteforfatter på den andre av KriTs artikler i temanummeret “Men da blir det urettferdig for dem som ikke får!”. Sammen med Sissil Lea Heggernes, Ingvill Krogstad Svanes og Hilde Tørnby undersøker hun hvordan bildebøker kan fungere som utgangspunkt for jobb med kritisk tenkning i en fjerdeklasse.
Lanseringen fant sted på HumSam biblioteket på UiO. Redaktør Tove Stjern Frønes presenterte alle artiklene i temanummeret som spenner over fagfelt som norsk, naturfag, engelsk, samfunnsfag. I sin innledende artikkel ser de fire redaktørene, Tove Stjern Frønes, Jenny W. Folkeryd, Kjetil Børhaug, Martin Krabbe Sillasen på fagene på tvers og gir en oversikt over feltet. De lander på å bruke begrepet kritisk tilnærming som overordnet begrep, som kan innebære både lesing, skriving, kritisk tenking og praksiser i ulike fag. Marlene Ferrer, førsteamanuensis ved OsloMet, var invitert til å gi en kritisk kommentar til temanummeret. Hun skisserte hvordan kritisk tenkning blir omtalt henholdsvis som et sett generiske ferdigheter som kan læres og testes, eller systemkritikk, evnen til å reflektere over rammene og deres forutsetninger. Hun antydet at mange av artiklene var preget av diskursen om kritisk tenking som generiske ferdigheter, mens evnen til systemkritikk kanskje er det vi er ute etter? Videre fremhevet hun at kunnskap og faglig innhold var viktig er for kritisk tenkning, men at dette må bygges gradvis gjennom lekbasert læring og fokus på dannelse. I så måte peker artikkelen om bildebøker ut en retning, ifølge Ferrer, ettersom den diskuterer aktiviteter som tar utgangspunkt i barnas interesser. Jenny W. Folkeryd advarte til slutt mot å se på kritisk tenkning som en sjekkliste. Vi ble sendt ut i kvelden med oppfordringen «Kreativiteten måste skyddas!»