Yrkesfag kan læres mange steder og på mange måter!
Anerkjennelse av kompetanse, det er ikke bare i skolen og lærebedriften yrkesfag læres – og det er slett ikke likt for alle.
Av Hæge Nore
2 år i skole og 2 år i bedrift er så langt hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring i Norge. Den utfordres i dag av modeller med mer bedriftsopplæring, bruk av nettressurser og anerkjennelse av kompetanse ervervet på andre arenaer.
Alle som starter en yrkesfagkarriere starter på et individuelt grunnlag og gjennomfører et individuelt utdanningsløp. Det vil si at den enkeltes interesser og behov preger informasjonsinnhenting fra mange ulike kilder. Kildene kan være brosjyrer, nettsider, diskusjonsfora med venner osv. Kanskje jobber de med interesser på fritida gjennom frivillige organisasjoner, i hjemmet eller sammen med venner. Kanskje har de hatt opphold i utlandet. Kanskje kommer de fra flyktningleirer der de har jobbet i randsonen av et fag. De kan ha erfraringer fra fagutøvelse som skjer på helt andre måter enn her i Norge.
Ulik bakgrunn preger måten elever og lærlinger tilegner seg fagkompetanse på. Dette mangfoldet utfordrer lærere, instruktører og opplæringskontor i tilrettelegging for, og oppfølging av læring. Mangfoldet er også en utfordring for utvikling av yrkesidentitet og yrkesstolthet.
Enkeltindividers vei til fag- og yrkeskompetanse kan vanskelig standardiseres og kvalitetssikres på en måte utdanningssystemet så langt har lagt opp til.
Vi på Kompetansesenteret for yrkesfag ønsker å jobbe sammen med ulike aktører for å utvikle nye praksiser som bygger broer mellom de ulike læringsarenaene og utvikler metoder for å følge opp den enkeltes utvikling mot en yrkeskompetanse for framtida.